Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
-Lad ikke den 13. august finde os furtende hjemme! Kvinnenes underskriftaksjon til folkeavstemmingen om union 13. august 1905
I stortingsmøtet 7.juni 1905 vedtok Stortinget enstemmig at siden Kongen ikke klarte å sørge for at landet hadde en regjering, kunne han ikke lenger være norsk konge: Foreningen med Sverige under en konge er dermed oppløst, som følge av at kongen har opphørt å fungere som norsk konge


Av Åse Klundelien


I stortingsmøtet 7.juni 1905 vedtok Stortinget enstemmig at siden Kongen ikke klarte å sørge for at landet hadde en regjering, kunne han ikke lenger være norsk konge: Foreningen med Sverige under en konge er dermed oppløst, som følge av at kongen har opphørt å fungere som norsk konge. For å mildne inntrykket av dette dramatiske vedtaket, vedtok også Stortinget, mot fem stemmer, å tilby tronen til en prins av huset Bernadotte – men han måtte i så fall frasi seg arveretten til den svenske tronen. -Hele stortingsmøtet varte bare en halv time. Deretter gikk nyheten ut med telegraf til hele landet. Over alt gikk flaggene opp. Det var en sterk nasjonal stemning som feiet over landet. - Kong Oscar protesterte. Han skrev brev til Stortinget og kalte vedtaket revolusjonært. Han ville ikke gi fra seg tronen av fri vilje. Den svenske Riksdagen forlangte at det måtte holdes nyvalg av storting, eller folkeavstemming i Norge, om unionsoppløsningen, før det kunne komme på tale med forhandlinger mellom Norge og Sverige. Etter først å ha vært i mot, gikk statsminister Michelsen med på at en folkeavstemming burde holdes, og da så fort som mulig! Valgdagen ble satt til 13. august.

Stemmerett for kvinner hadde vært en kampsak for kvinneaktivistene siden midt på 1880-tallet. I 1885 ble Kvinnestemerettsforeningen stiftet, med Gina Krog som formann. Forslag om stemmerett for kvinner var fremmet i Stortinget i 1886, men ble liggende i fire år før det ble tatt opp til behandling, og falt. -Barnet vil skrike i vuggen og grøten vil koke over, dersom kvinnene får stemmerett, ble det hevdet. Stortingsmann, biskop Heuch gjorde oppmerksom på at kvinner i det offentlige liv ville ta skade: - Hun kan ikke gjøre Mandens Gjerning, og hun vil ikke gjøre Kvindens Gjerning, hvad bliver hun da? Hun bliver et vanskabt Misfoster, et Neutrum, advarte biskopen.

I 1901 oppnådde kvinnene imidlertid en begrenset stemmerett til kommunevalg, ved at kvinner som betalte skatt av en inntekt høyere enn 300 kr på landet, og 400 kr i byene, fikk kommunal stemmerett og ble valgbare til kommunestyrene. Men det vakte bestyrtelse i kvinnesakskretser da det gikk opp for kvinnene at de ikke skulle få være med på å stemme over spørsmålet om unionsoppløsningen. Betzy Kjelsberg, Drammen, sa: - Vi vil tage del i afgjørelsen af vort lands skjæbne! Vi kræver den samme borgerret, som er tildelt Norges mænd! Vi kræver at betragtes som borgere av et frit, selvstændig Norge! Asta Hansteen skrev i Dagbladet: - Er folket menn? Er folket udelukkende av hannkjønn? Redaktør Torgeir Vraa i Fremtiden, Drammen, støttet kvinnene: - Man skal høre folkets mening, og at kvinnene ikke blir spurt, er en tilkjennegiven av at kvinnene ikke hører med til folket. Vi finner det rimelig at de føler seg krenket!

Fru Frederikke Marie Qvam, leder av Landskvindestemmeretsforeningen, sendte i all hast et telegram til Stortinget: - Skal en folkeafstemning, som ligger Fredrikke Marie KvamFotograf: Terje Bautzudenfor vor fortfatning, besluttes, maa kvinderne tages med. Dette hjalp ikke. Kvinneaktivistene tok da saken i egne hender. I løpet av knapt to uker ! – fra 2. august – organiserte de en egen underskriftaksjon for kvinner, til støtte for unionsoppløsningen. Det manglet ikke på advarsler. Dette ville bli et nederlag for kvinnene og hele stemmerettssaken, dersom oppslutningen ble liten, mente noen. Var det ikke bedre at kvinnene påvirket sine menn til å gå og stemme? Det var også midt i onnetiden. Andre var bortreist på ferie. Fru Qvam var selv bekymret for dette. Gina Krog og Frederikke Marie Qvam var uenige om strategien i utgangspunktet. Dette kunne umulig gå bra. Men Betzy Kjelsberg mente: -Vi er ikke i tvil om utfallet. Vi vet at et samstemmig ja vil lyde fra landsende til landsende! Hun minnet også om at det burde være en selvfølge at alle kvinner kledde seg i nasjonale farger på folkeavstemmingsdagen. På det kjente bildet fra kvinnenes underskriftskampanje i Drammen, ser vi Betzy Kjelsberg sammen med datteren Laura, og datteren har hardangerbunad – et sterkt nasjonalt uttrykk.

Fra Landskvinnestemmerettsforeningen gikk det ut følgende kraftfulle opprop: Lad ikke den 13. august finde os ”furtende” hjemme! Selv om våre stemmer ikke kan telles, så kan de vejes! Der ligger meget i, at også vi kvinder kan vise vår deltagelse! Tiden har været for kort til at et ordentlig organiseret arbeide for at samle alle Norges myndige kvinder kunne settes i gang. Men meget kan ennu gjøres, og et tifredsstillende resultat oppnåes. Der gjelder kun, at der er en eller flere på hvert sted som tar sagen i sin hånd. Gå med liste fra hus til hus, legg dessuten ned lister på lett tilgjengelige steder, i butikker, poståbnerier, hoteller, losjihuse o.s.v. I byerne er der ingen vanskelighet, men på landet skal der god vilje til…. Det er kjærlighet til fedrelandet og takknemlighet for den vundne selvstendigheten som skal drive os. Vær da med, hver voksen kvinde som føler seg ansvarlig med Landets mænd, og ikke glemmer sin plikt, at være med blant landets borgere.

Plakat for STEM JA 13 augustFotograf: Terje BautzSå vel folkeavstemmingen for menn, som underskriftskampanjen for kvinner, gikk utrolig bra, og må ha vært en veldig styrke i ryggen for de norske forhandlerne som møtte svenskene i Karlstad-forhandlingene. 368 208 stemmeberettigende menn stemte ja til unionsopløsningen, 185 stemte nei. Selv ikke kommuniststyrte stater i deres velmaktsdager har hatt slike valgresultater ! Kvinnene samlet inn 279 878 underskrifter til støtte for unionsoppløsningen. En stor delegasjon med kvinner møtte opp i Stortinget 22. august, for å overlevere underskriftene til stortingspresident Carl Berner. Han satte stor pris på kvinnenes innsats, og underholdt seg med damene efter tur, heter det. Betzy Kjelsberg møtte i spissen for en gruppe drammenskvinner. 12 000 underskrifter hadde de samlet inn i Drammen og omegn. Også i drammenskvinnenes opprop til regjering og storting understrekes denne treklangen:

  • takk for 7. juni-beslutningen,
  • vi står sammen med vårt lands menn,
  • vi er rede til å bære de byrder og dele det ansvar som beslutningen krever.

- Kvinnene hadde kort sagt levert et strålende bevis på at de var myndige og fullverdige borgere. Så fikk dette også innflytelse på de norske makthavernes holdning til stemmerett for kvinner. Da alminnelig stemmerett for kvinner endelig ble vedtatt i 1913 , hadde alle partier dette på sine partiprogrammer.

- Kvinnestemmerettskampen i Norge fikk aldri den harde vinkling som for eksempel sufragettene i England opplevde, med fengslinger, sultestreik, tvangsforing, til og med selvmord: sufragetten Emily Wilding Davison kastet seg i 1913 foran kongens hest under Derbyløpet, og døde av skadene. Her i landet vant de fram ved å framheve eget ansvar, plikter og rettigheter ved det å være fullferdige borgere. Noe å huske på også i dag, med synkende valgdeltakelse. La ikke 12. september 2005 finne oss furtende hjemme!

Kilder: nettstedet Terra Buskerud www.historieboka.no. Nettstedet www.stemmerett.no. Nettstedet www.nb.no/baser/1905. Gunhild Ramm Reistads artikkel i Rundt om Drammen nr 2 2005. Aschehougs norgeshistorie bd. 9. Cappelens verdenshistorie bd. 16. Ida Bloms artikkel i 1905-nye perspektiver

Artikkel - info 
Sist endret 08.09.2008 Terje Bautz
Opprettet 20.03.2007 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut