Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Hattemakerkrigen
Arbeidernes opptøyer på Hønefoss i 1851 varte i tre dager. Selv om det kanskje ikke kan regnes som en krig, blir det i ettertid husket som ”hattemakerkrigen”. Og det var skummelt nok, flere bønder fra Ådal tok med seg sølvtøyet sitt og rømte til skogs.


Av Olav Såtvedt

Halsten Knudsen og Gudbrand L. Sundløkken fra Ringerike var ved siden av Marcus Thrane blant dem som var ivrigst når det gjaldt å stifte nye arbeiderforeninger. Gudbrand Sundløkken reiste for eksempel gjennom Hallingdal i 1851 og holdt mange møter.

I Ytre Ådalen Arbeiderforening var medlemmene spesielt utålmodige og stilte harde krav. Da det skulle velges utsendinger til et arbeidermøte i Kristiania, fikk læreren Johan Henrik Semmen, som var formannen i Ytre Ådalens forening, beskjed om å melde at nå var nøden så stor at arbeiderne rett og slett ikke holdt ut lenger.

Arbeidermøtet i Kristiania ble kalt "Lilletinget" fordi det sammenfalt i tid med Stortingets møter det året. Fra Buskerud møtte en stor flokk på Lilletinget. Flere mente at en nå måtte bruke mer makt enn bare ord.
Kanskje skyldtes det en misforståelse. Når det ble foreslått at en skulle lage en resolusjon, skal det ha blitt oppfattet som om det var snakk om gjøre revolusjon.

Kongsberg-mannen Hallsten Ramberg var stor i munnen da han kom tilbake til hjembyen og fortalte om hva som var skjedd på Lilletinget. Da ble myndighetene så engstelige for at det skulle bli opprør at de sørget for at alle ferdiglagde våpen ved Kongsberg Våpenfabrikk ble fraktet til Kristiania. Gamle geværer ble gjort ubrukelige ved at låsene ble skrudd av og børsepipene ble slått flate. Ramberg måtte i flere forhør og ble så arrestert. Det samme skjedde med Marcus Thrane og andre viktige «thranitter» i Kristiania.

Det oppsto stor uro på Ringerike da det kom melding om at Marcus Thrane var blitt arrestert. Hattemaker Halsten Knudsen ble forhørt på Hønefoss. Bevegelsens motstandere, blant annet presten på stedet, regnet han som «en særdeles farlig Person». Etter forhøret skulle Knudsen føres til arresten. Da grep folket inn og befridde ham. Politiet fakket ham pånytt, men da kom det til hard kamp på brua. Knudsen fikk enda en gang kommet løs, og det heter seg at lensmannen var nær ved å styrte i fossen under basketaket. Hattemakeren ble eskortert hjem av en stor folkemengde. Blant dem var den sterke ådølingen Helge Tytodden.

Fra Ådal kom det i dagene etterpå mange arbeidere til Hønefoss som demonstrerte. Helge Tytodden sa til sorenskriveren at "hele Ådalen" ville gjøre opprør hvis de som befridde Knudsen ble arrestert. Men da var militæret kommet til byen. Soldatene arresterte på nytt hattemakeren, i tillegg kom Johan Semmen og Helge Tytodden i fengsel.

Fangene ble ført til Kristiania. Etter dette roet det seg på Ringerike, og som seinere er blitt kalt "Hattemakerkrigen" var da over. Noen storbønder i Ådal hadde vært så engstelige under opptøyene at de i tre dager hadde gjemt seg i skogen sammen med pengene og sølvtøyet sitt.

Dommen over de som deltok under arbeiderreisningen falt først våren 1854. Halsten Knudsen fikk ni, Marcus Thrane fire, Hallsten Ramberg og Johan Semmen tre års fengsel. Halsten Knudsen døde forøvrig av kolera natten før han skulle overføres til fengselet.

Marcus Thrane utvandret sammen med mange av de fengslede thranitterne til USA etter at de var blitt løslatt etter fengselsoppholdet.


Litteratur:
Kaare Fr. Wilhelmsen: Den Politiske Arbeiderbevegelse i Buskerud. Utgitt av
Buskerud Arbeiderparti 1948.
Erling Popperud: «Streiftog gjennom Kongsberg Våpenfabrikks historie». 1964.
Da resolusjon ble til revolusjon. Artikkel i Bank og Bergstad. Jubileumsbok
for Kongsberg Sparebank. Red.: Olav Såtvedt. 1989.

Artikkel - info 
Sist endret 07.03.2012 Terje Bautz
Opprettet 26.03.2006 Bjørn Svendsen
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut