Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Bussturer i Lier under annen verdenskrig
Det er en dag i 1944. Bussen til Kristoffer Karlsen skal som vanlig kjøre ut fra Sylling kl 15. Men Kristoffer får ikke startet motoren. Knotten er fuktig og ville ikke brenne.
I fire år har han og andre som kjører yrkes- eller persontransport kommet fram med hjelp av en generator som er montert på kjøretøyet. I disse årene er det mangel og nær sagt alle varer, inkludert bensin. Det er bare biler som utfører livsviktige funksjoner som får tilgang på dette drivstoffet. Grovt forenklet er generatoren en ovn som fyres med ved (knott) eller trekull. En ufullstendig forbrenning avgir gass som blir ledet til forgasseren der den får tilførsel av surstoff og blir eksplosiv. På en tur fra Sylling til Drammen er forbruket om lag en sekk med knott.

Av John W. Jacobsen

Endelig får Kristoffer bussen i gang og kjører ut fra busstasjonen. Som vanlig i disse årene har han mange passasjerer med. Etter å ha kjørt noen hundre meter, får han se en tysk SS-soldat som står midt i veien. I handa holder han en maskinpistol; på brystet blinker det fryktede dødninghodemerket. Kristoffer blir irritert. Den samme soldaten har også stanset bussen på tur opp fra Drammen. Nå blir det vanskelig å ta igjen forsinkelsen. To av passasjerene skal til Asker for å delta i en begravelse. De må rekke toget på Lier stasjon. Kristoffer stopper, og soldaten kommer inn i bussen.

En arg SS-soldat

Alle nordmenn har fått utstedt et identitetskort. Det må de alltid bære med seg. Hvis de ikke kan vise fram kortet i en kontroll, kan det i verste fall føre til generatorbuss.Gjengitt med tillatelse fra eierarrestasjon og forhør.

Soldaten begynner å kontrollere identifikasjonskortene. Ei dame har lagt det igjen hjemme. Tyskeren blir rasende og høyrøstet. Kristoffer ser på klokka, blir utålmodig. Vender seg bakover og roper mot tyskeren: - Se å bli ferdig med dette tøyset. Jeg har med passasjerer som skal rekke toget! Han har tatt en sjanse. Tror ikke tyskeren forstår norsk. Da kommer soldaten framover mot førersetet. Retter maskinpistolen mot nakken til sjåføren og skriker:

- Pass viktig! - Ja, men jeg har det travelt. Må rekke toget. Folk – begravelse, svarer han noe spakt. - Du skal ta deg i akt! Vi tar den tid vi trenger, snerrer soldaten. Kristoffer blir redd. Slike SS-folk er ikke å spøke med. Tyskeren stirrer lenge på han. Trekker seg så mot utgangen og smeller døra igjen med full kraft.

Et underlig reservehjul

De mange innskrenkningene i disse årene førte ofte til improvisasjoner, som kunne bringe folk i situasjoner som også hadde et skjær av komikk over seg. Ei slik historie fra 1944, en gang fortalt av bussjåfør Narve Solberg, er også knyttet til persontransporten:

En vinterdag i 1944 er Narve på vei mot Sylling med en av Kristoffer Karlsens busser. Rett ovenfor gården til Nils Skaugen i Sørsdal skjer det. Spindelen på det ene forhjulet ryker. Hjulet triller av og forsvinner ned skråningen mot gården. Til alt hell mister han ikke styringen og får stoppet bussen. Han drar ned mot gården for å lete etter hjulet. Han finner det ikke, men får se en geitdoning (framkjøringsredskap for tømmer). Da blir en genial idé født. Han kan kanskje bruke geita? (den bakre delen på doningen). Han forklarer situasjonen for bonden. Kort tid etter drar han opp mot veien, slepende på geita.

Med en kjetting monterer han den til hjultrommelen og surrer kjettingen rundt støtfangeren. En buss med tre hjul og ei geit. Et underligere syn etter veien har vel folk aldri sett.

Bussen må på verksted i Drammen. Den eneste måten å få den ned til byen, er en ny kjøretur. Neste morgen kl. 9 står som vanlig to busser klare til avgang fra Sylling. Sjåfør Tollefsen ved rattet i den første, Narve Solberg i den andre. Solberg ber Tollefsen ta med seg så mange passasjerer han får trykket inn. Han vil nødig ha så mange passasjerer i en buss med et ”hjul” uten bremser.

Men da Narve i sneglefart på lavgir endelig kommer til Drammen, har han lenge kjørt en buss stapp full av passasjerer. Folk har smilt og ristet på hodet av dette merkelige ”hjulet”.

Artikkel - info 
Sist endret 07.03.2012 Terje Bautz
Opprettet 23.10.2007 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut