Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Heyerdal, Hans
Den høyest profilerte kunstner Drammen by noen gang har fostret.


Av Einar Sørensen

I 1859 fikk Drammen by en høyt kvalifisert stadsingeniør, Halvor Heyerdahl. Det kom godt med da mesteparten av Bragernes skulle gjenoppbygges etter bybrannen i 1866 med en moderne bystruktur som mål. Med seg hadde den tidligere jernbanesjefen i svenske Dalarna sin toårige sønn Hans, som snart skulle bli eldst av 12 søsken. Den skoleflinke gutten var tiltenkt en ingeniørutdannelse, som faren, men etter inngripen fra landskapsmaler Morten Müller, ble 17 åringen nå penset inn på en kunstnerkarriere på Tegneskolen. Müller hadde overtatt Eckersbergs maleskole i Christiania etter grunnleggerens død. Ideen om en kunstnerutdannelse var ikke tatt ut av løse luften, for gutten viste ekstraordinære ferdigheter i tegning, og med årene skulle han bli den høyest profilerte kunstner byen noen gang har fostret. Landskapsmaleriet var den naturlige karriérevei for ungen malere, for denne motivtypen var blitt en nordisk og norsk spesialitet. Bilder som unge Hans laget i 1870-årene viser hurtig tilegnelse av de virkemidler som vi forbinder med düsseldorfmaleriet. Den bråmodne og talentfull gutten fikk nå betydelig økonomisk støtte fra velstående borgere i Drammen, visstnok på bekostning av støtten som hittil hadde holdt Christian Skredsvig in business, og Hans Heyerdahl kunne nå begynne rett på Kunstakademiet i München. Snart fikk han også statens reisestipend i flere påfølgende år.

1

Adam og Eva utdrevne av Paradis, 1878, ble Hans Heyerdahls gjennombrudd som historiemaler da det ble vist på Verdensutstillingen i Paris i 1878. Bilde vant en tredjemedalje og ble solgt for 5000 francs.

2

Det døende barn, 1881, Nasjonalgalleriet, behandler et moderne motiv etter historiemaleriets effektbruk med dramatisk lyssetting og barokk komposisjon. De tilstedeværende personer viser varierende reaksjoner.


Det var her i München hans generasjon kunstnere nå befant seg. Med letthet gled gutten rett inn i naturklassen, der mye av undervisningen handlet om å kopiere renessansen og barokkens gamle mestere, lære deres teknikker, fargebruk og komposisjonsprinsipper. Her i München var det figurmaleri og historiemaleri det ble lagt vekt på, og Hans Heyerdahl kunne nå sikte seg inn som fremtidig historiemaler med historiske figurkomposisjoner som spesialitet. Amisjonene var skyhøye og resulterte i brudd med læreren Lindenschmit. Et foreløpig høydepunkt ble det store bildet Adam og Eva utdrevne av Paradis som fikk 3. medalje på Verdensutstillingen i Paris i 1878. De nakne figurene er dramatisk opplyst i et mørkt landskap som i et barokkmaleri i en realisme som ikke gir plass til noen Gud Fader. Figurene er ikke heroisert, men realistisk gjengitt. Gammeltestamentlige motiver ble nå en spesialitet. Inspirasjonen til slike motiver kunne han hente også av sine bysbarn Peter Nicolai Arbo [s.d.] og billedhugger Christopher Borch. Hans far, stadsingeniøren, hadde alt i 1848 utgitt en diktsamling inspirert av oldnorske sagaer som ble nyutgitt flere ganger. Endelig i 1878 kom Heyerdahl hjem igjen til Drammen, men etter suksessen på Verdensutstillingen samme år ble han elev hos figurmaleren Léon Bonnat i Paris. Han fikk sitt eget atelier hvor han også tok egne elever. De fleste norske malerne kom nå til å bosette seg i byen. I 1879 giftet han seg med sangerinnen Christine Heyerdahl som var hans kusine. I Paris arbeidet han videre med å kopiere gamle mestere i Louvre, bilder som kunne inspirere til historiske komposisjoner og som dessuten fikk kjøpere. Fremfor alt ønsket han å videreutvikle historiemaleriet og sine norrøne og gammeltestamentlige motiver, som han anså som sin spesialitet. Nøkkelen til slike motiver lå fortsatt i studier av det eldre barokkmaleriets komposisjon og malermåte.

3

Champagnepiken, ca. 1880-81, Drammens Museum. Det bitte lille bildet fremstiller en halvnaken kvinne. Beskrivelsen ligger midt mellom realisme og historiemaleri hentet fra barokkens kunst.


Inntrykkene fra det franske realistiske friluftsmaleriet førte ham inn mot en annen motivkrets som hadde lite med hans mørkladne historiske motiver å gjøre. Det lille Champagnepiken 1880/81 brøt med tidligere idealiserte fremstillinger og viser hvordan han eksperimenterte med teknikk og komposisjon. Flere genrebilder, som Italienergutt og, Blomsterselgersken (1881) ga ham muligheter til å kombinere realisme og historiske fremstillinger.

Det var likevel et moderne motiv som ble hans gjennombrudd på Salongen: Det døende barn (1881) er naturalistisk malt i en slags samtidsrealisme med undertoner fra historiemaleriets effektbruk. Bildet var først utstilt i Christiania Kunstforening. Motivets påtatte moderne realisme appellerte til yngre norske malere som Edvard Munch. Prisen han fikk innbrakte en anselig pengesum til et studieopphold i Firenze. Suksessen i Paris styrket ytterligere selvbildet til den ambisiøse kunstneren, noe som enkelte ganger kunne irritere de andre norske kunstnerne. Eksempel på hans betydning i Paris’ kunstliv på denne tiden er at Vincent van Gogh skrev til sin bror at det nettopp var en veileder som Hans Heyerdahl han trengte, en som både hadde gjennomtenkt sine prinsipper og som evnet å formidle dem(!)

4

Badested, 1887-88. Ikke bare Åsgårdstrands lokalbefolkning av fiskere interesserte Heyerdahl, men i høy grad også badegjestene som kom om sommeren. Den hvite vimpelen viste at det var kvinnenes tur til å bade – i heldekkende drakter. Når rød vimpel hang oppe, badet herrene, vanligvis nakne.

5

Flukten til Egypt, 1905, Drammens Museum. Vintermotivet fra Montmartre viser den kjente scenen med Josef og Maria med Kristusbarnet på eselryggen til lokalbefolkningen som stanser opp i undring, et sinnbilde på kunstnerens situasjon i landflyktighet.


Etter hjemkomsten i 1884 ble Hans Heyerdahl og hustru bosatt i Kristiania. Hans renommé som teknisk begavet og uovertruffen portrettmaler var skyhøyt. De både naturalistiske og dekorativt utførte bildene fra Åsgårdstrand ble meget godt mottatt av publikum. Året etter hjemkomsten startet han en privat malerskole sammen med Christian Krohg og Erik Werenskiold. De hadde et felles ståsted rent maleteknisk og motivmessig, men Heyerdahl hadde lite til felles med Krohgs sosialrealisme og Werenskiolds nasjonale program. Heyerdahl interesserte seg mest for motivenes maletekniske muligheter. Han kom alltid til å stå litt på siden av samtidens norske naturalistiske friluftsmaleri med skildringer av norsk miljø og natur. Produksjon var meget stor og variert, med norrøne mytologiske scener side om side med bestillingsportretter og genrebilder. Men mulighetene og sjansene for oppdrag i Norge kunne aldri innfri hans talent og høye ambisjoner. Da boligkrakket i hovedstaden 1899-1900 etterfulgte ”jobbetiden” i årene før ble tidene med ett vanskeligere både for kunstnere som skulle produsere og for kundene som skulle kjøpe og hadde tapt penger. Heyerdahl hadde også drevet boligspekulasjoner og forlot nå landet med sin nye venninne til fordel for Paris. Men nedgangstider hadde også nådd Paris, og det var ikke lett å gjenta tidligere suksesser. I 1904 flyttet familien til Montmartre, den rufsete høyden som nå var blitt en etablert severdighet befolket av kunstnere. Motivene fra bydelens miljø av gater og bakgårder virket fornyene på Heyerdahls kunst. Med dus fargeholdning formidler disse bildene lengsler og ensomhet. Montmartres popularitet gjorde motivene lett salgbare. Fra sin bolig og atelier kom Heyerdahl nå tett inn på tidens - og fremtidens – sentrale malere. I noen år bodde han i samme ateliergård som Picasso og Van Dongen. Han fikk tak i bilder av Van Gogh og Gauguin som han videresolgte hjemme og tjente penger på. Etter hvert kom han hjem igjen (1907), men fortsatte å besøke Paris i årene fremover. Verdien av Paris-oppholdet ble kunstnerisk inspirerende og ledet til større fortrolighet med det franske friluftsmaleriets teknikk og fargeholdning, et resultat som preget bildene i hans senere år.

6 Selvportrett, viser kunstneren som en eldre herre og besteborger

Nesten alle somrene mellom 1885 og 1913 tilbrakte Heyerdahl i Åsgårdstrand der mange av motivene ble til og hvor en hel kunstnerkoloni etter hvert etablerte seg. Mest kjent i dag er Edvard Munchs tilstedeværelse der. Heyerdahls solskimrende malerier viser glitrende sjø og sommerlys med forkjærlighet for det lett disige lyset og ettermiddagens stemning. Her er nærsynte observasjoner av gamle fiskeres med værbitte ansikter og portretter av søte små barn i gater og haver. Like til sitt siste år malte han motiver herfra.

7 En idyll, 1906-09. Scene fra Montmartre i Paris

Ved hans bortgang eide vennen og sponsoren gjennom mange år, grosserer P. H. Mathiessen i Kristiania, han eide også Fornebu gård, en stor samling malerier som han primært ønsket skulle gå til Nasjonalgalleriet med den forpliktelse at samlingen skulle utstilles samlet. Da Nasjonalgalleriet ikke kunne innfri disse vilkår, gikk samlingen isteden til Drammens Kunstforening hvor den ble hengt opp i Det faste Galleri (1948). Drammens Museum kan således vise en meget betydelig samling av bysbarnet Hans Heyerdahls kunst.

8

Badende gutter, 1887, Drammens Museum. Vitalismen var høyeste mote. Gutten på bergskrenten inntar en positur som er identisk med Michelangelos berømte David skulptur.


Litteratur:

Alsvik, Henning, Drammens Kunstforening 1867-1967, Drammen 1967, register.
Aslaksby, Trond: Hans Heyerdahl 1857-1913, katalog Modums Blaafarveværk, 1981.
Aslaksby, Trond og Wexelsen, Einar, i Hans Heyerdahl (1857-1913). Fra Paris til Åsgårdstrand, katalog Haugar, Drammens Museum, Lillehammer Kunstmuseum 2000.
Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1983, bd. 2.

Artikkel - info 
Sist endret 22.11.2011 Terje Bautz
Opprettet 22.11.2011 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut