Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

IkonRelaterte mediefiler 
Artikkel 
Helga Verp
Gjeterbarna Helga og Jakob gjorde sommeren 1623 et funn som skulle føre med seg langt mer enn de to noen sinne kunne ane…


Av Olav Såtvedt

HER kan du se film om Helga og Jakob som finner sølv i fjellene i Sandsvær. Filmen er laget av elever ved Sandsvær barneskole.

Helga og JacobFotograf: Copyright: Geir HelgenDet var midtsommer. Helga plukket hvite tyttebærblomster og bandt dem sammen til en krans. Hun kikket over mot Jakob som prøvde å få lyd i ei seljefløyte. Plutselig kastet han seljefløyta ergerlig fra seg. Og det var bra. Tonene var så falske at de underjordiske nok holdt seg for ørene. Hvor var dyra? Helga kikket rundt seg. Å, de lå og jortet borte i skogen, fornøyd med livet. Det var lenge til høst og slaktetid, tenkte de vel. Helga gikk opp på en knaus, det nakne fjellet kjentes varmt ut. Sola hadde stått rett på hele dagen, nå var det som det glødet under de nakne føttene hennes. Men det var litt godt også, mye bedre det enn å gå barbeint i kaldt regnvær sånn som det hadde vært tidligere på sommeren. Blåfrosne hadde de kommet tilbake til setra da.

Det var noe rart på dette fjellet. Det gikk en gråhvit stripe tversover, og i den stripa var det noe merkelige, det måtte jo være en slags stein. Helga bøyde seg ned og tok på steinene. De kjentes skarpe ut, de harde og spisse kantene rispet i huden.

- Jakob! Hun ropte ned mot ham der han satt. Jakob! Kom og se! Men Jakob la seg tilbake i lyngen. Lukket øynene, prøvde visst det samme med ørene. Helga gav seg ikke. Endelig kom han og klatret opp på knausen, ble stående rett bak henne der hun satt på alle fire og stirret ned på berget. Jakob satte seg også på huk. Han hadde visst heller aldri sett noe som liknet på dette! ­- Hva tror du det er? Helga ristet på hodet. Hvordan skulle hun vite det. - Kanskje det er sølv, sa Jakob. - Sølv! Tror du virkelig det? undret Helga. Jakob tok en liten kjepp og pirket bort mose og løs jord slik at så mye som mulig ble synlig. Små blanke korn glimtet i solskinnet. Men det var også litt større biter, noen som en fingernegl, andre nesten så store som neven. Så tunge de var! Mye tyngre enn vanlig stein. Helga veide dem i handa. Jakob vrengte av seg trøya, lagde et knytte og la noen steiner i det.

- Kalvene! Vi må ikke glemme dem, sa Jakob. Men dyra de skulle gjete var nå søkk borte; ikke bare kalvene, kvigene og melkekuene også. Jakob myste opp mot den røde sola, den var alt på god veg ned bak. Nå skulle hele bølingen vært i hus på setra! Men kuene hadde visst hatt hjemlengsel denne kvelden, selv om de to gjeterne løp nedover lia, så de ikke noe til dyra før de nådde ned til setervollen. Da holdt de to mødrene deres alt på å stenge dem inne i hvert sitt seterfjøs. Lettet så Jakob at rompa til den minste av kalvene forsvant inn gjennom døråpningen. Jakobs mor sto like etter i døra, skygget for kveldsola og stirret mot de to gjeterne der de litt skamfulle kom tuslende ut av skogen. - Hva har dere drevet med? ropte hun anklagende opp mot dem. ­ - Vi har funnet noen steiner som skinner, skyndte Jakob seg å si. Han rakte fram en av klumpene. ­ - Se de rare trådene! Helga pekte. Endelig tok den voksne seg tid til å kaste et blikk på klumpen. Var jo litt merkelig og, det måtte hun innrømme. Hun ropte over til Helgas mor som stengte for det andre seterfjøset på seterstullen: ­ - Se hva ungene har kommet med! Kan godt hende at dette er noe de tyskerne nede i Labru-gruva burde ha sett på!

Helgas mor grep plutselig fatt i henne, klemte til rundt overarmen: - Så dere noe mer? Er dette en skatt, så er det vel noen som passer på den skatten. Noen som ikke er blide på at dere har tatt steinene! - Hvem da? spurte Helga med store øyne. - Noen som kanskje har fulgt etter dere? Og som vil ta hevn på en eller annen måte! - Vi så ingen, sa Jakob og fikk støtte fra Helga. - Var det mer? spurte mor til Jakob.- Med ei hakke kan du sikkert hogge ut mye større klumper enn dette. Vi hadde bare en kjepp, sa Jakob.- Kan det være sølv? Jakobs mor tenkte høyt. Etter det jeg har hørt skal kongen i København være svært ivrig etter å finne sølv. Helga og Jakob så på hverandre. Begge følte at det var noe rart, men også noe stort og viktig som hadde skjedd.

Artikkel - info 
Sist endret 05.01.2010 Terje Bautz
Opprettet 30.04.2006 Bjørn Svendsen
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut