Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Da menneskene lærte seg å lage jern
I jernalderen begynte menneskene å lage verktøy, redskaper, smykker og våpen av jern. Det er derfor arkeologene kaller denne perioden for jernalderen. Jernalderen strekker seg fra 500 før Kristus til 1030 etter Kristus, og blir delt inn i eldre og yngre jernalder.


Av Siv Anita Lundø

Selv om arkeologene kaller perioden for jernalderen, lagde ikke menneskene som levde den gangen, bare ting av jern. De lagde også ting av for eksempel bein, horn, skinn, stein og tre. Likevel kan en nesten kalle det en revolusjon, da menneskene lærte seg å lage jern, og ikke minst når de lærte seg teknikken med å smi jernet til verktøy og redskaper.lage jern 6Fotograf: Bjørn Svendsen

Når en tenker på overgangen det må ha vært for mennesker som i tusenvis av år hadde levd med redskaper laget av stein, må det ha vært rene magien å lage jern. Redskaper av jern var enklere å slipe enn stein, og biter av jern kunne smis og sveises sammen.

For å lage jern trenger en malm og ved. Malmen fant menneskene i myra, og veden fant de i skogen. Dette kan høres enkelt ut, men selve arbeidet var tungt og tidkrevende. I tillegg til alle råstoffene som måtte skaffes til veie, måtte en også ha gode kunnskaper om det en dreiv med, slik at jernet fikk bra kvalitet og ble godt smibart.

Malmen ble spadd opp fra myra, deretter ble den tørket og røstet. Ved røsting ble malmen brent på et bål, slik at en fikk bort fukt og rusk. Etter at malmen var brent, ble den til et rødt pulver som inneholdt mye jern. Spor etter slike bål kaller arkeologene for røsteplasser.

I skogen ble det hugd ned trær og veden ble stablet i store groper som menneskene hadde spadd ut. Hele stabelen ble dekket til med torv og jord, og deretter tent på og etter ei stund fikk en trekull. Arkeologene kaller disse gropene for kullgroper.

jern illustrasjon 1


Når råstoffene – røstet malm og trekull - var klare, ble disse fraktet til der hvor selve utvinninga skulle skje, eller enklere sagt, der hvor ovnen stod. Selve ovnen bestod av ei sjakt laget av leire. Det ble lagt lagvis med malm og trekull inne i ovnen. Deretter ble det tent på.

For å få høy nok temperatur inne i ovnene, ble luft pumpet inn med store blåsebelger som var laget av skinn. Et avfallsprodukt som vi kaller for slagg, rant ut av ovnen, mens jernklumpen eller jernluppen ble liggende igjen inne i ovnen. Dette råjernet ble fraktet til smeden som laget redskaper av det. Rester etter steder der det er laget jern, kaller arkeologene for jernvinner eller jernframstillingsplasser.


jern illustrasjon 2

I Buskerud er det mange spor etter utvinning av jern i de øvre delene av fylket. Grunnen til at arkeologene vet mennesker har laget jern her, er at vi finner spor i landskapet. Disse sporene kaller vi for kulturminner. Sannsynligvis ble det i yngre jernalder og tidlig middelalder produsert mer jern enn det var behov for lokalt. Arkeologene tror derfor at jernet har vært en viktig handelsvare som ble fraktet sørover mot Oslofjordområdet, og jernet kan også ha blitt fraktet ut av landet på denne tiden.

Vil lese mer om arkeologi og hvordan menneskene levde før? Da har jeg tips som du kan undersøke nærmere:

Block-Nakkerud, Tom og Lindblom, Inge 1994: Far etter folk i Hallingdal. På leiting etter den eldste historia. Gol.
Bårdseth, Gro Anita 2001: Arkeologi – historia om histora før historia. Kulturhistorisk forlag AS. Tønsberg.
Gansum, Terje 2006: Varin. Midgard forlag.
Jacobsen, Harald og Follum, Jørn-R. 1997: Kulturminner og skogbruk. Skogbrukets Kursinstitutt. Gjøvik.

http://www.varin.no/

http://www.uib.no/gamlenaboar/default.htm

http://www.wernerweb.no/

http://www.maihaugen.museum.no/lblve/hmeny/LBLVE.html



Artikkel - info 
Sist endret 10.05.2011 Terje Bautz
Opprettet 19.09.2006 Bjørn Svendsen
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut