Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Fredfoss ullvarefabrikk
Plasseringen av en fabrikk en km øst for Vestfossen sentrum var sikkert ikke tilfeldig. Bekken fra Røkebergtjern får god fart ned den bratte lia. For å få ekstra stort utbytte av vannkraften ble det bygd en dam.


Av Jørn Jensen

Begynnelsen var Ekers papirfabrikk som ble anlagt i 1802 av Hans Nielsen Hauge. Hauge var kjent som lekpredikant, og det vi i dag vil kalle industrigründer. Etter en religiøs opplevelse i 1796 reiste han rundt som forkynner og fikk etter hvert mange med seg. Dette var i strid med den såkalte Konventikkelplakaten som satte strenge grenser for religiøs møtevirksomhet, og Hauge ble tiltalt og fengslet flere ganger. Hans Nielsen Hauge hadde også andre interesser enn de rent åndelige. Han tok handelsborgerskap og startet flere industrielle foretak.

Fredfoss ullvarefabrikkFotograf: UkjentCopyright: Akkurat som i dag drev eierne av datidas store foretak gjerne flere virksomheter. Interessentselskapet som eide papirfabrikken, hadde også en siktemølle, vadmelsstampe, garveri, beinmølle og støperi. Støperiet skulle lage kirkeklokker og kanoner. Hans Nielsen Hauge hadde tatt initiativ til de forskjellige bedriftene, som sysselsatte rundt 50 mann, og skulle være landets første kooperative foretak. Denne organiseringen varte imidlertid ikke lenge, da arbeiderne ønsket et tryggere lønnssystem.

Utover på 1800-tallet gikk produksjonen litt opp og ned. I 1835 ble det produsert 2200 ris (ett ris er 20 bøker à 24 ark) skrivepapir, det var 24 faste arbeidere og 6 dagarbeidere. Etter en ombygging i 1850-åra økte produksjonen, mens antall arbeidere gikk ned. I 1865 hadde produksjonen økt ytterligere, til 1227 ris skrivepapir og 827 centner (41,5 tonn) papp. Samme sted ble det lagd svovelsyret beinmel under navnet Ekers kemiske fabrik. Etter en brann i 1870-åra ble papirfabrikken nedlagt, mens beinmølla fortsatte.

Ny industri
Men snart kom det ny industri til stedet. Nils Johnsens bok "Eker. Træk av en storbygds saga" fra 1914 forteller: "Did kom en dag en fremmed tilreisende; hans hjem var hinsides grænsen. Denne mand hadde det samme aapne blik for stedets utviklingsmuligheter som i sin tid bragte Hans Nielsen Hauge til at gjøre "Mølla" til et litet industricentrum. Manden var J. A. Larsson; han blev norsk statsborger i 1905. Hvad denne mand har utrettet i de forløpne 18 aar er næsten som et eventyr."

Den nye virksomheten som startet i 1895 ble etter hvert til Fredfos uldvarefabrik. Larsson hadde bakgrunn fra tekstilindustrien i Sverige, hvor han hadde arbeidet som spinnerimester. Med seg hadde han Martin Robert Weman, som var førstespinner. I Sverige hadde de kommet lenger innenfor denne typen industri enn her, så etter hvert ble det hentet flere svensker til Fredfoss. Området rundt fabrikken, hvor det ble reist flere arbeiderboliger, ble faktisk kalt "Vesle Sverige".

Flere byggetrinn
Bygningene ble reist i flere byggetrinn fra omkring 1900 og utover. De eldste delene er gode eksempler på periodens byggeskikk i industrien, oppført i upusset teglstein med buete vinduer og mange andre fine detaljer. Som tilfellet ofte er i en slik virksomhet, er det stadig behov for utvidelser og ombygginger, noe også fabrikkbygningene på Fredfoss bærer tydelig preg av. Den eldste delen ble tilbygd en ekstra etasje, trolig i 1920-/1930-åra, og har også siden blitt en del ombygd. I 1920-åra ble det bygd en ny stor bygning med kontor og lager. Også her er det upusset teglstein, med store vinduer med småruter, i en monumental stil.

I 1914 var det fire avdelinger: spinneri, veveri, fargeri og appreturavdeling. Det ble produsert kjoletøyer, dresstøyer, sjal og tepper, og etterspørselen var stigende. Varene ble levert utover i landet, og i Vestfossen var det eget utsalg. I 1912 arbeidet 124 personer på fabrikken, 68 menn og 56 kvinner. Maskinene til fabrikken ble lagd lokalt, på Sandholt mekaniske verksted i Vestfossen.

Med til anlegget hører også en stor toetasjes panelt tømmerbygning med halvvalmet tak og vinduer med småruter. Den er antakelig bygd i 1808 som bolig for Mikkel Nilsen Hauge, som var disponent i interessentselskapet som eide Ekers papirfabrik og bror til Hans N. Hauge. Stabburet fra Fredfoss står i dag på Fossesholm.

Oppgang og nedgang
I likhet med papirmølla på 1800-tallet gjennomlevde også ullvarefabrikken konjunkturoppgang og -nedgang. Under første verdenskrig dannet Fredfoss De Forenede Ullvarefabrikker sammen med andre fabrikker, bl.a. Ålgård på Jæren, Frysja og Grorud i Oslo og Åsen i Nord-Trøndelag.

I 1920-åra var det generelt nedgangstider. Fabrikken stoppet i 1927 og ble ikke startet opp igjen før i 1936. Under og rundt annen verdenskrig var det gode tider, med produksjon av bl.a. ulltepper til det militære og møbelstoffer. I etterkrigstida var det rasjonalisering, som i mange andre bransjer, og ullvarefabrikken ble nedlagt i 1970-åra. I dag er det andre typer næringsvirksomhet i lokalene.


Kilder:
"Eker. Træk av en storbygds saga" av Nils Johnsen. 1914
"Eikers historie. Bind III" av Ove Bjarnar
Hele Norges leksikon. Bind 6
Samtale med Eldar Steen, Fossesholm
Samtale med Alf Weman, Vestfossen, tidligere ansatt ved ullvarefabrikken

Artikkel - info 
Sist endret 14.09.2011 Terje Bautz
Opprettet 20.03.2006 Bjørn Svendsen
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut