Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

IkonBeslekta emner 
Artikkel 
Dette vet vi om Maria Schandorff
I 1840 skrev den svenske forfatterinnen Frederika Bremer til sin norske kollega, dikteren Henrik Wergeland; hun ville vite om han kjente noen norske kvinner som levde et helt alminnelig borgerlig liv, samtidig som de med "kärlek til ett friare och høgre lif" klarte å heve seg over "pynt og smørrebrød".

Av Hilde Diesen

Wergeland svarte at han bare kjente en slik kvinne som gjorde seg bemerket i det offentlige; det var Maria Schandorff som i 1827 grunnla og bygget opp "Eugenias Stiftelse", en oppdragelsesinstitusjon for fattige eller foreldreløse pikebarn. Noen år senere åpnet hun også Christianias første barneasyl. Wergeland kunne fortelle at hun skrev dikt og artikler i avisen. Han trodde grunnen til at samfunnet kunne tilgi fru Schandorff; at hun som kvinne inntok en så fremtredende rolle i det offentlige, var hennes sterke religiøsitet. Hun ble dypt beundret av mange, ikke minst av Henrik Wergeland selv som hadde offentliggjort et langt dikt til henne.

Den store dikter hadde nok ikke fått med seg alt hatet og misunnelsen rundt den driftige kvinnen. Det var især mange menn som ikke kunne tilgi henne denne fremskutte plassen. For Maria var en sterk kvinne. Hun hadde klare pedagogiske ideer og sto steilt på sine tanker rundt organisering av hjemmet og skolen. Da ektemannen, som hadde støttet og hjulpet henne i arbeidet, døde i 1842, var det vanskelig å få en mann til å innta hans plass i stiftelsen. Ingen mann var villig til å underordne seg en kvinnelig sjef.

Maria Schandorff ville bestemme det meste, ikke minst hvordan "hennes barn" skulle oppdras. Og - det var ingen liten oppgave hun hadde påtatt seg. Samme år som hennes mann døde, var det hver dag over 100 barn og ungdom innom "Eugenias stiftelse", noen av dem hadde også sitt hjem der. Hun brukte all sin tid og sine krefter på stiftelsen, alle ekteparets inntekter og hele formuen gikk med til mat, klær og hjem for fremmede og fattige barn.

Det hele begynte i Drammen, eller rettere på Bragernes der Andrine Maria Lasson ble født i 1784. Faren, Jens Constantin Lasson (Lassen) var kjøpmann og kom fra Danmark. Moren, Elisabeth Margrethe Schaar var fra Kongsberg. Foreldrene hadde en merkelig forestilling om barneoppdragelse, datteren som ellers ble behandlet med stor kjærlighet og oppmerksomhet, skulle ikke leke med andre barn. Hun måtte være sin egen lekekamerat. Tiltrekningen mot andre, levende barn var naturligvis stor. Når barnepiken tok henne med på spasertur i byen, var Maria salig hvis hun, om så bare for en kort stund, fikk lov til å leie et fattig, lite barn ved hånden.

Da hun var blitt ble seks år gammel, var barndommen over. Det var ikke bare Marias foreldre som mente at da skulle "Barnetugten" starte, alle kjærtegn, nærhet og lek måtte opphøre og erstattes med plikter, total lydighet og avstraffelser. Marias far gikk konkurs og familien flyttet fra Drammen, først til København og deretter til Kristiansand. Her vokste Maria opp, fantaserte seg gjennom ungdommen og forsøkte å overleve ved stadig å flykte inn i sin egen verden. Da Christian Frederik i 1814 ble valgt til Konge i Norge, kunne man lese et svermerisk hyldningsdikt i avisen "Tiden" som vakte stor oppmerksomhet. Det var signert "M". Gjennom sin diktning kom Maria Lasson i ny kontakt med fødebyen Drammen. Her fant hun en likesinnet i Maja von Cappelen på Austad gård og datteren Thrina. Begge tilhørte Brødremenigheten, som også ble Marias religiøse tilholdssted.

I 1816 giftet Maria seg i Christiania med den danskfødte Jacob Christlieb Schandorff. Ekteskapet ble barnløst. Hun som aldri fikk lov til å leke med andre barn skulle heller ikke være forunt å selv få barn. Til sist tok hun skjebnen i egne hender. Etter årelange forberedelser, anonyme artikler og opprop i avisene, dessuten store kvaler ved å stå fram i det offentlige, grunnla hun i 1827 "Eugenias Stiftelse". Hjemmet og skolen ble drevet i over hundre år etter Maria Schandorffs død i 1848. Men selve stiftelsen eksisterer fortsatt. Arven etter Maria administreres i dag av Kirkens Bymisjon i Oslo.


Litteratur:
"Hjemmet" 1876, artikkel av M. J. Færden.
Diesen, Hilde; Hanna Winsnes. Dagsverk og nattetanker, Oslo 2000

Aviser:
Buskeruds Blad, 17. oktober 1927.
Morgenbladet 12. januar 1823. Denne utgaven av avisen består utelukkende av Maria Schandorff sin artikkel.
Ukebladet Hjemmet nr. 9 1876

Artikkel - info 
Sist endret 04.09.2008 Terje Bautz
Opprettet 14.05.2006 Bjørn Svendsen
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut