Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Den lure prestefrua

Hun var lur, prestefrua Anna Colbjørnsdatter i Norderhov i 1716. Hun fikk hindret svenskene i å plyndre og brenne prestegarden og nabogardene.


Av Olav Norheim


Anna Colbjørnsdatter Copyright: Fylkesfotoarkivet Buskerud / Ringerikes museumDa den svenske fienden kom til Norderhov om kvelden 28. mars 1716, ble de tatt høflig og vennlig imot av prestefrua Anna Colbjørnsdatter. Prestefrua og tjenestefolka serverte øl og vin og brennevin og kjøtt og suppe og brød, og de svenske offiserene ble bedt inn i finstua. Presten sjøl lå til sengs og var dårlig.

Den svenske styrken hadde slåss og herja der de for fram. Det var jo krig. De hadde herja i Oslo, plyndra og brent på Hadeland. De var ikke akkurat populære eller velkomne der de kom. Så kom de til Ringerike. Der fikk de mat og drikke og ble vennlig mottatt. Hvordan kunne det ha seg? Jo, prestefrua i Norderhov var en luring.

Velkommen til Norderhov
Utpå dagen den 28. mars fikk Anna Colbjørnsdatter beskjed med hest og rytter fra presten i Jevnaker, tre mil lenger nord. Svenskene hadde vært der og herja og brent, var beskjeden. Anna tenkte raskt. Hun ville ikke at noe slikt skulle skje med prestegarden og nabogardene i Norderhov. Da fikk de heller ta imot svenskene som de ville tatt imot andre gjester, selv om de var fiender. Anna satte tjenestefolka i gang med å slakte og bake. Vann ble henta i brønnen, øl og brennevin ble båret opp fra kjelleren. Alt skulle gjøres klart.

Det var lurt gjort. Da svenskene kom utpå kvelden, var de slitne og sultne. Hadde de ikke fått mat og drikke og varme, hadde de tatt seg til rette med makt. Det var de var vandt til når det var krig. Men her fikk de servering – god mat og mye drikke. Utpå natta ble de mette og fulle og trøtte, og de slappa av. De skjønte ikke at de var omgitt av fiender på alle kanter, og de holdt ikke god nok vakt.

Angrep midt på natta
Midt på natta, ikke langt unna, på garden Stein, kom en norsk tropp og slo leir. De hadde ridd i 12 timer, og skulle finne ut hvor fienden var. De hadde ikke sett noe til fienden ennå. To kjentmenn ble sendt ut for å spionere. De oppdaga fort at svenskene var i nabobygda, rett over åsen. Dermed kunne den norske troppen gjøre seg klar til et overraskende angrep.

Svenskene ble slått på Norderhov prestegard. 42 svensker døde eller ble såret. Resten rømte eller ble tatt til fange. Nesten ingen i den norske troppen mista livet.

Noen sier at Anna Colbjørnsdatter fikk sendt beskjed til den norske troppen på Stein om at svenske fiender var på prestegarden. Det vet vi ikke. Men hun berget prestegarden og nabogardene fra å bli plyndra og brent. Og hun fikk svenskene til å roe seg og ikke være på vakt. Da ble det lettere for den norske troppen å gå til angrep

Seinere ble Anna berømt for det hun gjorde. Huset på prestegarden står ennå. Nå er det museum der. Og finstua der de svenske offiserene fikk mat og drikke, kalles Svenskestua. Der henger det et maleri av Anna, og det er utstilt både en norsk og en svensk soldat fra 1716.

Anna Colbjørnsdatter - Nordmennene angriper


Artikkel - info 
Sist endret 07.03.2012 Terje Bautz
Opprettet 04.07.2006 Torild Kristiansen Bye
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut