Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
30 stedsnavn i Buskerud

I lista nedenfor med 30 utvalgte stedsnavn fra Buskerud er det tatt sikte på å gi et tverrsnitt av den nesten grenseløse navneskatten i fylket.


Av Audun Knappen

Her kan en se hvordan navnelagerne har tatt i bruk forestillinger fra en rekke områder som botanikk, dagligliv, næringsliv, topografi, tro/overtro, zoologi. Et steds lokalisering kan gjenspeiles i navn, og ferdselens behov kommer også til uttrykk. En ser at navn kan være sammenlikninger eller rene oppkallinger. Og en ser også tydelig hvordan språklige forhold som grammatikk, lydutvikling og tidligere skiftende rettskrivninger har påvirket dagens normerte (godkjente) skrivemåter. Ord skrevet med kursiv er gammelnorske ord.

Arneberg Dette gårdsnavnet fra Øvre Eiker viser hvordan lyder kan omdannes i et ord, enten som følge av at uttalen søker mot enklere lydforbindelser, eller som følge av feil oppfatning av ordets innhold, eller kanskje begge deler. Navnet har i gammelnorsk vært Ormaberg 'ormeberg'. Endringene av m til n skyldes dissimilasjon med b slik Mykleby/Møkleby (Ringerike) er blitt til Nøkleby. Seinere er formen "Ornnebergh" fra 1578 feilaktig blitt knyttet til mannsnavnet Arne fordi Arne er en nyere form av Orn 'ørn'. Det er nok derfor vi i 1593 finner formen "Arnneberg". Noe av samme fenomen ligger nok til grunn for navnet Jensvoll. Der er første ledd egentlig hjalms som er genitiv av hjalmr 'stakk av høy eller korn', samme ord som hjelm.

Baksteval Dette gårdsnavnet fra Kongsberg og Øvre Eiker var i gammelnorsk Bastváll, der første ledd er bast. Her har det en gang vært et sted i skogen der det er blitt felt trær for tilvirking av bast til tauverk. Særlig var lind mye brukt. Stammer, kvist og barkavfall er deretter brent. Brannstedet kaltes váll 'bråte'. Et innskudd av k foran s med påfølgende konsonant (her: t) er ikke uvanlig.

Barskrind I dette gårdsnavnet fra Ål er første ledd barði 'barde, bredd av en elv', en avledning av barð 'bard, kant, rand'. Siste ledd er skrinn 'mager, tørr, ufruktbar', som sikter til jordsmonnet. Gården ligger på åsbardet, og om jorda er god der i dag, så kan betegnelsen skrinn ha passet den gang gården fikk navn. Navnet blir skrevet Barskrind, d i bard er borte, men burde være der. Det samme ordet finnes trolig i vann-navnet Balangen i Kongsberg og gårdsnavnet Kjednbal i Gol. rd blir ofte til tjukk l.

Blefjell ligger dels i Flesberg og dels i Tinn, Telemark. Første ledd Ble- er kanskje det gammelnorske ordet blæja 'klede, duk, laken'. Navnelagerne har vel da tatt utgangspunkt i det første snøfallet om høsten og den siste snøen om våren som har ligget der som ei hvit og nyvasket bleie mot ellers bar mark. En særmelding til hjemmestyrkene på Holtefjell (”gutta på skauen”) vinteren 1944/45 tok utgangspunkt i fenomenet. Meldingen lød: ”Sne som laken”.

By/Bø er et vanlig gårdsnavn som i gammelnorsk var býr/r. Begge er avledet av rota i búa 'bo'. Navnet finnes i Buskerud også i formen Bøen (best.ent.) og i sammensatt form som sisteledd, f.eks. i Aslaksby, Åsbø(-grend). Navn som f.eks. Østby og Vestby kan tyde på at en gammel By-gård (”navnegård”) er blitt delt opp i mindre parter.

Båsheim Dette navnet fra Sigdal er trolig Botnsheimr 'gården i botnen (bunnen)'. Fra gammelt av har botn vært forstått bl.a. som 'den innerste ende av en fjord eller dal'. Båsheim ligger ved Sonerens innerste del (innerst = lengst fra utløpet). Den ytterste del (= nærmest utløpet) blir vanligvis kalt enden.

Deildokk Dette gårdsnavnet fra Rollag er sammensatt av deild 'grenseskille' og dokk 'synkning, grop'. Gårdsnavnet er etter en synkning som har ligget på grensen mellom to eiendommer. I gammel folketro var deildegaster gjenferd av mennesker som i live ulovlig hadde flyttet deild (grensestein).

Efteløt (Kongsberg) Navnet er i gammelnorsk Elptarløyti. Første ledd er trolig genitiv av substantivet elptr '(hunn)svane'. Siste ledd kan være en form av ordet laut 'søkk i terrenget'. En kan tenke seg at første ledd sikter til den svanehals-liknende buktning Lågen gjør på stedet. Laut har også betydningen 'liten dal'. Siden området er helt flatt, må søkket/dalen være selve elvefaret. En annen oppfatning viser til at løyte betyr 'strøk, strekning'. Kan det tenkes at Efteløt betyr 'svanehalsområdet'? Lågen gjør flere markerte svinger over et lengre løp.

Evju er et alminnelig gårdsnavn. Det er i gammelnorsk efja 'evje, bakevje' og brukes dels om et sted der elvevann ved bredden strømmer bakover i forhold til strømretningen, dels om ei grein av ei elv som går inn på lavereliggende mark og danner små tjern eller sjøer som dermed er avhengig av elvas vannstand. Gårdsnavn kan også ha formene Evje/-n.

Foto:Audun Knappen LaagenFotograf: Audun Knappen

Båsheim i Sigdal ligger i botn av Soneren
Foto: Audun Knappen

Lågen betyr vann. Bildet viser
Numedalslågen ved Evjuevja i Flesberg
Foto: Audun Knappen


Fekene
Mange gårdsnavn i Buskerud har som utgangspunktet det gammelnorske substantivet fit. Det betyr 'frodig grasmark, især lavtliggende ved sjø eller elv'. Samme ord er kommunenavnet Fet (Akershus). Navnene kan ha ulike former ettersom de er av ulike grammatiske bøyninger: Fekene (best.flt.), Fekjan (best.flt.), Fekjene (best.flt.), Fekjær (ubest.flt.), Feten (best.ent.), Fetjan (best.flt.), Fetjar (ubest.flt.), Fetjo (dat.flt.) I sammensatte former finnes ordet som sisteledd, f.eks. Aslefet, Bleikfet. Fit kjennes også som appellativ (fellesnavn) fra f.eks. dansarfet 'danseplass på grasvoll'.

Fjerdingstad er et gårdsnavn fra Øvre Eiker. Det var i gammelnorsk Fjarðungsdalr/Fjórðungsdalr. Siste ledd er altså egentlig dal og ikke stad. Dette skiftet har skjedd mellom 1578 da navnet ble skrevet "Fieringsdall" og 1723 da navnet ble skrevet "Fieringstad". En slik overgang fra dal til stad i stedsnavn finnes det flere eksempler på i Norge. Den siste (tjukke) l er blitt borte ved dissimilasjon. Dessuten har d etter s fått hard uttale, t. Navnet skriver seg kanskje fra at stedet var det sted hvor fjerdingens (distriktets) menn samlet seg til stevne. (En fjerding var en firedel av et herad.)

Frogner er både et gårdsnavn og soknenavn i Lier. Det var i gammelnorsk Fraunar som betyr 'grøderik jord' og som er flertall av fraun som betyr 'fråde, skum, saftighet, gjødsel'. Denne spesielle lydovergangen fra aun til ogn har vi også blant annet i substantivet rogn som i gammelnorsk het raun.

Grini er et gårdsnavn fra Røyken. Det var i gammelnorsk Grónvin. Første ledd er grón 'gran, grantre'. Det er en konstruksjon forskerne har gjort fordi det finnes skrevet i formen "i Gronini" ca. 1400. I 1578 var navnet blitt til "Grinnj". Siste ledd vin betyr 'naturlig eng, beite'. Samme ord er kommunenavnet Vinje (Telemark.) I Buskerud finnes det bare som siste ledd i sammensatte navn, som -i Grini, som -e f.eks. i Sire (Sír(u)vin), som -en f.eks. i Gjerpen (Garp-vin) eller som -n f.eks. i Bryn (Brú-vin). I Buskerud-navn med –vin er v alltid bortfalt.

Grøtjorden er et gårdsnavn fra Nore og Uvdal og betyr 'det steinete jordet' fordi første ledd er grjot 'stein'. Dette ordet er et vanlig utgangspunkt for navnsetting. Gjennom århundrene er dette avslitt til ulike former. j er ofte utstøtt, og o omdannet til y el. ø. Vi finner det igjen i en rekke navn fra Buskerud: Groterud, Grytevatnet, Grytnes, Grøsland, Grøsli, Grøt, Grøt(t)erud og Grøto.

Hvam/-men er et alminnelig gårdsavn i Buskerud. Det kommer av hvammr som vanligvis må forstås som en 'kort dal med åpning til én side'. Språkgranskeren Ivar Aasen forklarer ordet også som 'avkrok, dal eller vik som er omgitt av høye bakker', som vel er det samme. Andre skriveformer i Buskerud er Gvam, Gvammen og Kvamen.

Jemtland er et gårdsnavn fra Nore og Uvdal. Karakteristikken jamnt, flatt land passer godt til stedet, men mest trolig er det et oppkallingsnavn etter Jämtland i Sverige. Det finnes flere slike svenske oppkallingsnavn i Buskerud: Båhus, Oddeval og Sverig. Dessuten finnes det andre slike utenlandske navn brukt som stedsnavn i Buskerud, blant andre Amerika, Danmark, Frankrike, Kanada, London, Mexico og Tyskland.

Kastet er et alminnelig gårdsnavn, og sikter gjerne til at det har vært et tømmerkast (tømmervelte) i nærheten. Navnet kan også sikte til en skikk med "å kaste" stein eller kvist i haug til minne om en hendelse. Samme betydning har navnet Verp/Verpe som nettopp betyr 'oppkastet steinhaug' av verpa 'kaste'. Verp er som regel brukt om en haug av steiner og kvister kastet sammen av farende folk på en allfarvei, til vern mot gjengangere, der det har skjedd et drap eller noe annet uhyggelig. Denne stein- og kvistkastingen fortsatte gjerne lenge etter at trua på gjengangere var bleknet.

Kjekstad er et gårdsnavn fra Røyken, og det er vanskelig å tolke. Første ledd kan være kepsir 'trell'. Hvis det er rett, har det seinere funnet sted en lydovergang fra ps til ks. Samme betydning har trolig navnet Treverket, som opprinnelig var þrælverk 'trellearbeid'. Gårdene er kanskje en gang ryddet av en frisatt trell.

Kljådalen i Hemsedal må trolig sees i sammenheng med kljár 'kljå, stein til søkke på garn eller vev'. Kanskje er det tidligere funnet emner til slik stein her?

Kåsa, Kåsin er gårdsnavn fra Øvre Eiker og Nore/Uvdal). De kommer av kOs som er en 'dynge av kvist og bar av felte trær (som brennes til aske for at jorda skal gjødsles av det)'. I Buskerud finnes det også i gårdsnavnene Køse og Køsin. Ordet "bråtebrann" er velkjent for de fleste, men betegnelsen "kossebrann" brukes også om brenning av kvist og hageavfall. I Buskerud finnes det også andre stedsnavn med (omtrent) samme innhold: Brenna og Bråtan/Bråten. Ordet finnes i Buskerud sammensatt i Bekkekåsa.

Ljøtelendet er et fjellskogområde på grensen mellom Nes og Nore/Uvdal. Første ledd er ljótr 'stygg'. Siste ledd er lende 'terreng, område'. Dette terrenget preges av et svært stort antall store og små steiner lagt igjen av isen, veldige furustammer som er gått over ende og delvis råtnet, samt furutrær nesten svarte av "skjegg" (lav).

Fotograf: Audun Knappen Fotograf: Audun Knappen

Det er plukket mye stein (Grjot)ut
av jorda på Grøtjorden
Foto: Audun Knappen

Ljøtelendet i grenseområdet mellom Nes og Nore/Uvdal kombinerer det
stygge med det sjarmerende.
Foto: Audun Knappen

Mebøen er et gårdsnavn fra Flå. Det var i gammelnorsk Miðbær 'midtgården'. Første ledd er mið som er en substantivering av miðr 'midt'. Denne første stavelsen Me- finnes i en rekke andre navn i Buskerud: Medalen, Me(d)garden, Me(d)hus gård, Mefaringen, Meheia og Mejorden. Samme betydning har Mel- i Melby. Mel- er meðal- som betyr 'mellom-'.

er et gårdsnavn fra Flå. Det var i gammelnorsk 'midtgården'. Første ledd er som er en substantivering av 'midt'. Denne første stavelsen Me- finnes i en rekke andre navn i Buskerud: Medalen, Me(d)garden, Me(d)hus gård, Mefaringen, Meheia og Mejorden. Samme betydning har Mel- i Melby. Mel- er som betyr 'mellom-'.

Numedal Dette navnet ble i 1348 skrevet "Naumadal". Det betyr at det som vi i dag kaller Numedals-lågen, hele eller deler av den, kan ha hett Nauma. Hva dette ordet betyr, er ikke fastslått. Det kan være beslektet med det islandske naumur som betyr 'trang', men det kan også være utledet av nau- slik det finnes i naust 'båthus '. For dette ligger det latinske navis 'båt ' til grunn. Dermed kan det i Nauma ligge et minne om Lågen som den viktige ferdselsveien elva en gang var. Elva Namsen het også Nauma i gammel tid.

Pukerud er et alminnelig gårdsnavn i Buskerud. Det var i gammelnorsk Púkaruð. Første ledd kan være púki 'puke, djevel'. Puken var et vanlig østlandsnavn på djevelen, helst i sagn og spøk, og det finnes et sagn om hvordan puken viste en mann hvor han skulle rydde seg gård. Folk kunne gjøre seg moro av at det var puken som ryddet disse gårdene. Da har det vel vært noe djevelsk ved ryddingen? Ordet er fra 1300-tallet kjent som mannstilnavn. Som tilnavn kan púki i stedsnavn også bety 'pengepuger, pengemann'. En tredje forklaring kunne også være 'pukkelrygget', etter svensk puk 'pukkel'.

Rud/Rød er et vanlig gårdsnavn i Buskerud. Det var i gammelnorsk ruð som betyr 'rydning', dvs. at gården er ryddet i utmark. I Buskerud finnes navnet også i formene Rue Ruði (dat.ent.), Rua (best.flt.), Røo (dat.flt). Ofte kan en se skrivemåter som Ruud og Røed. Disse skyldes nok et ønske om, på ett eller annet tidspunkt i historien, å pynte på ordet for at det skulle se "finere" ut. Andre former som vitner om slik rydding, kan være Runningen, Rydningen og Rønningen. Det er navn som er yngre.

Skrim Dette fjellområdet i Kongsberg er trolig et gammelt leifjell, det vil si et fjell som har vært brukt som landemerke for ferdafolk, en naturlig veiviser som viste hvor leia gikk. Navnet må sees i sammenheng med det gammelnorske skrim 'svakt lys' og verbet skrima 'skimte fram, vise seg svakt'. Dette er ord som språkhistorisk er i slekt med skrimsl 'skrømt, spøkelse' og verbet skrimta 'glimte'.

Sløddfjorden (Hol) Første ledd er slødd som er et fiskeredskap. Andre betegnelser er slede/sløe. Ivar Aasen oppgir i sin ordbok fra 1873 at sløda er en slags kube til fiskefangst i elvene. Gårdsnavnet Slevika i Krødsherad var i gammelnorsk SleD_liten_ny
Fotograf: Terje Bautzavík. Første ledd her er det samme fiskeredskapet. Et fiskeredskap finnes også i gårdsnavnet Bermingrud i Øvre Eiker. Første ledd er bermun 'berming, opptrekking av vad slede/sløe', dannet av verbet berma 'dra opp fiskegarn', som igjen er dannet av barm 'buken av et fiskevad'. Gården ligger ved Hoenselva. Også første ledd i kommunenavnet Rollag kan vitne om en fiskemåte.

Sneisene er navn på fire, smale vann liggende på rekke og rad i grenseområdet mellom Lier og Modum. Substantivet sneis betyr 'staur, (strikke-)pinne, spiss nagle', og navnet blir da det som kalles et sammenlikningsnavn.

Tranby er både gårdsnavn og navn på et sokn i Lier. Det var i gammelnorsk Trandabýr og ble 1347 i en genitivsform skrevet "Trandabiar". Siste ledd er býr 'gård'. Første ledd kan være et elvenavn, TrOnd. Dette ordets grunnbetydning er ved substantiv 'noe rundt' og ved verb 'trille, rulle'. Det er i familie med adjektivet trinn. Kanskje dette substantivet ikke er noen elv, men en terrengformasjon? En nabogård heter Hårberg, av hvirfill 'ring, fjelltopp'. Kanskje en skal se disse to gårdsnavnenes opprinnelse i sammenheng. Kan dette 'noe runde' eller 'fjelltoppen' være den høye og avrundete Kraftkollen som ligger like i nærheten, og at Tranby slik er inspirert som Egge er det av fjelleggen i vest?

Østerud er et gårdsnavn i Øvre Eiker. Det var i gammelnorsk Ýztaruð som kan oversettes med ''Ytterste-rud''. Gården må på den tid navnet kom i bruk, ha vært betraktet som den ytterst bebodde gård på Eikerns østside, sett fra hovedbygda. Begrepene øvre-nedre og indre-ytre i stedsnavn har vanligvis utgangspunkt i det gjennomløpende vassdragets fall. Østerud ligger langt inne i det vassdraget som gården ligger ved, i forhold til sentrum i Øvre Eiker, og burde strengt tatt hett ”Innerste-rud”. Dette vassdraget er imidlertid spesielt ved at det er det eneste større på Østlandet, som over en betydelig strekning renner nordover (før det snur østover og renner ut i Drammenselva). Østerud ligger sør for sentrum i bygda, og navnet må sees i sammenheng med at sørover i alminnelighet blir oppfattet som utover (ytre-ytterst).

Kilder:

Hovda, Per: Gamle leifjell. Kart og plan 4, bd. 33. 1973 s.275

Indrebø, Gustav: Norske innsjønamn, bd. II. 1933

Koht, Halvdan: Dyrenamn i rud-gardar. Mål og Minne. 1918 s.27

Nyhus, Per: Da Lågen het Nauma. Langs Lågen. 1992 s.135

Opsata, Lars: Aal bygdesoge, bd. 3. 1968 s.202

Reinton, Lars/Sigurd Reinton: Folk og fortid i Hol, bd. 7. 1979 s.135

Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne. Forord og Indledning.

Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne, bd. 5. 1909

Sandnes, Jørn/Ola Stemshaug: Norsk Stadnamnleksikon, 4. utg. 1997

Såtvedt, Olav: Sandsværs historie, bd.6. 1997 s.227

Venås, Kjell: Norske innsjønamn, bd.IV. 2002 s.101

Du kan finne forklaringer på svært mange stedsnavn i Buskerud i ei bok som kom ut på forlaget Tom & Tom i Vestfossen i 2006. Den heter ”Buskerud rundt. Stedsnavn fra A til Å”.

Artikkel - info 
Sist endret 24.04.2012 Terje Bautz
Opprettet 08.11.2007 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut