Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Vitenskapen på 1700-tallet
I den dansk-norske vitenskapens spede begynnelse var presten Hans Strøm på Eiker en viktig person. Men vitenskapen var en helt annen enn den vi kjenner i dag.


Av Hilde Diesen

”I Akershus Stift i Norge, ligger Bragernes på den nordre side av Drammens elv, Strømsø og Tangen på den søndre side og disse til sammen utgjør stedet som, især av utlendinger, blir kalt Drammen.” Slik fremstiller kjøpmann Christen Lohrmann stedet ved elveutløpet i 1771 og fortsetter: ”Denne by regnes ellers for å være en av de sundeste steder i Norge, selv om varmen om sommeren og kulden om vinteren kjennes merkeligere her enn noe annet sted.”

Beskrivelser av land, byer, forekomster og særegenheter, gikk som en farsott over Europa. Bøker og artikler flommet over av oppdagelser, statistikker og beretninger. Kongen i København ønsket å kartlegge tvillingriket i nord. Historiske, økonomiske og naturvitenskapelige skribenter ble belønnet for utforskningen av Norge. Til dette bidro biskop Erich Pontoppidan, historikerne Peter Frederich Suhm og Gerhard Schøning, den norske biskopen i Trondheim, Johan Ernst Gunnerus, Eiker-presten Hans Strøm og flere andre forfattere. De skrev artikler og tykke bøker om naturen, om jordbruk, planter og dyr, mineraler, luft, vann og om innbyggernes levemåte i det høye nord. De tegnet kart over de mest fjerntliggende deler av landet, de utforsket Norge fra de høyeste fjelltopper ned til den minste detalj på havets bunn. De talte larvenes bein og blomstenes blader.

Opplysningstidens vitenskapsmenn befant seg på ”upløyd mark” og måtte selv ut i naturen for å gjøre sine egne observasjoner – eller stole på andres iakttakelser: ”Sjøslangen eller Monstrum marinum som etter de aller flestes mening skal finnes, ikke bare i det store Vesterhavet men også i fjordene og havbuktene, kan av og til, i meget stille vær sees svømmende helt øverst i vannflaten”, skriver Hans Strøm i sitt store verk om Sunnmøre. Vitenskapsmannen vil ikke beskrive dyret i detalj – for han har aldri sett det – men han har ingen grunn til å trekke sjøormens eksistens i tvil, for det er så mange ”troverdige mennesker” som har beskrevet dyret for ham. Og de må ha beskrevet det godt, for i Erich Pontoppidans naturhistorie, som utkom på 1750-tallet finnes det en illustrasjon av sjøormen, tegnet av Hans Strøm.

Også i boken om Eiker har forskeren Strøm god nytte av andres betraktninger:
”Ekorn oppholder seg her i mengder blant trærne, men de skytes kun sjelden. En, som ble fanget og holdt i lenker i mitt hus, slapp siden løs, men kom tilbake igjen og gikk omkring i huset der den vente seg til å spise mat av folks hender. En gang kom den med en liten fugl i munnen, en annen gang med et egg som den bar under haken. Madame Darjes på Melum har forsikret meg om at hun en gang så et tamt ekorn sette over en dam på et lite trestykke. Dette er ikke på langt nær så merkelig som når røyskatten på samme måte våger å sette over Nordenfjeldske fjorder, som kan være en halv mil brede.”

Forskjellen på vitenskapelige metoder før og nå er stor. I dag holder det ikke at en forsker skriver ned det naboen forteller at hun eller han har sett. Det skal flere og grundigere undersøkelser til for at noe skal aksepteres som en vitenskapelig sannhet.

Kunnskap om oss selv og den verden vi lever i, har vært, og er av stor betydning for menneskeheten; Den tidligere så fryktede lungebetennelsen kan i dag kureres med noen piller, flere smittsomme sykdommer er blitt utryddet, vi vet hva slags mat vi skal spise for å holde oss friske, alt sammen takket være forskning innen både medisin, ernæring og landbruk. Vi har mye å takke Hans Strøm og de andre pionerene for. Selv om resultatene de kom fram til ikke alltid var de riktige, la de et grunnlag for videre studier av naturen.

Menneskenes oppdagertrang og nysgjerrighet er like uendelig som rekken av svar. Når vi mener å ha løst en vitenskapelig gåte, åpner det seg mange nye spørsmål og problemstillinger.

Jo mer vi vet – desto mer skjønner vi at vi ikke vet.

* Språket i sitatene er modernisert

Artikkel - info 
Sist endret 13.03.2012 Terje Bautz
Opprettet 20.03.2006 Bjørn Svendsen
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut