Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Døden i Drammen
Den drikkfeldige bøddelknekten Ole Gulbrandsen ble mang en forbryters bane. En tur han tok til Drammen i 1833 skulle vise seg å bli skjebnesvanger for mange – også helt uskyldige mennesker.



Av Hilde Diesen


Det var en helt vanlig onsdagskveld. Grosserer Bang satt i sitt lune hjem og slappet av med Morgenbladet mens han ventet på aftensmaten. Det hadde vært en travel dag. Mon det var noe nytt om koleraen i Drammen? Avisen berettet om antall smittede, om hvor mange som var døde og om nye foranstaltninger . Mange var brakt til lasarettet . Heldigvis var det langt til Drammen. Han følte seg trygg i hovedstaden.
Da falt blikket hans på en beretning fra Odalen. Christian Halvorsen Sand, en ung mann var dømt til døden for "mord på en ved ham besvangret pike". En skrekkelig ugjerning! Avisen beskrev henrettelsen i detalj; "Skarpretteren tok frem øksen mens bøddelknekten gikk bort til den knelende mannen, famlet og rotet i lommen etter en kniv og skar dermed opp den dødsdømtes skjorte bak, slik at nakken var bar. Denne forholdsregel hjalp dog lite, for først etter 5(fem!) hugg og derpå følgende saging med øksen, mens knekten holdt i håret, klarte den gamle skarpretter å skille hodet fra kroppen. Flere besvimte ved denne avskyelige scene."

Ole Gulbrandsen Copyright: Geir HelgenGrossereren grøsset. "Denne og Niels Narumseidets henrettelse har den før så dyktige men nå tilårskomne og skjelvende skarpretter utført med så lite hell, at man har grunn til å vente, at han ikke oftere vil påta seg en slik eksekusjon." Herr Bang hadde mistet appetitten. Han gikk rett i seng.

En uke senere skulle denne lovens forlengede, skjelvende arm besøke Drammen sammen med sin alkoholiserte knekt. De skulle foreta en kakstryking .

Tåken lå tett over Drammenselva en fredagskveld i slutten av september året 1833. Gjennom Bragernes lange gate skramlet en enslig vogn. To smågutter fra Lierstranda løp ropende ved siden av, de prøvde å hold tritt med hestene: - Nå er han her! Nå er han her! Rakker'n . Han kommer! Gutteansiktene lyste av nysgjerrighet og sensasjonslyst. Hvordan så han ut, skarpretteren fra Christiania?- Prooooooooooo-ooo-! Kusken stanset utenfor Ristings gård. En krokete kar på nærmere 80 år kom til syne. Han ble hjulpet ut av vognen, myste med øynene og så seg rundt, vaklet deretter mot gatedøren, støttet av en yngre mann. Bak dem sjanglet bøddelknekten. Han hadde sitt svare strev med å holde de medbrakte piskene samlet. Guttene var for lengst borte bak et hushjørne. Skarpretter August Lædel var ikke noe vakkert syn. Ikke knekten Ole Gulbrandsen heller.

Neste morgen var forbryteren på plass, hendene var omhyggelig blitt bundet fast til pålen, på hver fot en jernring og mellom dem en tykk lenke. Han hadde på seg en skitten, brun vadmelsbukse, ryggen var bar. Det var satt en krakk frem til skarpretter Lædal, han var ikke helt i form. I dag skulle Ole få gjøre jobben. Bøddelknekten valgte en pisk og gikk mot arrestanten. Ganske rolig hevet han begge armene til slag. Akkompagnert av et unisont åndedrag fra de skuelystne, lot han pisken sveipe over den nakne ryggen. Publikum stønnet. Ikke et kny fra fangen. Heller ikke ved andre slag, reagerte han - tredje - fjerde - femte - sjette - syvende! Det var da som bare? Knekten vekslet pisk. Åtte! Ni! Ti! Kirkeklokkene slo elleve slag. Da skjedde noe forunderlig. Den pinede mannen begynte å synge. Først nesten uhørlig, deretter tydligere og tydligere, med klar og stø stemme: - Klokka ringer elleve. Keiseren står på sitt høyeste slott Bøddelknekten stanset opp et øyeblikk. Stusset. Hvor langt var han kommet i tellingen? Han fortsatte å slå. For hver tone som kom ut av fangen, slo han hardere, villere. Knokene hans var hvite. En og tjue - to og tjue - tre og tjue! Blodet strømmet nedover ryggen.

Sangen ljomet nå utover plassen. - Fare, fare krigsmann! Døden skal du lide! Så ble det brått stille - helt stille! Ikke en lyd fra publikum, de stod som frosset fast. Var han død? Nei, han sto fortsatt oppreist, urørlig. Knekten så seg forvirret rundt. Så la han fra seg pisken. De idømte slagene var fordelt. Og flere til. - Få fangen tilbake til arresten! skrek han. - Og skaff meg et krus øl! Stemmen dirret.

Bøddelknekt Gulbrandsen satt alene i en mørk krok på vertshuset og drakk tett. Han måtte alltid ha seg en støyt etter endt jobb. Denne gang hadde han mye han ville glemme. Det lyktes ham bare delvis. En barnesang summet rundt og rundt i hodet på ham; Fare, fare krigsmann, døden skal du lide! Det var ikke mulig å bli kvitt melodien; Så hvit som en and, så sort som en brann! Hvert minutt på døgnet, neste dag, hele den lange veien hjem til Enerhaugen , mandagen i bakrus; Den som kommer aller sist, skal i den sorte gryte.

Det var gått fjorten dager siden Morgenbladet hadde skildret den grusomme henrettelsen i Odalen. Nå kunne grossereren til sin forferdelse lese at den fryktede koleraepidemien hadde nådd Christiania: "I går og i dag har nesten all samtale dreiet seg om at kolera er brutt ut på Enerhaugen her ved byen." Avisen kunne også fortelle hvordan smitten var kommet til hovedstaden: "Bøddelknekten Ole Gulbrandsen, som i høy grad skal ha vært drikkfeldig, reiste med skarpretteren til Drammen, for å utføre en kakstrykning, og han kom derfra tilbake til sitt hjem temmelig beskjenket søndag den 29. september. Tirsdag ble han angrepet av et plutselig illebefinnende og derpå, i følge hans kone, fikk han diaré, oppkast, krampe, innfallent ansikt og heshet, hvorpå han døde torsdag morgen kl. 9.

Grosserer Bang la fra seg avisen, helt hvit i ansiktet. Herregud! Han ringte med klokken. Ba tjenestepiken bringe ham kamferdråpene. Han følte seg uvel. Det var med ett så klamt i rommet. Han gikk bort til vinduet, åpnet det på vid gap. Noen barn lekte og sang i parken like ved. Det hjalp med den forfriskende, svale aftenluften. Tonene fylte værelset:
- Bro, bro brille, klokka ringer elleve...

Artikkel - info 
Sist endret 21.02.2012 Terje Bautz
Opprettet 14.05.2006 Bjørn Svendsen
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut