Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Melum gård på Modum
Kranglene om bruken av Melumgårdene ( Meðalheimr - mellomgården) ville ingen ende ta ved begynnelsen av 1700-tallet. Rettsprosessene er en gjenganger som kan følges i tingbøkene. For selvsagt dreide det seg om rettigheter til skog, sagbruk og laksefiske.


Av Einar Sørensen

Etter at sagbruksprivilegiene ble innført i 1688 var det få av de sagbrukene som var eid av odelsbønder som fikk lov å skjære tømmer for eksport. I tillegg til skog eide Nordre Melum en slik privilegert sag, og på denne bekkesagen var det lov å skjære 400 bord årlig. Det var ikke mye i forhold til de store sagbrukene ved hovedvassdraget, men på Melum kunne man hente tømmeret i egen skog. Drakampen om gårdene endret seg da sorenskriveren over Eiker, Modum og Sigdal, Gert Falch, kjøpte Nordre Melum i 1734. Nå var det ingen som hadde lyst til å lage bråk med lovens vokter.

Gert Falch kjøpte i 1740 også Søndre Melum og slo gårdene sammen. Han ble dermed eier av en storgård med 7 husmannsplasser, stor skog, bekkesag og mølle.

I følge skattereglene hadde sorenskrivere rett til skattefrihet for gården de bodde på, det vil si skattefriheten var begrenset oppad til en gård av størrelse på 2 skippund mel. Slike mengder naturalier, alternativt oppgitt i smør, huder, fisk etc var et mål for gårdens størrelse, hva gården skulle gitt i landskyld hvis den var et leilendingsbruk; 1 skippund indikerte en stor normalgård. Skattefriheten var en del av sorenskriverens lønn, den øvrige lønnen besto i avgifter (sportler) for forskjellige tjenester. Sorenskriverene ville vært dumme hvis de ikke sikret seg en gård i den riktige størrelse innenfor skattefri grense. Og dumme var de vanligvis ikke. Derfor hendte det ofte at etterfølgeren i embetet overtok gården. Slik oppsto begrepet ”sorenskrivergård”.

Otto Laurenti Darjes: Foto Drammens museumGert Falch lot våningshuset på Nordre Melum bli stående, men bygget en ny stor toetasjes hovedbygning tvers ovenfor. Da han fraflyttet embetet i 1753, solgte han gården til sin etterfølger i embetet, Otto Laurentii Darjes. (Det latinske mellomnavnet er avledet av Lars og forteller at mannen hadde eksamen i latin). Otto Darjes tilhørte den rike kretsen av borgere med forbindelser til Christiania. Da en vennekrets dovnet seg på Bogstad i juledagene 1762, forteller stedets eier, Morten Leuch, at kamerat James Collett moret seg med å ”bygge paa papiir” et nytt hus for den tilstedeværende Darjes. Det var i hvert fall i gang store byggearbeider på Melum. Alt fra sagen gikk til bygging. Falchs hovedbygning ble tilbygget i hver ende så det oppsto en lang toetasjes hovedbygning med 18 innredde værelser i alt. I 1764 giftet Otto Darjes seg med Karen Müller. Det var antagelig til denne begivenhet at den store pokalen fra Nøstetangen ble bestilt som går under navnet ”Bacchuspokalen”, Pokalen er signert den store gravørmester Köhler 1764 (se denne). Pokalen har tilhørt Darjes og var siden i etterkommernes eie. I 1988 kom den til Drammens Museum. Det er bevart i alt 16 pokaler av denne type fra Nøstetangen. Gravyren viser et opptog av mytologiske naturvesener til vinguden Bacchus’ ære. Opptoget går fra Bogstad i Sørkedalen, via Melum og til Buskerud gård. Pokalen avbilder de tre gårdene.

Ved sønde kant av hovedbygningen bygget Darjes et teater, det vil si det var en stor havestue som ble innredet med teaterkulisser og hadde dør ut til et haveanlegg inndelt i rabatter på sørsiden. Teaterkostymene ble senere solgt på auksjon. Det var stor interesse blant denne kretsen mennesker for musikk og teater, og de spilte selv alle roller!

Etter 1769 gikk man i gang med å oppføre enda flere bygninger gården. Til erstatning for en rekke gamle hus ble det bygget en økonomifløy tvers overfor hovedbygningen og en portfløy i vinkel med gjennomkjøring slik av tunet ble innelukket på tre sider. På nordsiden lå store uthusbygninger med fjøs til 36 kyr i en stor åpen hestesko. Midt på det lange tunet ble det satt opp et firkantet vannposthus, nøyaktig som på Fossesholm på Eiker, der Darjes søster Magdalena bodde med sin mann Jørgen von Cappelen.

Nå er disse fløyene borte. Hovedbygningen gjenstår, men teatret er revet for lenge siden. Bare døren fra stuen står igjen i veggen. Ved hjelp av spor kan husets tidligere form rekonstrueres, eller ”bygges paa papiir” som de uttrykte det. Og huset så virkelig ut som ”papirhus”, med panel i hjørnene som ettterlignet stenkvadre slik at huset simulerte en murbygning. Dette var virkelig å ”sample” europeisk arkitektur, og det er godt mulig at vennen James Collett her fungerte som amatørarkitekt.


Den nordre stuen har tapeter som er dekorert i fajansedekor. Her er en liten avbildning av Buskeruds hovedbygning som også kan skimtes på den andre siden av dalen.

Baccuspokalen. Foto: Drammens museum Baccuspoalen. Foto: Drammens museum Baccuspokalen.Foto: Drammens museum

Baccuspokalen.
Foto: Drammens museum



Den lærde juristen og embetsmannen Darjes investerte sitt overskudd i jordegods som ikke ga spesielt god avkastning: Da han kjøpte Eiker hovedkirke ble han ”herre” til kirkegodsets bygselbønder. En liten oppklaring: Jordegods lå til kirkene for å sikre midler til vedlikehold og lønn av prest. Da kronen solgte kirkegodset til private for å fylle den slunkne statskassen etter krigen 1723, fikk de nye eierne kirkegodsets leilendinger med på kjøpet. Slikt kirkegods ble vanligvis ikke ansett som særlig innbringende. De nye kirkeeierne måtte stå for vedlikehold og lønne prest, og de fikk således en prestisjefylt stilling i bygda.

Ved sin død i 1780 hadde Darjes avsatt penger til å bygge et murt gravsted i Haug kirke. Akkurat det ble av ukjente grunner ikke noe av. Vi ser at den moderne embetsmann la bred vekt på å bli husket for ettertiden.

Sønnen Peter Resen Darjes overtok godset i 1790. Etter en tid overtok hans svoger Auen Gregersen som var gift med Karen Johanne Darjes, men mesteparten av godset var nå på andre hender. Så var det sønnen Peter Gregersen som overtok og var eier helt til 1911 da gården kom på auksjon. Modum kommune holdt på å få den, men det var en privatperson A. Mohr Øvergaard som overtok. Etterkommerne eier gården i dag.

Artikkel - info 
Sist endret 15.08.2011 Terje Bautz
Opprettet 19.11.2007 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut