Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Sommergjestene
I løpet av 1800-tallet ble det mulig for deler av borgerskapet å holde ferie. Borgerskapets ferie var målrettet i retning av sunnhet og rekreasjon.


Av Anne Merete Knudsen

I forlengelse av kurstedene oppstod en egen kultur for sommergjester fra borgerskapet med sommervillaer langs kysten. Typisk for sommergjestenes livsform var at hele familien med tjenestefolk var på landet hele sommeren - med unntak av familiefaren som ofte oppholdt seg i byen hvor han drev sine forretninger. Feriedagen var delt opp i faste måltider som innrammet fysiske aktiviteter som bading og sport eller visitter hos andre sommergjester. Sommergjestene hadde spesielt sommertøy som adskilte de ferierende fra de fastboende. Herrene bar hvite jakker og stråhatter. Kvinnene hadde lyse kjoler. Til sommerutstyret hørte også tekkelige badedrakter.

Sommergjestenes klassiske kultur oppstod omkring århundreskiftet og endte i de første tiår av 1900-tallet. Denne var både underlagt samtidens skikk og bruk samtidig som den var med på å utvikle en mer uformell livsform og friere kroppsutfoldelse.

Sesongen for sommergjestene på Rødtangen startet i pinsen. Fra Sankt Hans-dagen 23. juni bodde man fast til skolen begynte om høsten. De fleste tok dampbåten utover. Det er langt å frakte bagasje fra Rødtangen brygge til Nebba, særlig fordi det aldri har vært verken bil- eller kjerrevei det siste stykket fra Klippen og ut. Lars Johnsen leide derfor slepebåt som la til nedenfor Nebba. Foruten personlig utstyr som klær, sportsutstyr og leker hadde man med kjøkkentøy, serviser, sengetøy og matvarer. Det var et stort flyttelass som skulle ut til sommerhuset ved sesongens begynnelse og tilbake til byen når ferietiden var over.

Også på Rødtangen var det mødrene og barna som bodde i sommerhusene hele sommeren sammen med barnepiker og hushjelper. Fedrene kom med lørdagsbåten og dro med morgenbåten mandag morgen. De måtte være i byen, enten det var Drammen eller Oslo, for å passe sine forretninger. Det sosiale livet på Rødtangen bestod av bading og annen sport. Trelasthandler Christensen hadde tennisbane nederst på løkken før Nebbaskogen hvor familien hadde sin sommervilla. Tennis var en populær sport om sommeren. Noe av det mange sommergjester husker best fra somrene før 1950, er lørdagsdansen i hotellets spisesal på jordet på Rødtangen. Ungdommen gledet seg til dansen gjennom hele uken. Musikken ble besørget av amatørorkestre. Spisesalen ble revet i 1950-årene.

Rødtangen brygge var også et viktig treffpunkt, særlig ved båtanløp. Juno kom kl 16.30-17 fra Drammen, mens båten fra Oslo kom ca. kl. 19.

Dahlkild, Nan 1991: Fra sommervilla til feriehytte. Om århundreskiftets og mellemkrigstidens fritidsbebyggelse.

Artikkel - info 
Sist endret 07.03.2012 Terje Bautz
Opprettet 29.03.2006 Bjørn Svendsen
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut