Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Razzia i Hønefoss
September 1944. Silregn. Stille i gatene. Hønefoss er preget av dysterhet. Nyheten om at en mann er skutt i en trappeoppgang i byen sprer seg. Han var redaktør i lokalavisen og skrev ikke slik tyskerne ville.


Av Anne Gro Christensen

Nå er tyske soldater med våpen i hånd på vei fra hus til hus for å undersøke om noen gjemmer noe eller noen. Det er razzia og straffeaksjon i Hønefoss. Det føles som unntakstilstand. Byen skjelver. I løpet av dagen skal sikkert flere få unngjelde for å trosse overmakten.

I et lite hus på Blybergshaugen i Hønefoss ventes det bak nedrullede gardiner. Det er bare Jørgen og sønnen Per som er hjemme. Jørgen er pensjonert typograf i lokalavisen. Per har tatt fri fra kontorsjefjobben for å være der når og hvis tyskerne skulle banke på. De må ikke vente lenge.

De tyske soldatene kommer opp den lille bakken. Stamper forbi vannposten som sørger for vann til de få husene på ”Hauen”. De stopper så vidt innom Scharff-huset. Jødefamilien bor ikke der lenger. De som har overtatt huset er tydeligvis ikke så interessante for de tre tyskerne som runder hjørnet ved det hvite stakittgjerdet og går opp trappen før de banker hardt i døren.

Det er Per som lukker opp. Jørgen sitter i godstolen med pipa si og forsøker å se uberørt ut. Tyskerne marsjerer inn i gangen og rett inn i stua.

Spør om de har noe å skjule. Konsentrerer seg om bokhyllens titler. Finner ingen ting av interesse.

Det er heller ingen ting på badet eller soverommet. Bare noen eksemplarer av lokalavisen.

- Flere rom i huset?

Per kjenner at det går kaldt nedover ryggen.

- Ja, loftet. Det er et rom der oppe.

- Vis oss!

Ordrene kommer kort og kontant. Per må gå foran og lukke opp døren fra kjøkkenet til den lille gangen. Her er det en kjellerlem og en trapp ned til kjelleren og en loftstrapp som kan slås ned. Den leder opp til loftet. Bak trappen er en lem som fungerer som lagringsplass for papirer og ting som ikke er i bruk til daglig.

Per vet utmerket godt, at oppe på den lemmen, ligger papirene han har lagret for den jødiske familien Scharff . Papirer som Gitel Scharff betrodde ham etter at mannen og sønnenes hennes ble arrestert og senere sendt sammen med resten av familien og barnebarna til Tyskland ett eller annet sted. Det er fødselsattester, skjøter og viktige papirer. Alle bærer Scharff-familiens navn.

Per visste ikke den gang, hvilken risiko familien tok når han lovet å ta vare på papirene. Han vet ikke hva som har skjedd med Scharff-familien, men ryktene går. Noen sier de er i arbeidsleir i Tyskland, andre sier at de aldri mer kommer tilbake. Det går rykter om så mye. Tilbake til huset kommer de nok aldri. Huset er overtatt av Staten og leid ut. Tingene deres er auksjonert bort. Ingen har hørt noe fra dem. Men Per har lovet å ta vare på papirene.

Han vet, at hvis tyskerne finner det han har gjemt for dem, må han antagelig i fengsel. Kanskje i Norge, kanskje i Tyskland. Finner tyskerne papirene, vil de kanskje også spørre om han har skjult noe mer. Kanskje de vil tvinge ham til å fortelle at det ligger en kasse med Scharff-familiens verdisaker nedgravd under et epletre i hagen. Han trekker pusten og forsøker å være rolig.

Han hekter ned loftstrappen og peker opp.

- Her er loftet.

En av tyskerne tenner en lommelykt og klatrer møysommelig opp loftstrappen i sin store ullfrakk og svarte støvler. Han lyser inn på loftslemmen.

- Hva er dette?

Per trekker pusten.

- Bare noen ting vi ikke bruker. Gamle klær og sko og eldgamle aviser.

Tyskeren ser inn i det lille avlukket, snur seg og går inn på selve loftet. Her står papirsekker med sommertøy. Jørgens dresser henger i poser fra taket. Det lukter møllkuler. På det lille gjesterommet innenfor er det bare to små divaner og et lite bord med pyntegjenstander. Tyskeren kommer baklengs ned trappa igjen. Snubler nesten i den lange frakken.

- Noe i kjelleren?

- Potet- og bryggerkjeller, saft og syltetøy, sier Per.

Tyskerne ber ham løfte opp loftstrappa og åpne kjellerlemmen. De bruker fem minutter på å gå igjennom kjelleren. Så går de ut bakdøra mot kjøkkenhagen og rundt huset og tramper videre til neste hus.

Etter krigen får Per besøk. Av Gitel Scharff som får alle familiens papirer og ting tilbake. Hun har mistet nesten hele familien sin i utryddelsesleiren i Auschwitz.

Til jul dette året kommer det et lite kort i postkassen i huset på Blybergshaugen. Fra Gitel i København.

- Jeg kan ikke takke nok for hva dere har gjort for oss. Dette er de eneste minnene datteren min, Cecilie, og jeg har tilbake. Med ønske om en fredfylt og god jul. Gitel Scharff.

Notat: Hønefoss-razziaen, 19.—21 .9.1944 var en straffeaksjon mot Hønefoss-distriktet, utført av tyske styrker under ledelse av Sipo. Terboven, som selv var til stede under aksjonen, ville antakelig sette skrekk i folk uten å vekke slik oppsikt i utlandet, særlig Sverige, som en full unntakstilstand ville medført. Razziaen begynte med at flyalarmen gikk, soldater besatte byen, og høyttalerbiler varslet om at folk måtte holde seg innendørs. Allerede første dagen ble 5 mann skutt, i alle fall 2 av dem var utpekt som offer på forhånd: redaktør Kaare Krabbe Filseth og disponent Haavard Helseth. Anders Hallum ble skutt på vei til arbeidet, og Nils Knudsen ble skutt i sin egen hage. Også Milorg-kuréren Reidar Heieren ble skutt da han forsøkte å komme seg unna den tyske kontrollen. Nærmere 200 ble arrestert og sendt til Grini.

Kilde: NorgesLexi

Artikkel - info 
Sist endret 28.11.2012 Terje Bautz
Opprettet 10.08.2006 Torild Kristiansen Bye
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut