Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
En koffert i Auschwitz
Det er grytidlig novembermorgen på Blybergshaugen i Hønefoss i 1942. Lise Lea Scharff kaster et blikk inn i sovealkoven til Bjørn og Idar. Idar er bare noen måneder. Bjørn litt over ett år. De har sovet urolig i natt. På kjøkkenet rydder svigerinnen Jessy etter frokosten. Koffertene i stua er halvfylte og vitner om oppbrudd. Hun har knyttet et lite rødt bånd rundt håndtaket, for at de skal finne dem igjen.



Av Anne Gro Christensen

Beskjeden kom for et par dager siden. Jødiske kvinner og barn skal samles i Oslo for å sendes ut av landet. Sammen med jødiske menn, som ble arrestert og sendt til arbeidsleir for en måned siden. Lise Lea håper at mannen Julius, svogrene Jacob og Herman og bestefar Alexander møter dem i Oslo. Jessy håper forloveden hennes er der. Så kan de kanskje gifte seg til sommeren, slik de hadde planlagt.

Hun håper bestemor Gitel slipper å reise. Hun ligger på sykehus i Tønsberg. Men kanskje møter de Cecilie igjen, søsteren som giftet seg og flyttet til København.

Det er ikke lett å vite hva man skal pakke. Ingen vet hvor de skal. Ingen vet hva som finnes der. Jessy har pakket med noen kopper og tallerkener. Lise Lea setter seg ned i stolen. Holder i en liten, hvit skjorte som bestemor Gitel har brodert, stryker forsiktig over den med fingrene og legger den på plass. Bretter forsiktig sammen noen flere små plagg til Idar og Bjørn. Tar med votter og luer og varme strikkeplagg. Det går mot vinter.

De lukker koffertene. Vekker ungene. Legger Idar i vognen. Jessy tar Bjørn i hånden. Så låser de døra til huset og går ut til den store, mørke bilen som venter utenfor.

Ingen av dem vet hvor de skal. Ikke engang de norske politimennene som bringer dem til Oslo. Det går rykter om at de skal til jødiske arbeidsleire i Europa.

En uke senere ruller et tog inn på et sidespor ved en liten by i Polen. Fra overfylte kuvogner dyttes passasjerene ut på perrongen der skingrende, tyske kommandorop kommanderer dem videre. Lise Lea holder Idar tett inn til seg og Bjørn hardt i hånden

Det har vært en grusom reise.

Hundrevis av mennesker, stuvet sammen på en rullende båt mot det ukjente. Bare med halmmadrasser å ligge på og nesten uten mat. Hun har knapt sett Julius og mennene i familien. I Tyskland ble de kommandert inn i togets kuvogner. Så fortsatte transporten. Uten vann. Uten utsyn mot omverdenen. Og nå er de fremme. Hun aner ikke til hva.

Idar har stoppet å gråte. Han er utslitt. Bjørn tviholder henne i hånden. Jacob hoster og ser ikke frisk ut. Jessy ser ut i mørket med tomt blikk og søker etter bestefar Alexander som hjelper Herman ut på perrongen. Forloveden hennes er ikke å se.

Tyske soldater tar et raskt overblikk over de nyankomne. De deles i to grupper. En til høyre. En til venstre. Lise Lea og barna, Jessy, Jacob og Alexander i den ene. Herman og Julius i den andre. De kommanderes i hver sin retning. Koffertene samles i hauger på perrongen. De skal de få senere. Lise Lea ser etter Julius og Herman. Så blir hun sammen med de andre ført inn i en bygning og bedt om å kle av seg. De trenger en vask etter reisen. Dusjer og rene klær venter.

Lise Lea kler av barna. Går sammen med de andre inn i en betongkjeller med dusjer i taket. Døren boltes bak dem. Bjørn gråter. De ser opp mot taket og venter på at vannet skal komme.

I etasjen over legger tyske soldater cyclon B i beholdere som fører ned til dusjrommet og åpner rørene. Gassen strømmer inn i rommet. Ti minutter senere er alt over.

Julius og Herman føres til arbeidsleiren i Auschwitz. En måned senere kan leirkommandanten registrere to nye døde jøder på listene sine.

Mange år senere ruller en buss opp foran leirområdet i Auschwitz. En gruppe skoleelever guides inn i nazistenes utryddelsesleir. Til brakkene, dusjrommene, krematoriene og tause minner om ufattelige grusomheter.

I en stor glassmonter kofferter. Noen merket med navn og adresse. En av dem med et lite rødt bånd i håndtaket. I neste rom ligger kopper og tallerker, bilder og klær. En av elevene stopper opp ved et glasskap med barneklær.

- Se, sier hun.

- Har dere noen gang sett en sånn nydelig, liten brodert skjorte?

Meilach Julius Scharff, født i Oslo 02.09. 1914. Død i Auschwitz 14.01.1943
Lisa Lea Scharff (f. Bobrow), født 28.04.1919. Død i Auschwitz 01.12.1942
Jessy Scharff, født 21.11.1921 i Hønefoss. Død i Auschwitz 01.12.1942
Bjørn Meier Scharff, født 14.05.1941 i Hønefoss. Død i Auschwitz 01.12.1942
Idar Meier Scharff, født 11.08.1942 i Hønefoss. Død i Auschwitz 01.12.1942

Artikkel - info 
Sist endret 07.03.2012 Terje Bautz
Opprettet 11.08.2006 Torild Kristiansen Bye
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut