Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Da J. C. Dahl var på ball i Sandsvær
Johan Christian Dahl (1788-1857) er regnet som Norges første store kunstner og landskapsmaler. I 1826 var han på ball i Sandsvær.


Av Anne Merete Knudsen

Johan Christian Dahl (1788-1857) er regnet som Norges første store kunstner og landskapsmaler. Året etter at han var blitt utnevnt til professor ved kunstakademiet i Dresden (1825) hvor han hadde etablert seg med familien, foretok han sin første store studietur til Norge. Senere reiste han på tre tilsvarende Norgesbesøk, men det er den første turen som fikk størst betydning for ham som kunstner. Under studieturen i 1826 var Labrofossen i Sandsvær en av de severdighetene som Dahl og hans reisefølge Mathias Wilhelm Eckhoff (1791-1871) oppsøkte. Oppholdet som resulterte i mange skisser og malerier fra Dahls hånd, er blant annet omtalt i Langs Lågen nr. 4 1996.

Mathias Eckhoff skrev dagbok fra studieturen, og denne ble publisert i 1964. I dagene fra 5-9. Juli 1826 var Dahl og Eckhoff innlosjert hos familien de Besche på Kongsberg. Morgenen den 7. juli dro de to vennene til Labro for å studere og tegne fossen. Dagen etter dvs. 8. juli var de invitert på ball på gården Lauerud i Sandsvær. Eckhoff omtaler det slik i dagboken: ”Denne Dags Aften var stort Ball paa Gaarden Lauerud, hvortil vi ogsaa havde den Ære at være indbudne af Kongsbergs unge Cavailleres! Her var altsaa Anledning til at besee nesten hele Kongsbergs Noblesse især af den dansende Ungdom”.

Dette ballet var et av mange sosiale arrangementer som Dahl og Eckhoff fikk være med på under studieturen. Senere skulle de blant annet få overvære et ekte bondebryllup i Tinn i Telemark, men det er en annen historie. Innbydelsen til ballet på Lauerud viser at de to fremmede var høyt verdsatte og attraktive gjester på Kongsberg. De ble regnet med i det gode selskap.

I Øvre Sandsvær er det flere gårder ved navn Lauerud eller Laugerud som det også skrives. Hittil har så vidt jeg kan se, ingen forsøkt å finne ut hvor vår første berømte landskapsmaler var invitert på ball med Kongsbergs borgerskap. Gjennom mitt pågående manusarbeid med en planlagt bok om Labrofossen, tror jeg at jeg har funnet svaret på dette spørsmål. Dertil har jeg funnet annen interessant informasjon om den bygningen hvor ballet ble holdt.

Johan Christian Dahl hadde tegnesaker med seg på ballet på Lauerud, og han benyttet dem. To av hans tegninger er utført denne kvelden. I Nasjonalgalleriets eie finnes en tegning med påskriften ”D. 8. Julÿ 1826, aften Kl 11, ved Kongsberg – i Norge – Dahl”. Bergen Kunstmuseum eier en tilsvarende signert ”Laugerud d. 8 Juli 1826. Dahl.”. På baksiden av denne tegningen er det anført ”Gegend bei Laugerud bei Kongsbergen d. 8 Juli Abends 10 Uhr, Dahls Reise in Norwegen”. Den tyske påskriften på baksiden av tegningen er nok skrevet da Dahl var kommet tilbake til Dresden etter Norgesreisen.

Motivet på disse to tegningene viser overgangen fra den stilleflytende elven, Lågen, til den går over i stryk ovenfor selve Labrofossen. Det er ingen tvil om hvor Dahl fant dette motivet, nemlig ovenfor den nåværende broen ved Labro. Han har stått på østsiden av elven omtrent rett ned for husene for den eiendommen vi i dag kjenner som Haugen. I dag er området ved elven ødelagt ved at noe av fjellet er sprengt ut og det er anlagt vei og bygd et høyt gjerde her i forbindelse med regulering av fossen. I 1827 malte Johan Christian Dahl et lite bilde (olje på lerret, 26,5x37,7 cm) med dette motivet. Nåværende eier er ukjent, og bildet er bare kjent gjennom Dahls liber veritatis, dvs. ettertegninger av egne malerier. Maleriet er det første med motiv fra Labro som kunstneren utførte. Min teori er at det er eiendommen Haugen som Mathias Eckhoff omtalte som gården Lauerud.
I Øvre Sandsvær er det flere gårder ved navn Lauerud eller Laugerud. De som ligger nærmest Labrofossen, er henhodsvis Vestre Laugerud (gnr 117/1) og Østre Laugerud (gnr 117/bnr 3). Tunene på disse Laugerud-gårdene ligger for langt unna Lågen og Labrofossen til at disse kan sees herfra. På vestsiden av Lågen et godt stykke sør for Gravenfoss ligger også gårder ved navn Laugerud (gnr 89). Denne gården ligger altfor langt unna Labrofossen til at Dahl kan ha gått herfra til fossen for å tegne den, mens han var festdeltager en sen sommerkveld. Den mest sannsynlige forklaring er at ballet ble arrangert på den eiendommen vi i dag kjenner som Haugen. Herfra er det kort vei ned til øvre del av Labrofossen hvor Dahl fant sitt motiv.

Bolighuset på Haugen er oppført i sveitserstil omkring 1870 som bestyrerbolig for tresliperiet som ble anlagt ved Labrofossen i 1873. Bygningen er således bygd nesten førti år etter Johan Christian Dahl og Mathias Eckhoffs besøk, derfor kan det ikke være i dette huset ballet ble arrangert. Den nåværende bygning er imidlertid ikke den første som stod her. I lokalhistorisk litteratur er det tidligere antydet at det nåværende våningshus på Nedre Landsverk (gnr 108/2) i Øvre Sandsvær skal være flyttet fra Haugen. Teorien har hittil bygd på muntlig tradisjon og ikke på skriftlige kilder.

Gjennom mitt tidligere nevnte forskningsarbeid har jeg funnet bevis på at denne teorien er rett. Det er dokumentert at våningshuset på Nedre Landsverk stod på Haugen før det nåværende våningshuset i sveitserstil ble bygd. Beviset fant jeg på en tegning av kunstneren Thomas Fearnley (1802-1842) i Nasjonalgalleriets håndtegning- og kobberstikksamling. Thomas Fearnley foretok to studieturer til Labrofossen, henholdsvis i 1824 eller 1828 og i 1836. I 1837 malte han det store maleriet av Labrofossen som er blitt stående som et av hovedverkene i romantikkens kunst. Maleriet er malt i London med utgangspunkt i en tegning utført ved Labro under studieturen sommeren 1836. Tegningen har påskriften ”Labrofoss, 5. July 36” (33x51 cm) og tilhører Nasjonalgalleriet. Motivet viser nedre fall av Labrofossen sett fra vestsiden av Lågen. På åskammen til høyre for fossen sees et hus som ikke kan være annet enn det våningshuset som i dag står på Nedre Landsverk. På tegningen sees tydelig det halvvalmede taket og verandaen eller snarere loggiaen med søylene som altså har vært sydvendt. Skissen til Thomas Fearnley er utført ti år etter at Johan Christian Dahl og Mathias Eckhoff var her i 1826. Det kan ikke være tvil om at det var nettopp i dette huset ballet ble arrangert om kvelden 8. Juli 1826. Huset må være flyttet mellom 1837 og 1873.

Våningshuset HaugenVåningshuset på Nedre Landsverk har klare klassisistiske detaljer i eksteriøret. De mest framtredende er søylene som bærer verandataket og tannsnittfrisen over inngangsdøren fra verandaen. Vinduene er to-fags vinduer med 8 ruter i hvert fag. Disse trekk samt saltaket med svai, og at taket er halvvalmet peker mot en datering til omkring 1800. Stilmessig har huset trekk både fra Louis seize og empire. Bygningen har fireromsplan med pipe i krysset mellom rommene. Fra søyleverandaen kommer man inn i salen. Ved siden av salen er det et mindre rom som på Drammens Museums plantegning fra 1954 kalles gang. Bakenfor disse to rommene ligger henholdsvis en stue (bak salen) og kjøkkenet med grue (bak gangen). Stuen var i 1954 avdelt i en sekundær gang med utgangsdør til gårdstunet. Mellom gangen og verandaen førte trappen til annen etasje. Denne etasjen ble ikke tegnet opp i 1954, men den er beskrevet slik: ”2 kott, kammers, stue og gang over verandaen”.

Fireromsplanen ble en vanlig hustype på slutten av 1700-tallet. I Sandsvær ble det alminnelig å bygge en variant av fireromshuset, der kjøkkenet ble et sentralt rom med dører inn til de øvrige værelser. Et annet typisk trekk er at tømmeret i trapperommets yttervegger ble erstattet av bordkledd bindingsverk. Denne hustypen blir gjerne kalt ”Sandsværshuset”. Våningshuset på Nedre Landsverk har imidlertid ikke disse typiske Sandsvær-trekkene. Trappen ligger her inne i tømmerkjernen, og det er ikke adkomst fra kjøkkenet til salen.

Våningshuset er oppført i en full etasje og en mindre annen etasje med skråtak og vinduer kun i gavlene. Det var første etasje som var representasjonsetasjen i dette huset, og det er her det største rommet, salen er plassert. Ballet som Mathias Eckhoff forteller om i sin dagbok, har vært holdt i dette huset, nærmere bestemt i den representative første etasjen.

Om interiørene står det lite å lese i Drammens Museums opptegnelser fra 1954. Det er anført at det innvendig er gamle paneler i hele huset, flere gamle dører, derav to enkeltdører som er så brede som en dobbelt dør.

Bygningens første plassering monumentalt på åskammen ved Labrofossen og med den brede verandaen med tak båret av søyler mot utsikten mot sør er atypisk for våningshus på vanlige gårdsbruk. Husets eksteriør er heller ikke typisk for norske bondegårder. Verandaen i hele husets lengde er et særpreget trekk ved dette huset. En nærliggende tanke er at eiendommen kan være bygd som lyststed for en velstående familie på Kongsberg. Dersom denne teorien er riktig, vil det også forklare hvorfor Kongsbergs noblesse, dvs. det bedre borgerskap var invitert til ball på Haugen eller Lauerud som Mathias Eckhoff kaller stedet. I en tid med stort klasseskille, er det ikke naturlig at Kongsbergs borgerskap dro på ball til en alminnelig bondegård i Sandsvær.

Litteratur:
Bang, Marie Lødrup 1987: Johan Christian Dahl 1788-1857. Life and works, 1-3, Oslo
Eckhoff, Mathias Wilhelm 1964: Reisebok og skisser fra reiser i 1826 og nærmeste år gjennom deler av Østlandet, Vestlandet og Trøndelag. Facsimilieutgave. Trondheim
Helliesen Sidsel, Sørensen, Bodil og Hurum, Vibeke 1988: J.C. Dahls Norges-reise i 1826 s. 291-309 i Johan Christian Dahl 1788-1857. Jubileumsutstilling 1988 Katalog Nasjonalgalleriet/Bergen Billedgalleri Uddevalla, Sverige
”Labrofossen som motiv for kunstnere” usignert artikkel i Langs Lågen nr. 4-1996 s.163
”Vandstøvet steeg op til Klipernes øverste Pynt” usignert artikkel i Langs Lågen nr. 4-1996
Malmanger, Magne 1981b: Maleriet 1814-1870. Fra klassisisme til tidlig realisme. I Norges kunsthistorie. Bind 4. Oslo
Sellæg, Jo 1987: Bevaringsplan for Kongsberg – Bygdene Sandsvær og Jondalen. Kongsberg
Sellæg, Jo 1988: Lokal byggeskikk skapte Sandsværhuset, Langs Lågen 1988
Såtvedt, Olav 2001: Sandsværs historie Bind VIII Kongsberg
Thomas Fearnley 1802-1842. Utstillingskatalog Stiftelsen Modums Blaafarveværk. Drammen 1986
Willoch, Sigurd og Alsvik, Henning 1952: Thomas Fearneleys tegninger fra reiser ute og hjemme 1824-1840. Oslo
Østby, Leif 1969: Med kunstnarauge Oslo

Artikkel - info 
Sist endret 07.03.2012 Terje Bautz
Opprettet 29.03.2006 Bjørn Svendsen
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut