Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Hvor ble det av Hallvard?
Den hellige Hallvard Vebjørnsson er en av Norges tre viktigste helgner. Han døde i 1043, men hvor ble det egentlig av han?



Av Torkild Alsvik

Ingen av de skriftlige kildene forteller hvor Hallvard først ble gravlagt. Sagaen bare nevner at han seinere ble flyttet til Oslo. Hvor lå de jordiske restene av Hallvard da Adam av Bremen skrev i 1070? Det er tre mulige steder i Lier: På Huseby, på Hval og ved Frogner kirke.
Vi vet at det lå en kirke på Huseby i middelalderen. Den sto til nedfalls i 1590-årenen da biskop Jens Nilssøn var på reise gjennom Lier. Men hvor gammel den var, vet vi ikke. I Liers historie forteller Rolf Fladby at i 1893 brant hovedbygningen på Grauer-Huseby. ?Da de grov ut kjelleren til den nye bygningen, traff de godt og vel en meter nedi på gamle hvelv. Det luktet vondt nedi der, forteller Albert Opsahl, og de støtte også på bein, som far hans mente var folkebein; han grov dem ned på kjerkegården. Dette må vel ha vært rester av det gamle Huseby kapell, som altså har ligget her.?
Hvis dette har vært en gravkjeller under kirken på Huseby, tyder det på at kirken var yngre enn Hallvard. De var neppe begynt å bygge gravkjellere i Lier mens resten av bygdene i landet høyst bygde små stavkirker. Steinkirkene rundt i bygdene er neppe eldre enn 1100-tallet. Kirken på Huseby var viet til St Olav.

Et annet argument mot at Hallvard ble begravet på Huseby, er at gravskikken endret seg kraftig med innføringen av kristendommen. I hedensk tid hadde hver gård sitt gravfelt. De to store haugene nettopp på Huseby er tegn på det. Men den nye religionen forlangte at alle skulle begraves ved kirken, bla a. for å bryte ned den gamle forfedredyrkelsen . Hvis Hallvard var sterk tilhenger av den nye troen, ble han neppe lagt på sin egen gård, men ved kirken i bygda.

Fotograf: Marie Olaussen Copyright:

Bildet: Huseby gård, Lier

Da er vi kommet til det andre stedet Hallvard kan ha blitt begravet, nemlig ved Frogner kirke. Rolf Fladby påviser i Liers historie bd. 5 at Frogner kirke høyst sannsynlig er bygget på en gammel sentral kultplass i bygda. Navnet Frogner viser til en form for fruktbarhetskultus. Selv om kirken ønsket å bryte med mye av det gamle, overtok den også mange gamle sosiale
mønstre. I mange norske bygder ligger de gamle hovedkirkene nettopp på de sentrale kultplassene .

På Hval - i nærheten av Frogner - lå det i middelalderen et kapell som var viet til St Hallvard. Edvard Bull foreslår at det kan være her Hallvard lå inntil han ble flyttet til Oslo På Frogner eller Hval kan altså Hallvard ha ligget inntil han ble flyttet til Kristkirken i Oslo. Overføringen av Hallvard må ha skjedd etter at de norske biskopene slo seg ned på faste steder: i Nidaros, i Oslo og på Selja (seinere Bjørgvin). Når dette skjedde, vet vi ikke nøyaktig, men historikerne regner med at det skjedde i Olav Kyrres tid. Han var sønn til Harald Hardråde, men førte en mye mer kirkevennlig politikk. Biskopene kan ha etablert de faste bispesetene omkring 1090, altså etter at Adam skrev sin bok i 1070. Overføringen av Hallvard må i alle fall ha skjedd før kong Sigurd Jorsalfars død i 1130. Det var sannsynligvis han som fikk påbegynt byggingen av domkirken, den store Hallvardskirken. Kirkebyggingen var i alle fall kommet så langt i 1130 at han selv ble begravet i veggen til kirken. Mellom 1090 og 1130 må Hallvards legeme være flyttet til Oslo.
Snorre forteller at da Sven Estridssøn angrep Oslo i 1137, ble helgenskrinet med Hallvard flyttet opp på Romerike i tre måneder. Så hvis vi kan tro på Snorre, har vi belegg på at Hallvard da var flyttet til Oslo. De første underne må folk ha opplevd i Lier, og det er disse både Adam og Hallvardsagaen skriver om, men de uttrykker seg så generelt, at vi umulig kan si hva de har hørt.

Hva skjedde ved reformasjonen?
Vi vet hva som skjedde med St Olavs lik ved reformasjonen, men vi vet ingen ting om St Hallvard. Selve liket må vi tro at noen la i viet jord etter at det ble fjernet fra høyalteret i Hallvardskirken; men det har høyst sannsynlig skjedd i hemmelighet for at det ikke skulle oppstå en illegal pilgrimsvandring dit.
I tillegg finnes det en teori om hva som skjedde med helgenskrinet. I Myntkabinettet i Oslo finnes det en såkalt klipping fra 1532, som er utstedt av Christian II. En klipping er en mynt som ikke er rund, men som er klippet ut av metallplaten. Denne klippingen er femkantet. Det er metallinnholdet som gjør den interessent i vår sammenheng.

Åtte år tidligere hadde Christian II rømt fra Danmark-Norge til Nederland, og farbroren hans, Fredrik I ble tatt til konge. Nå kom Christian tilbake med en hær av leiesoldater for å prøve å gjenvinne arvekongedømmet sitt i Norge. Han tok Oslo og beleiret Akershus, men det dro ut med beleiringen, og Christian trengte penger til lønn til soldatene. Christian var alliert med den katolske keiseren, så han vendte seg til kirken om hjelp. Det gjaldt å forsvare både den katolske troen og den norske kongedømmet.

Christian fikk tillatelse av både erkebispen og de andre biskopene til å samle inn kirkesølv for å slå mynt. Underlig nok fikk han låne myntmester og redskap fra motstanderen sin, lensherren på Akershus. Vi vet at to myntmestere og bergmesteren i Akershus len tok prøver av Hallvards skrin, men vi vet ikke om skrinet ble tatt til utmyntingen . Metallinnholdet i denne klippingen fra 1532 er imidlertid uvanlig godt. Den inneholder 97% sølv, og det er i overkant av det de beste sølvmyntene inneholdt på den tiden.

Dette er det vi vet. Resten må vi gjette, men det er en god tanke både at Hallvard sannsynligvis ligger i viet jord et sted og at vi kanskje har en liten rest av helgenskrinet hans bevart i Myntkabinettet.

Artikkel - info 
Sist endret 08.09.2008 Terje Bautz
Opprettet 13.02.2006 Bjørn Svendsen
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut