Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Kittelsen, Theodor - Tegneren og forfatteren

Av Anna-Brita Bakken

Har du hørt om nøkken?
Theodor Severin Kittelsen er en kunstner som har lagd mange kunstverk av nøkken, av troll og underjordiske vesener. For Kittelsen var det lett å se troll. Han så også dyr med menneskelige trekk, han så dem i skogen, på fjellet og i tjern (skogvann). De ”underjordiske” så litt farlige ut, men var samtidig litt ”godslige”.

I sin kunst har også Kittelsen lagd nydelige beskrivelser av snø som drysser fra graner, tåke som driver over myrer, blomsterenger i lyse sommernetter, gårdstun med spennende tussmørke, skogstjern Tegning fra 1904, KLIKK for stort bildemed vannliljer – hemmelighetsfullt og mystisk.

Kittelsen har illustrert flere bøker med norske folkeeventyr – har du hørt om ”Smørbukk”, ”Gullslottet som hang i lufta”, ”Kvitebjørn kong Valemon”, ”Dukken i gresset” eller ”Goddag mann! – Øksekskaft”. Dette er bare noen av de eventyrene som ble illustrert med Kittelsens tegninger.

Theodor Kittelsen ble født i Kragerø i 27. april 1857. Han begynte tidlige å tegne. Han var en drømmer, og folk sa om han at han liksom blei ”litt borte” for sine omgivelser. Han hadde en helt spesiell fantasi – stadig nye ideer og innfall ga seg utslag i ”underlige” – eller kanskje heller ”underfundige” og detaljerte tegninger. Da han var 11 år, døde faren hans, og han måtte jobbe. Han måtte hjelpe mora si med å forsørge familien (De var i alt 8 søsken.) Mens han jobbet var det en mann (Diderich Maria Aall) som oppdaget hvor flink han var til å tegne. Aall samlet inn penger slik at Kittelsen kunne begynne på tegneskole i Oslo. Seinere fikk Kittelsen mer pengestøtte, slik at han kunne reise til Tyskland og Frankrike for å studere malerkunst. Han var 19 år da han reiste til Tyskland for første gang.

I 1887 kom han tilbake til Norge og tilbrakte to år i Lofoten, på Skomvær fyr. 32 år gammel giftet han seg med Inga Dahl fra Drøbak. De fikk ni barn. Inga var praktisk anlagt og en kjærlig kunstnerhustru. Hun hadde ansvar for økonomiske og huslige spørsmål, og hun underviste barna. Hun fungerte også som praktisk organisator for mannens utstillinger. Som nygifte bodde de en periode på Skåtøy utenfor Kragerø, deretter på Hvitsten mellom Drøbak og Son. I 1896 flyttet familien til Lauvlia i Sigdal. I denne kommunen bodde også vennen og kunstmaleren Christian Skredsvig (opprinnelig fra Modum).

Tida i Lauvlia var Kittelsens mest produktive periode. Her blei blant annet seriene ”Soria Moria Slot”og ”Tirilil Tove” til. Naturen i Sigdal ga inspirasjon både til rolige naturskildringer og fantasirike trollbilder. Han brukte det karakteristiske fjellet ”Andersnatten” mye som motiv i denne perioden.

Kittelsen var også forfatter. Hans tekster til bl.a. ”Svartedauen” og ”Fra Lofoten” er gode eksempler på dette. I 1911 kom hans selvbiografi ”Folk og Trold” og året etter
”Løgn og forbandet Digt”.

Theodor Kittelsen tegnet også for flere vittighetsblader, bl.a. Trangviksposten og Korsaren.

Dårlig økonomi var et stort problem i Theodor Kittelsens liv, og i 1909 måtte han selge hjemmet sitt Lauvlia i Sigdal og flytte med familien. De flytta først til Huseby utenfor Oslo og seinere til Jeløya utenfor Moss.

Mot slutten av livet var Kittelsen svært skrøpelig, og han var også psykisk nedbrutt av motgang og skuffelser. Han arbeidet likevel helt til det siste. Minnene fra de lykkelige åra i Lauvlia levde videre i han. Så seint som i 1913 malte han bildet ”Myrdun” (dattera Ingrid som plukker myrull). Motivet hadde han brukt tidligere, i en tegning til eventyret ”De tolv villender”. Theodor Severin Kittelsen døde i 1914.

Lauvlia i Sigdal blei museum i 1995.

Les mer og se bilder fra en utstilling laget for den kulturelle skolesekken

Les mer i Internett-leksikonet Wikipedia

Les mer på skolenettets kunstweb

Artikkel - info 
Sist endret 10.05.2011 Terje Bautz
Opprettet 10.04.2007 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut