Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Fossesholm på Eiker

Året 1763 sto ekteparet Cappelen midt oppe i et gedigent byggeprogram: Gamle hus ble revet og gjenoppbygd eller ombygd. Fossesholm skulle nå se ut som en gammel, adelig herregård, det vil si bygningene skulle se moderne ut og by på all moderne bekvemlighet.



Av Einar Sørensen

De malte tapetene i storstuen på Fossesholm herregård viser midt på veggen gårdens nye eier, Jørgen von Cappelen, til hest under en stor triumfbue. Ved siden av ham sitter en liten pyntet, korpulent dame sideveis i damesal på en liten hest. På triumfbuen står årstallet 1763. Det var året Cappelen ønsket skulle bli stående til alle tider til minne om øyeblikket da han selv og hustruen Magdalena Darjes kunne overta Fossesholm og gjenreiste gårdens stolte forhistorie som adelig herregård. Andre av tapetene viser det lykkelige livet på landet, blant gressende får, hyrder og hyrdinner med gjetestav. En scene viser gårdens stolthet, det store sagbruket i Vestfossen. Med en formue bygget opp i en lukrativ posisjon som privilegert kjøpmann i Kongsberg, som såkalt ”leverandør”, kunne Cappelen nå trekke inn årene og ta fatt på en ny tilværelse som rik godseier på landet. Til alle tider har det å eie land vært ettertraktet for de med tykk lommebok og ambisjoner; helst skulle man ha eid land i mange generasjoner bakover. Nå kunne ekteparet reise gjennom sine eiendommer og overalt møte folk som tok av seg lua og hilste. Mange husmannsplasser og små bruk mellom Vestfossen og Eikern og langs Eikernvannets bredder hørte til Fossesholm, og med disse små brukene hørte skog som forsynte sagbrukene med tømmer som ga liv til det lille samfunnet i Vestfossen.

Året 1763 sto ekteparet Cappelen midt oppe i et gedigent byggeprogram: Gamle hus ble revet og gjenoppbygd eller ombygd. Fossesholm skulle nå se ut som en gammel, adelig herregård, det vil si bygningene skulle se moderne ut og by på all moderne bekvemlighet.

Sannheten var at gården alt et halvt hundreår før hadde mistet sin tidligere skattefrihet som adelsgods, og mange hadde i løpet av 1700-tallet eid en liten part av godset. Nå var alt samlet på ny, og dette skulle vises frem. Noe dramatisk økonomisk problem var det i seg selv ikke at godset hadde mistet skattefriheten; de årlige skattene utgjorde ikke noe stort beløp. Den viktigste fordelen besto fortsatt; gården slapp å betale tiende for sagbrukets enorme årlige fastsatte kvantum sagskurd. Man slapp den tids ”merverdiavgift”. Men her handlet det om prestisje og rang. Da skjøtene på gården lå trygt forvart i skatollet, da innløp det til regjeringskontoret i København søknad fra Cappelens om få tilbake skattefrihet og adelskap. Jørgen von Cappelen hadde alt skaffet seg rangstittel som justisråd, og hadde dermed rett til å eie priviligert gods, men det hadde nå smakt godt med et ekte adelskap. I ettertid vet vi at dette, etter gjentatte søknader, aldri gikk igjennom, men nå, i det optimistiske året 1763 regnet man med at dette nok skulle ordnes når bebyggelsen var gjenreist.

Fossesholm 1650Fotograf: Tegning

Rekonstruksjonen viser Fossesholm herregård i 1652 etter samtidig beskrivelse. Tegnet av arkitekt Lars Jacob Hvinden-Haug. ©E. Sørensen - L.J. Hvinden-Haug.


Selv om mange av husene er borte eller er helt ombygd, står fortsatt hovedbygningen på Fossesholm som minne om deres ambisiøse mål. Hovedbygningen og hovedporten viser hva man kunne få til med planker, spiker og maling! Etter utvidelse av hovedbygningen fra 1707, kunne Cappelens nå vise sine gjester en rekke værelser som ligger på akse én filade, det vil si at man kan se gjennom rommene 49 meter fra stueveggen helt ut til den nye havestuen i den andre enden. Her finnes bevart en blomstrete tapet som viser at havestuen skulle være et hyggelig sted med forbindelse ut til haven. Husets fasaden ut mot landveien fikk et mer formelt preg med klassiske pilastre (påsatte søyleimitasjoner) som var malt for å se ut som ekte marmor. I husveggen mot tunet gjenbrukte Cappelen en rekke eldre blyglassvinduer slik at man skal kunne se at gården var ”gammel”. Midt i det store rektangel, som et dele mellom inntunet og uthustunet, ble bygget et tårnhus der tårnet imiterer tårnet på Kongsberg kirke. Her inne var det et stort trekar der husets gjester kunne velge ut storørret fra Eikern til middag. I haven var også et saluttbatteri hvor det ble løsnet skudd for å innevarsle en skål. Hele dette byggeprogrammet tok mange år å realisere og ble avsluttet med det nye vinterfjøset i kampsten som fortsatt står.

Hvis vi gjør et tankeeksperiment og flytter oss hundre år bakover i tid fra året 1763. Hvordan passer Jørgen von Cappelens historieforståelse med virkeligheten? I 1663 hadde vil funnet det samme sagbruket og vi ville gjenkjent gårdens bebyggelsesmønster. Takket være nøyaktige beskrivelser vet vi hvordan gården så ut den gang. Vi hadde kjent oss igjen, men funnet ganske andre hus. Her fantes brunsvidde gamle tømmerhus av forskjellig alder side om side eller bygget sammen med svalganger. På den ene siden av tunet sto et langloft fra middelalderen. Gårdens gamle ”fruerstue” lå på den samme kjeller som i dag, og nedenunder var gårdens ”borgstue”. Men på gården bodde kun forvalteren og hans husstand. Godsets adelige eiere var nok innom en gang i mellom og tok da inn i noen luksuriøse rom i sjøboden nede ved elva. Eierne den gang hadde nok blitt meget forbauset om de ble presentert for Cappelens nye anlegg.

Fossesholm har en avlegger som i dag er Eikers mest ukjente kulturminne: Petraborg. 2 km lenger sør bygget en arving til gården, Niels Otto Omsted i årene etter 1802 en forminsket versjon av Fossesholm for å få litt avstand til svigermor på Fossesholm. Gården fikk navn etter hans kone Petronelle. Fortsatt er anlegget relativt intakt med spor av have i terrasser ned mot elva.
Besøk Fossesholms hjemmesider HER

Artikkel - info 
Sist endret 05.03.2012 Terje Bautz
Opprettet 06.06.2007 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut