Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Christian 4. Koloni og krig
Etter Columbus oppdagelse av Amerika i 1492 og Vasco da Gamas ferd til India i 1497-1499 la de store sjøfartsnasjonene under seg stadig flere små og store biter av den fremmede delen av verden. Også den foretaksomme Christian 4. ville være med.


Av Olav Såtvedt

Christian 4. ble særlig ivrig da keiseren av Ceylons såkalte sendemann, «prinsen av Migomme» , dukket opp på slottet og inviterte Danmark-Norge til å få monopol på handelen på Ceylon (i dag Sri Lanka). Denne prinsen het egentlig Marcelis de Boshouwer og var nederlender. Nå viste det seg seinere at karen var en bedrager og hadde ingen som helst myndighet til å tegne noen handelskontrakt mellom Ceylon og Danmark-Norge. Men likefullt var det denne «kontrakten» som avgjorde at kong Christian til sist utrustet en flåte under Ove Gjeddes ledelse. Flåten reiste fra København 1618 og ankom Ceylon etter store vanskeligheter i 1620. Bedrageriet til «prinsen» ble da avslørt, og Ove Gjedde fikk etter en stunds forhandlinger opprettet et dansk handelssted, Trankebar, på det indiske fastland. Etableringen av dette handelsstedet var starten på Danmark-Norges epoke som koloninasjon, og seinere ble det opprettet små kolonier og handelssteder både i Vest-India, Afrika (bl. a. Christiansborg i dagens Ghana) og i det såkalte fjerne Østen (i Kina og på øyene Java, Borne og Celebes).Christian 4. Maleri av IsaacszFotograf: UkjentCopyright:

Striden med svenskene ble viktig for kong Christian. Han gikk seirende ut av den såkalte Kalmarkrigen 1611-1612, og den seieren betyr også mye for oss nordmenn. Kalmar ligger ved sundet over til Øland, både byen og øya kom under danskenes herredømme, men ble gitt tilbake ved fredsslutningen i 1613. Uten kong Christians innsats ville trolig ikke Norge i dag hatt felles grense med Russland. Store deler av Nord-Norge ville nok nå vært svensk om ikke Christian IV hadde gått til aksjon på begynnelsen av 1600-tallet. Forliket i 1613 gjorde det klart at svenskene måtte oppgi kravet på det store området som i dag stort sett er Troms og Finnmark. Men etter Kalmarkrigen snudde krigslykken seg for ham.

Bildet: Christian 4. malt av Pieter Isaacsz etter Kalmarkrigen

Kong Christian klarte ikke å holde seg i ro da Europa ble hjemsøkt av det som vi kaller 30-årskrigen (1618-1648). Som troende lutheraner vil han kjempe mot katolikkene og gikk til angrep i 1625 mot den tyske keiserens hær. Christian red ved den tyske byen Hameln (like sørvest for Hannover) ut over en dårlig tildekt grav ved en festningsvoll, da knakk de skjøre plankene. Hest og rytter styrtet sju meter ned. Hesten brakk nakken og døde straks, mens kongen ble heist bevisstløs opp. Majesteten ble liggende syk i tre uker og ble ikke lenger den gode gamle som alltid var så optimistisk og pågående. Dette fallet hadde stor betydning for kampene. Krigen i Tyskland endte med at de danske styrkene flyktet oppover Jylland med fienden nærmest i helene.

Striden med svenskene blusset også opp igjen og harde kamper ble ført i 1644-1645, denne krigen har i norske bøker fått navnet Hannibalfeiden etter den norske stattholderen Hannibal Sehested som var kongens svigersønn. Han angrep svenskene nordfra, men innsatsen fikk ikke avgjørende betydning. De norske soldatene var ikke så motiverte; svenskene var jo naboer og ikke fiender, mente de visst. Krigen gikk dårlig for Danmark-Norge. Fredsslutningen i Brømsebro 1645 endte med at de norske områdene Jemtland og Herjedalen måtte avstås til Sverige. Danmark mistet også en så viktig øy som Gotland.

Det gamle norske området Bohuslen og Skåne, som hadde vært dansk land fra før år 1000, ble i 1658 også svensk og har som kjent vært det siden. Men det slapp kong Christian å oppleve. Han døde i februar 1648, som syk og svakelig. Alt i alt kan vi vel si at han hadde vært en god konge for Norge, kanskje ikke fullt så god for Danmark.

Artikkel - info 
Sist endret 07.03.2012 Terje Bautz
Opprettet 16.03.2006 Bjørn Svendsen
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut