Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Fra Trankebar til Tislegård
Fra Skåne reiste offiseren Ove Gjedde ut i kongens tjeneste. Han skulle grunnlegge et handelssted i India for danskekongen. Men hvordan endte han opp som lensherre i Numedal?


Av Olav Såtvedt

En novemberdag i 1618 forlot en dansk flåte på fem skip hovedstaden København og satte kursen mot India. Kommandoen over flåten hadde kong Christian 4. gitt til Ove Gjedde, en adelsmann født på gården Tommerup i Skåne som den gangen var dansk område. Noen erfaren sjømann var ikke Ove Gjedde, men kongen måtte likevel hatt sterk tiltro til den knapt 24 år gamle offiseren da han valgte ham ut som leder for ekspedisjonen. Det danske Ostindiske Compagni var blitt stiftet i 1616 og hadde tatt initiativ til den farefulle sjøferden. Målet var å danne et eller flere handelssteder i India, for også danskene var lokket av krydder og andre kostbarheter fra det fjerne Østen.

Ove GeddeÅ kunne gjennomføre en slik reise ­ bare drøyt hundre år etter at Vasco da Gama fant sjøveien til India, krevde mot, dyktighet og ikke minst hell. Det kunne nok bli bruk for det fromme ønsket som kong Christian noterte i sin dagbok 29. november 1618: «Sejlede vor indianske Flåde under Ove Gjedde du af Sundet. Den almægtige Gud give dem Lykke.» De aller fleste av ekspedisjonens medlemmer ble ikke forunt denne lykken. De fant sin grav, kanskje inntullet i seilduk og sluppet i bølgene, eller spadd ned i sand på en av de mange og lange strendene som flåten passerte på ferden. Før de nådde Afrikas sørspiss i juli 1619, hadde skipspresten lest den siste bønn over 200 ofre; særlig krevde skjørbuken mange liv.

Men den 16. mai 1620 kunne Ove Gjedde skrive i sin dagbok: «Om Morgenen så vi det forjettede Land Ceylon med stor Glæde». Dette skjedde etter 535 dager med de utroligste strabaser. Foruten den daglige striden mot sykdom, vannmangel og utmattelse var det en nesten konstant kamp mot dårlig moral og manglende disiplin blant mannskapene. Bedre ble det ikke etter at flåten gikk til angrep på tre sjørøverskip ved Kapp Verde-øyene. To av disse ble erobret og innlemmet i den danske flåten. Sjørøverne ble fordelt rundt på skipene, noe som førte til stadig bråk og konflikter. Flere av sjørøverne ble etterhvert henrettet for å statuere eksempel, uten at dette var til særlig hjelp.

Ceylon, i dag Sri Lanka, ble ikke reisens endelige mål. Gjedde hadde lite hell med å etablere et handelssted på denne øya. 13. september 1620 ankret derfor orlogsskipet «Elefanten» opp utenfor den vesle fiskerlandsbyen Tarangambadi på den indiske sørøstkysten. Navnet er tamilsk og betyr «byen
med de syngende bølger». Dette poetiske ordet ble for tungvint for de danske som istedet kalte den Trankebar. Ove Gjedde førte forhandlinger med den lokale fyrsten og fikk tillatelse til å bygge et fort. Han gikk straks i gang, og ved hjelp av lokal arbeidskraft fikk han reist «Dansborg».

Borgen ligger fortsatt kneisende ut mot Den bengalske bukt. Bølgene slår mot stranda slik de gjorde da Ove Gjedde vandret under palmene. En enslig, nærmest gjenglemt og rusten kanon på borgmuren peker utover mot havet. Vaktmennenes skilderhus har stått tomt et par hundre år. Men på langveggen ut mot havet kan en se minneplaten som forteller at det er Ove Gjedde, en dansk sjøadmiral, som har reist borgen.

Den 1. juni 1621 gav admiralen ordre om å lette anker: Nå ville han hjem. Tilbakereisen gikk atskillig enklere enn utreisen, og våren 1622 stevnet «Elefanten» inn til København: «Guds hellige navn være evindeligen ære», takket Ove Gjedde i sin dagbok. Han var nok glad for å sette føttene på dansk jord. Alt samme år giftet han seg med sin forlovede Dorte Urne. Bryllupet ble feiret på Kronborg slott like utenfor Helsingør.

Kanskje hadde Ove Gjedde etter hjemkomsten tenkt seg en behagelig tilværelse blant det danske adelskap, men kong Christian IV hadde andre planer for ham. Kongen anså det som en belønning for den tross alt vellykkede India-ekspedisjonen da han noen måneder seinere utnevnte Ove Gjedde som herre over Numedal og Brunla len i Norge. Men det virker ikke som Ove Gjedde var så ivrig etter å begi seg nordover til denne utposten. I september 1623 fikk han brev fra kongen med ordre om «snarest at begive sig op til Norge for at udføre den derhos føjede kongelige Befaling og siden blive ved sit Len ligesom andre lensmænd i Norge». En sommerdag litt tidligere på året hadde at et par gjeterbarn funnet sølv oppe i åsen i den skogrike bygda Sandsvær, nettopp i Numedal og Brunla len.

Ove Gjedde kom etter få år til å bli den ledende ved det sølvverket som kong Christian nå opprettet i Sandsvær. Gjedde bygde seg en ny gård, Tislegård, på østsiden av Lågen like utenfor den nye bergstaden Kongsberg og ble boende der med en del avbrudd inntil han flyttet til København i 1648. Han hadde også kjøpt opp en rekke andre gårder, særlig Sandsvær men også på Eiker. I 1652 overtok sønnen Brostrup Gjedde ledelsen av Kongsberg Sølvverk. Tislegård begynte å forfalle ganske snart etter Brostrup Gjedde flyttet fra byen rundt 1660. I 1801 het det at bare murene var synlige, og i dag er det ingen som vet helt nøyaktig hvor denne adelsgården lå. Tislegård var derfor lenge bare en liten bydel i Kongsberg, inntil en ny ungdomsskole fikk dette navnet i 1989.

Artikkel - info 
Sist endret 13.03.2012 Terje Bautz
Opprettet 16.03.2006 Bjørn Svendsen
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut