Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Førkristne guder og hov i Buskerud
I Norge er det mange gamle gårdsnavn som forteller om førkristen gudedyrking. En historiker har kommet fram til at det er minst 500 såkalte førkristne kultnavn, og en del av disse, trolig bortimot 50, finner vi i Buskerud.



Av Margit Harsson

For rundt tusen år siden ble kristendommen innført i landet vårt. Kongen bygde kirker og tilsatte prester som krevde at nordmennene skulle begynne å tenke og leve på en annen måte enn før. Men dette gikk ikke uten motstand, for den nye religionen måtte konkurrere med en eldre religion som hadde preget og betydd mye for menneskene her i flere hundre år før kristendommen kom. Dette forteller en rekke av våre gamle stedsnavn noe om, og det er stedsnavn som må være eldre, kanskje mange hundre år eldre, enn kristendommen.

I Norge er det mange gamle gårdsnavn som forteller om førkristen gudedyrking. En historiker har kommet fram til at det er minst 500 såkalte førkristne kultnavn, og en del av disse, trolig bortimot 50, finner vi i Buskerud. Kultnavn er altså stedsnavn laget av ord som forteller om gudedyrking i førkristen tid, dvs. vikingtid og før. Det er ord for kultsteder, som hov, ve, horg, og det er navn på de gamle gudene, som Njord, Odin, Tor, Ull, Frøy og Frøya, for å nevne de viktigste. Stedsnavna er derfor en viktig kilde som forteller hvor hovene var og hvilke guder som ble dyrket, og vi skal se at de viktigste førkristne gudene lever videre i gamle gårdsnavn i Buskerud.

Ordet hov er i førkristen tid brukt om en bygning, et slags tempel, der menneskene kom sammen for å dyrke sine guder. Vi vet dessverre lite om hvordan et hov så ut, men hovene må ha vært det religiøse midtpunktet. I Norge finner vi ordet hov i nesten 200 stedsnavn, og mange av disse er sammensatt med navn på hedenske guder. Rundt 80 norske gårder heter Hov eller Hove, og sju av dem finner vi i Buskerud, i Hurum, Røyken, Sandsvær, Rollag, Sigdal, Norderhov (Ringerike) og Ål.

Problemet med ordet hov er at det kan ha flere betydninger. Ordet kan være brukt om en gård, slik det brukes i Tyskland i dag (Hof = gård), og ordet kan være brukt om en forhøyning, en haug. I Buskerud er fire gårder kalt Hovet. De ligger i Modum, Øvre Eiker, Sandsvær og Flesberg. Hovet i Øvre Eiker er en eldre gård og kan ha betydningen "gudetempel", mens de andre er yngre gårder som trolig har fått navn etter en haug i nærheten. Bygdenavnet Hovet i Hol har fått navnet sitt etter en gård kalt Hov, men her er betydningen trolig "haug".

Gårdsnavnet Hoftun finner vi i Gol og Sigdal (Hovton), og gårder kalt Hovin finner vi på Tyristrand (Ringerike), Gol og kanskje i Sigdal, og videre er Hovland navn på gårder i Norderhov (Ringerike), Modum, Sigdal og Eggedal. Alle disse hov-gårdene må ha ligget nær et hov eller har tilhørt et hov. Kanskje de har fungert som dagens prestegårder som jo oftest tilhører en bestemt kirke.

Rundt 40 av de over 80 norske gårdene med navnet Hov eller Hove, grenser til en kirke. Dette forklares med at når kristendommen kom, ble det hedenske templet revet og erstattet med en kristen kirke. Slik kunne de hindre at folk fortsatte å dyrke sine førkristne guder.
Ordet hov sammensatt med gudenavn er det også flere av i Buskerud. Vi har gårdene Frøyhov og Frøyshov i Hole, gården Norderhov i Ringerike og Torshov (ikke lenger i bruk) i Sigdal. Navnene forteller om hov viet til gudinna Frøya og gudene Frøy, Njord og Tor.
Vi må tenke oss at de mange hov-gårdene i Norge fra først av var kultstedet for en storgård i nærheten, og ved å studere kart og gårdsnavn kan vi ofte finne ut hvilken gård dette må ha vært. Flere av hov-gårdene ligger i dag nær en prestegård som kanskje før kristendommen tilhørte en bygdehøvding som ville ha et hov, et fast kultsted for seg og sin storfamilie.

Andre kultplasser
I både Øvre og Nedre Eiker er det en gård som heter Horgen, i Nedre Eiker senere kalt Korshorgen. Horgen er et navn som fins rundt 10 andre steder i Norge. Ordet horg kan bety både "hedensk offersted" og "bratt berghammer", så her blir navnetolkingen usikker. Horgen i Øvre og Nedre Eiker ligger noen få kilometer fra hverandre og ifølge N50-kartet langs samme bratte bergås.

Ve heter en gård i Norderhov og en gård i Flå. Navnet er laget av ordet ve i betydningen "hellig sted". Nabogården til Ve i Norderhov heter Vesal (Veksal) og forteller kanskje om et hus, en sal, som tilhørte Ve og ble brukt ved religiøse seremonier. På Ve i Flå sto den gamle kirken og viser at kristne kirker kunne bli bygget ved de gamle gudehov. I eldre tid kunne ordet ve brukes om plassen der tinget var, for tingplassen skulle være et hellig sted så lenge tinget varte. Kanskje gårder kalt Ve i eldre tid var faste tingplasser? Navnet Visby på Gotland inneholder samme ord ve, og der forteller sagaen om blot og offerfester i hedensk tid.

Artikkel - info 
Sist endret 04.09.2008 Terje Bautz
Opprettet 19.02.2006 Bjørn Svendsen
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut