Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Eiker prestegård
Ett sett gamle fotografier fra 1890-årene viser Eiker prestegård fullt utbygd før anlegget ble revet i 1902. Man kan merke seg at rivingen skjedde eksakt 100 år etter den forrige bebyggelsens brann i 1702. Begivenhetene sammenfalt ikke helt, da brannen i 1702 inntraff 5. april, mens rivningen først skjedde i mai.



Av Einar Sørensen

Dette meget store gårdsanlegget har således vært forfulgt av uflaks: Også den stusselige sveitservillaen som kom opp i 1902 er borte og erstattet av en enda mer pregløs enebolig. Ved nedrivning av den store låven forsvant Eiker prestegård.

Fotografiene fra 1890-årene viser et storslått anlegg med en dominerende beliggenhet ut mot elven som en mektig pendant til Haug kirke, som også gjennomgikk en brann i 1818 som gjorde kål på skipet, mens det middelalderske murtårnet heldigvis fikk bestå.

Det hvitmalte og panelte anleggets to lange fløyer skjuler flere bygninger av ulik alder, satt sammen under sammenhengende takflater. Eldst var fløyen med valmtak vestover mot kirken. Det var en toetasjes bygning, 22,5 meter lang med brede vinduer som ses på bildet. Mot tunet hadde bygningen en stolpebåret altan av samme form som på Fossesholm hovedgård ikke langt unna. Nedenunder innholdt bygningen dagligstue med kammer, kjøkken og en stor borgstue ytterst som målte 71 m2. Ovenpå var to gjestesaler med det store herrekammere over borgstuen.

Gårdsanleggets historie er vell dokumentert gjennom besiktigelser – synsforretninger – som ble avholdt ved hvert skifte av sogneprest. Som ved andre norske prestegårder måtte allmuen svare for vedlikeholdet av en borgstue, et herrekammer og en stall, mens presten eller hans arvinger måtte stå til ansvar for alle andre hus og innretninger på gården.

Et lite glimt inn i middelalderens prestegård gir et diplom utstedt på Haug prestegård den 1. juli 1371. Partene i et gårdssalg gjorde avtalen «j loftstofuonne aa Haugi» i nærvær av presten Torstein Joarson og hans vicar Svein Rolfsson i Modum. En loftstue innebærer et oppvarmet rom (Stue) ovenpå i et hus. Vi kan altså slutte at Haug prestegården hadde hus i to etasjer alt på 1300-tallet.

1

Eiker prestegårds store åpne tun sett fra vest. Hovedbygningen som ble revet i 1902 var sammenbygd av tre hus til to lange fløyer. Den eldste delen til venstre var bygd i 1702, den midtre delen var fra 1749, og den ytterste delen av fløyen til høyre var bygd mellom 1779 og 1798. Foto 1890-årene, Eiker arkiv


Bebyggelsen forut for brannen i 1702:

For å begynne med begynnelsen: Eiker prestegård har kontinuitet tilbake i middelalderen. Sognet var rikt på inntekter og gården var svær. Under sognet lå to annekser, Fiskum og Berg. Berg kapell var ennå i bruk i 1575, men var ”øde” i 1598. Men sognepresten hadde også personlig kapellaner, og Nedre Hoen fungerte lenge som kapellangård.

På Eiker prestegårds store eiendom ble både anlagt glasshytta på Nøstetangen, i tillegg til en stor ekserserplass. Den skrivende sogneprest Jacob Nicolai Wilse til Spydeberg besøkte sin kollega Hans Strøm på Eiker og var høylydt imponert: Eiendommens omkrets, hadde han fått vite, var to mil, det vil si 226 kilometer; det innhegnede området var omtrent 16 km langt. På gårdens grunn var (omkring 1780) avdelt 24 plasser som ble bygslet bort og der oppsitterne utførte arbeidsoppgaver etter kontrakt. På sandmoene fantes en flott furuskog.

2 Til erstatning for gårdsanlegget som ble revet kom dette lille huset i 1903. Foto Eiker arkiv

Opplysningene om bebyggelsen på prestegården fremkommer i de relativt fyldige notater ved den visiterende biskop Jens Nielssøns besøk en julidag i 1595. Her var biskopen blant venner; både Hans Pedersen på Sem herregård, rett sør for kirken, og sognepresten, Hr. Lauritz Kristoferssøn hørte til hans nærmeste krets. I sogneprestens stue ble det samlet en rekke navngitt mennesker til middag, det var 7 adelige, store og små, samt et par inviterte som med bispopen utgjorde 4, og ved de andre to bord, i alt 8 navngitt personer. Med tre oppdekte bord må stuen ha vært temmelig stor. Biskopen, som var innkvartert på prestegården, trakk seg etter middag tilbake opp på sitt kammer (herrekammeret), men nede i stuen under (borgstuen) fortsatte folkene, som besto av kjøpsvenner fra Bragernes samt Hans Pedersens svenner fra Sem. Det ble drukket og skrålt og utpå morgenen ble det slåssing og munnhuggeri, så biskopen ble berøvet sin nattesøvn. Sognepresten, som naturlig måtte ha grepet inn om han hadde hørt det, må derfor ha holdt til i et annet hus. Vi kan således fastslå at 1500-tallets hovedbygning var et toetasjes hus som rommet borgstue og kjøkken og herrekammer (i det minste) ovenpå, og at det fantes et annet bolighus på gården som presten eide. Mer får vi ikke vite om denne bebyggelsen før det i 1684 ble avholdt en synsforretning der det store nye huset ble presentert. Det var reist i 1681 for allmuens regning til erstatning for det gamle nedråtnede. Dette nye huset, får vi vite, rommet borgstue, kjøkken og kammers ”ytterst” i første etasje, og ovenpå var det en ”stue” (herrekammeret) og to kammers, det ytterste av disse hadde presteenken bekostet selv. Sengkammeret nede ved stuen hadde den nye presten (fra 1682) Hr. Diderich Bang, betalt for av egen lomme. Vi får vite at stuen hadde to store vinduåpninger med fire rammer i hver åpning. I kjøkkenet var de gamle vinduene fra det forrige huset gjenbrukt. Med stor sannsynlighet var dette nye huset temmelig likt det gamle, der biskopen altså overnattet i 1595. Det faktum at presten og presteenken hadde måttet finansiere to rom viser hvor nøye allmuen holdt regnskap på sitt ansvarsområde.

3


Eiker prestegård sett fra nordsiden med borgstue- og herrekammerbygningen rett i mot. Denne delen av anlegget (1702) hadde valmtak og brede vinduer. Huset erstattet den gamle bygningen som brant. Bordkledningen som ses på bildet tilkom først i 1740-årene og var tjæret. Malt ble den ved slutten av 1700-tallet.


Ved tunet fantes og et annet hus som var gammelt. Det rommet to værelser nedenunder og ett ovenpå. Øyensynlig var det i dette huset sognepresten sov sin uskyldige søvn uten å høre bråket i 1595. Dette huset var bygd sammen med et annet lite, gammelt toetasjes hus. Prestegårdens øvrige hus i 1684 besto av et gammelt bryggerhus, en drengestue, en gammel kjellerbu, stallen som allmuen vedlikeholdte, et stabbur, kjone, badstue. Låven var tilbygd et fjøs til 14 dyr. Det gamle fjøset som var avskrevet og skulle vært revet sto fortsatt.

Det var dette gårdsanlegget (med unntak av et hus på nordøstre side) som brant i 1702. Et inntrykk av hvordan borgstue-/ herrekammerbygningen så ut gir kanskje hovedbygningen fra Østre Vikersund (s.d.), men bygningen på Eiker prestegård var vesentlig større. Allmuens plikt til å skaffe presten to stuer, herrekammer og borgstuen, var på Eiker prestegård løst alt på 1500-tallet som to store stuer i et toetasjes hus. På Heggen, Modum prestegård derimot var disse funksjoner lenge praktisert som to separate bygninger eller stuehus.

4 Grunnplan av anleggets to etasjer

Nyanlegget etter brannen 1702

Det ser ikke ut til at bygningene som kom opp etter brannen ble vesentlig annerledes enn de som sto der før. Det sørget allmuens vedlikeholdsplikter for. Her skulle ikke noe forandres før det gikk utover fordelingen av vedlikeholdspliktene! Husene ble nok lagt på samme plass, der også grunnmurer og laftesteiner sto igjen som indikasjon på de forrige husenes størrelse. Etter brannen kunne derfor ikke sognepresten begynne på scratch og få det som han ville. Veien frem mot én stor hovedbygning var en prosess som skulle ta et helt hundreår å gjennomføre.

Den nye hovedbygningen var laget over samme lest som hovedbygningen på Fossesholm fra ca. 1707. Og presis som på Norderhov prestegård ble salen ovenpå (herrekammeret) stående uinnredd. På denne tiden sto gjerne store saler ovenpå uinnredd som roteloft; gjester ble helst innlosjert i et mindre kammer som lettere kunne varmes opp. Vi må regne med at allmuen – som før - hadde ansvar for kun vestre halvdel av bygget.

5

Prestegården sett fra nordsiden. Her fremtrer uregelmessighetene ved sammenbygningen av flere hus. Sogneprest Christian Graves nye ”Kongestue” fra 1749 avtegner seg i hjørnet ved takspringet. Foto 1890-årene, Eiker arkiv.


Sogneprest Graves byggevirksomhet:

En sommerdag i 1749 kunne Eikers nytiltrådte sogneprest Christian Grave avlevere et egenhendig laget dikt, i adskillige vers, fra kirkebakken. Det var et hylningsepos over bygda i verseform. Blant tilhørerne befant seg eneveldets høye monark, kong Frederik 5. og hans tallrike følge. Kongen var 26 år gammel og alt en fuktig livsnyter, som nå var underveis til Kongsberg. Både kongen og presten hadde mottatt sine embeter samtidig. Det var ikke bare stedets storslåtte utsikt, historie og befolkning som Grave i sin lange ordflom skrøt av, men han flettet også inn det nye huset han hadde bygget på prestegården, der kongen nå hadde overnattet. Den store stuen nede kalte han med god timing for ”Kongestuen”, den var nemlig akkurat ferdig til kongens besøk. Grave proklamerte:

”Velsignet være Gud, som ey mit Haab beskiemte
Men gav til første giæst Kong Fridrich den Femte
I dette Huus saasnart det neppe færdig stoed,
Gud ved en Jordisk Gud det selv indvie loed”

6

Foto fra etter 1903 viser den store låven som fortsatt sto og som senere er revet. Foto Eiker arkiv.


En synsforretning avholdt i 1747, da Grave overtok embetet etter avdøde Peder Anchersen, kaster lys over omstendighetene bak byggevirksomheten og situasjonen avklares ytterligere ved synsforretningen som ble avholdt etter hans død i 1764. Huset som Grave skryter av ble bygget på østre ende av hovedbygningen, i hjørnet ut mot avgrunnen og derfor litt tilbaketrukket som vi ser på fotografiet fra nordøst. Nedenunder rommet huset en stor stue med to kamre ovenpå. Videre sørover var det et innvendig trapperom og deretter som første del av den senere lange sidefløyen, en ny bygningsdel med to værelser i hver etasje. Situasjonen var den at som erstatning for betydelige vedlikeholdsmangler ved borgstue-/herrekammerbygningen avkrevde Grave en ”skatt” av hver fullgård på 1 ½ riksdaler. Summen var til å leve med for de det gjaldt, men siden det fantes 164 fullgårder i sognet, så ble dette en anselig byggesum. Hovedbygningen ble deretter bordkledd og tjærebredd på to sider og fikk fornyet svalgangen, men Grave brukte ikke mer enn høyst nødvendig av byggefondet. I 1764, etter Graves død, syntes allmuen at de utførte arbeidene var langt mindre enn hva som ble anslått i 1747. Da også forgjengeren Anchersens arvinger i 1747 ble flådd for penger for vedlikeholdsmangler de sto ansvarlig for, kunne Grave gå i gang med en utvidelse med den nye bygningen som rommet hans leilighet med murt kjeller under. Som på Norderhov prestegård hadde sognepresten fått bygd sin egen prestebolig, separat fra allmuens hus. Allmuen var ikke fornøyd med prioriteringen og følte seg lurt. Alle pengene de hadde bidratt med kunne neppe vært utnyttet og nå ønsket de å få refundert resten. Hva som særlig irriterte dem var at presten hadde avdelt borgstuen til eget bruk, til ”fortrengsel om vinteren når de [allmuen] kommer til eller gaar i fra kirken udi stuen”. Vi ser at folk brukte borgstuen som kirkestue. Der kongestuen ble bygd lå et mindre eldgammelt hus som hadde overlevd brannen i 1702. Det hadde Grave flyttet til den andre enden av hovedbygningen, der det fortsatt kan ses på fotografiet. Menigheten fant det også mistenkelig at det nå plutselig manglet en jernovn i badstuen, mens det var dukket opp en ovn i kongestuen. De påsto at Graves arvinger måtte betale erstatning, men dom ble stilt i bero og vi hører ikke mer om saken. Senere fremkommer det at Graves dødsbo la ut 80 riksdaler for å få saken ut av verden.

Vi hører ellers at uthusene hadde vokst. Fjøset hadde plass til 30 kuer.

7

Dagens prestebolig er en sedvanlig norsk enebolig uten stedstilknytning. Lite gjenstår av fortidig storhet.


Anlegget endelig fullt utbygd:

Neste gangen vi hører om bebyggelsen er ved synsforretningen i 1774. Vår gamle venn sogneprest Peter Nyrup, som vi husker sto for utbyggingen av Norderhov, var nå avgått ved døden. Det viste seg at hovedbygningen med borgstue og herrekammer nå igjen (fortsatt?) var i elendig stand. Graves hus ”Kongestuen” manglet dessuten fortsatt borkledning og var uten trappegang til annen etasje. Ennå fantes hovedbygningens gamle svalgang. Påtroppende sogneprest Schnitler hadde kjøpt Kongestuebygningen av forgjengerens dødsbo og tilbød seg å svare for alle vedlikeholdsmangler som forgjengeren hadde påført sine arvinger mot å få 480 riksdaler av boet. Som vanlig er det vanskelig å få vite utgangen. Da Schnitler var død i 1779 var det gjort en del innvendige forbedringer. Det var nå ”engelske vinduer” med store ruter i tresprosser de fleste steder. Ombyggingen som skapte anlegget slik det er gjengitt på fotografiet, må først ha skjedd etter 1779. Den er fanget opp i synsforretningen 1798. Da var det en ”aaben gang eller sval” utenfor borgstuen. Fløybygningen nådde først i 1803 sin fulle lengde i branntaksten av samme år. Brettet ut i lengden målte hele anlegget over 60 meter.

Artikkel - info 
Sist endret 19.12.2011 Terje Bautz
Opprettet 06.09.2011 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut