Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Hos leverandøren
Livet ved bergverket mot slutten av 1700-tallet var ikke lett. Lite penger ga dårlig med mat og klær til arbeidere, kone og barn. Arbeiderlederen Lars Storhoffs kone Martha hadde full hyre med å få endene til å møtes.



Av Olav Såtvedt

Lars Storhoffs koneFotograf: Copyright: Geir HelgenLeverandør Peter Krum satt i bakværelset og bladde i sine protokoller. Det hadde lykkes ham å få kjøpt en last korn- og melvarer av sjelden god kvalitet på kaia i Bragernes. Drengen Anders hadde kjørt tønnene over Eikerskogene til bergstaden i går.

En liten bjelle ringte ute i forretningen. Leverandør Krum kastet et blikk opp i det skråstilte speilet over skrivepulten. Det var bergmannskona Martha Storhoff som stod der med kurv over armen. Krum bladde i protokollen «Credit given til Arbejdere» og fant fram til Storhoff, Lars og merket seg gjeldens størrelse. Dørklokka ringte en gang til . Nå var det Ida Marie Olsdatter som kom inn. Krum behøvde ikke å slå opp i protokollen når det gjaldt Idas gjeld. Han visste godt at han under navnet Isachsen, Lorentz ville se at hun skyldte mange riksdaler.

Krum strøk seg tenksomt over det pudrete kinnet. En ørliten svettedråpe hadde laget et spor ned fra tinningen. Burde han kreve at gjelden nå ble betalt? Nei, det lønte seg nok å vente ennå litt. Han klappet protokollen sammen og gikk ut i forretningen, så på de to kvinnene etter tur og nikket. Det var Ida Marie Olsdatter som først kom med ærendet sitt: «Om leverandørn i sin barmhjertighet kunne se i nåde tel de sultne ungane mine! Vi har?te ei handfull mjæl igjen!» «Ja, tidene er vanskelige», svarte Krum. «Og hun har følgelig ingen kontante penge?» Ida ristet på hodet og så ned. «Hun har efter det vi begge vet en stor gjeld!» «Men jeg kan?te komma him uten brødmjæl! Ungane mine er så kleine!» Leverandøren tok opp et lommetørkle og tørket svetten. «Hun må ikke tro at jeg ikke forstår den situasjon som bergallmuen befinner seg i. Det hele har sin grunn i Sølvverkets vanskelige økonomiske stilling. Men den er det umulig for meg å kunne forandre. Men la nu nåde gå for rett. Var det tre potter mel hun ønsket?»

«Ja, tre potter, eller kanskje fire?» «Fire potter, nuvel. Jeg kan avse en sådan mengde for fire og tyve skilling ».
Da brøt Martha Storhoff inn: «En hel ort for fire potter mjæl!» Og Ida stakk i å gråte: «Jeg harte råd te det! Jeg kan itte! Men jeg må Jo, jeg tar tre potter.» Krum grep en fjærpenn, dyppet den i blekkhuset og skrev i protokollen: «Tre potter, det bliver herved notert.» Så målte han opp melet. Ida fulgte nøye med, så brast det for henne igjen: «Herr leverandør! Jeg sa tre potter. Detta kante væra mer enn to og en halv!»
Krum var oppgitt i stemmen: «Hun har fått den hun bad om. Tre potter, ikke mindre, men kanskje noget mer.» Martha snuste ned i melet og rynket på nesa: «Og mjælet lukter itte godt heller. Se, det er mark i det. Det erte brukandes, Ida! Men jeg så atn Anders dreng kjørte et lass med mjæltønner inn te levarandørn i går kveld. Jeg veit at leverandørn har bedre mjæl enn detta!»

Krum slo ut med armene: «Venter hun at jeg skal kaste fødemidlene, skal jeg gjøre meg skyld i en sådan simpel handling når folk lider av hunger?»
«Da har vi som må kaste mjælet. Og det etter at vi har betalt full pris! En hælvetes snyting er det dere driver med! Jeg skal au ha mjæl, men jeg vil ha a det nyaste. Itte en mark ska det væra i det mjælet jeg tar med meg herfra!» Krums tålmodighet tok plutselig slutt. Det skyldtes at han så at fru skiktmester Riegels nærmet seg. Nå ville han ha de to bergmannskonene vekk før fru Riegels kom inn: « Ut! Det blir ingen handel. Ut, sier jeg!»
Han dyttet de to konene foran seg. Der ute på trammen, oppdaget Martha fru Riegels: «Å jaså, ja. Leverandørn ville itte ta fram det beste mjælet mens vi var i krambua hanses. Så får vi se da om fru skiktmestern er heldigere!» «For en usømmelig oppførsel!» utbrøt fru Riegels. «Ja, usømmelig og simpel, fru skiktmester. Men kom inn, kom inn!»

Utdrag fra Olav Såtvedt: «Så edelt et malm», Gyldendal 1985.

Artikkel - info 
Sist endret 04.09.2008 Terje Bautz
Opprettet 30.04.2006 Bjørn Svendsen
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut