Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

IkonBeslekta emner 
Artikkel 
Marcus Thrane
Drammen Arbeiderforening ble stiftet 27. desember 1848 som den første arbeiderforening i Norge


Av Olav Såtvedt

Stifteren Marcus Thrane ville gjennom denne foreningen arbeide for å bedre kårene til arbeidsfolk, ikke «ovenfra nedad», men «nedenfra opad». Det var altså ikke snakk om veldedighet, men å støtte det Marcus Thrane anså som rettferdige krav. På denne tida hadde ikke arbeidere stemmerett og hadde ellers svært lite å si i samfunnet. Marcus Thrane ville at foreningen skulle skape en politisk bevissthet hos arbeiderne, og arbeidet hans gav snart frukter. Bevegelsen hans bredde seg med stor fart utover landet, raskest spredde den seg i Buskerud der foreninger ble dannet i ved industristedene, bl. a. på Kongsberg med mange medlemmer. Så tidlig som i juli 1849 hadde bevegelsen vokst til hele 24 foreninger og 2360 medlemmer. I 1850 var det 270 foreninger og mer enn 20 000 medlemmer. Dette skremte myndighetene: var det fare for revolusjon i Norge? Det endte med arrestasjon og fengsling av lederne. Marcus Thrane var født 1817 i Kristiania og var kommet til Blåfarveverket på Modum som lærer i mars 1847. Før dette hadde han undervist både på Lillehammer og i Åsgårdstrand.

Dette var en vanskelig tid for Blåfarveverket. Drifta måtte legges om. Det var for dyrt å bruke kobolt, og en måtte gå over til et nytt og billigere fargestoff (ultramarin). Verket gikk med tap. I april 1848 ble 250 arbeidere sagt opp. Thrane var lærer for barna til verksledelsen og måtte også slutte. Men han var våken for det som rørte seg ute i Europa. Han skriver i en liten selvbiografi at han leste bøker som tok forholdene for de fattige, f. eks. Victor Hugos kjente roman «Les Miserables» som betyr «De elendige». Han studerte også den boka som regnes som grunnlaget for den såkalte februarrevolusjonen i 1848, nemlig Wilhelm Weitling: «Garantier for harmonien og friheten». Den var kommet på norsk i 1847. Da meldingen om februarrevolusjonen kom i 1848, følte Marcus Thrane dette som en befrielse. Han følte straks et ansvar for å bedre de forholdene han opplevde på Modum der nøden var stor blant de oppsagte arbeiderne. Men det var lite han kunne utrette i praksis. Inntil 1848 hadde eierne av verket drevet dette samvittighetsfullt, og arbeiderne hadde mange fordeler som ikke var selvsagte den gangen: bl.a. egen lege, lønn under sykdom, kornmagasin og pensjonsordning. Da verket kom i krise, ble det slutt på disse godene.

Marcus Thrane måtte forlate Modum da han sto uten arbeid. En dag tok han med seg familien og reiste til Drammen som var hjembyen til kona Josephine. Tanken var nå å opprette en skole her, men om det var tilfeldig eller ikke, så varte det ikke lenge før Thrane fikk tilbud om redaktørstilling i avisa «Drammens Adresse». Som redaktør måtte han tenke gjennom og underbygge meningene sine om det som rørte seg både i Norge og ute i Europa. Han skrev artikler og ledere som var noe av det mest radikale som kom på trykk i Norge for omkring 150 år siden. I en artikkel skriver han: «Det er på tide at man forandrer sitt begrep om 'folket'. Folket er alle landets invånere, de fattige og simple tillikemed de rike og fornemme. Det blir en absolutt nødvendighet å utvide de laveste klassers makt.» Dette likte ikke abonnentene. Mange sa opp bladet, og da varte det ikke lenge før aviseieren krevde at Thrane skulle slutte. Han satt bare fem måneder i redaktørstolen.Men de ideene som Thrane hadde latt komme på trykk i «Drammens Adresse», hadde likevel fått vokse og utvikle seg videre. Det viste seg å være grunnlag for å stifte en ny avis, «Arbeider-Foreningernes Blad», som henvendte seg til andre lesere. Den ble fra mai 1849 til februar 1850 trykt i Drammen. Av det Thrane skrev, kan vi se at han hadde en høy politisk moral. Hans utgangspunkt var de kristne brorskapstankene: det var rett og slett en moralsk plikt å bedre forholdene for de som var dårligst stilt i samfunnet.

Etter det han selv har erklært, skal ikke Karl Marx og det såkalte Kommunistiske manifest ha hatt betydning for ideene hans. Det politiske programmet som han sto for, inneholdt bl. a. krav om å reform av husmannsvesenet, mulighet for overtakelse av jord og skog for arbeidsvillige, forbedring av skolesystemet, innføring av allmenn verneplikt, gunstigere lånevilkår for de som hadde lite penger, og bekjempelse av brennevinsondet. Selv om Thrane-bevegelsen i en periode fikk stor utbredelse, ble den ganske kortvarig. Det endte med fengsling av Marcus Thrane i 1851. Han valgte etter løslatelsen å emigrere til USA der han slo seg ned i Eau Claire i Wisconsin. Han døde i 1890. Men om bevegelsen hans ikke varte så mange årene, kan vi likevel si at de tankene som Marcus Thrane spredde gjennom både taler og skrift, var noe av grunnlaget for stiftelsen av Det norske Arbeiderpartiet i 1887.

Artikkel - info 
Sist endret 08.09.2008 Terje Bautz
Opprettet 14.05.2006 Bjørn Svendsen
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut