Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Eckersberg, Johan Fredrik : Landskapsmaler fra Drammen
5

Johan Fredrik Eckersberg så dagens lys i Drammen i 1822, vokste opp der og ble en av landets fremste landskapsmalere. Han døde alt i 1870, 48 år gammel. Med 12 verker innkjøpt av Nasjonalgalleriet (Nasjonalmuseet) kan han regnes som en av våre viktigste kunstnere.



Av Einar Sørensen

Etter at bergenseren Johan Christian Dahl (1788-1857) etablerte seg i Dresden som landskapsmaler og formidler av et romantisk nordisk landskapsmaleri, ble denne motivgenre en foretrukket karriérevei for 1800-tallets norske malere. Med sine motiver fra norske daler, fjell og fjorder, - omhyggelig nedtegnet på sine norgesreiser -, produserte Dahl store salongbilder med omredigerte naturskildringer i den store stil, beregnet fortrinnsvis på et tysk publikum. Ved kunstakademiene var motivtypene inndelt i en slags hierarkisk orden: Høyest i rang sto kirkekunsten og historiemaleriet som skildret nasjonenes historiske hendelser. Dernest kom landskapsmaleriet som også ble inndelt i forskjellige kategorier etter motiv. Høyest rangerte det klassiske landskap (fra Italia). Så var det nordiske og alpine landskap, landskap med dyr, marinemaleri med motiv fra havet osv. Under romantikken ble naturfremstillinger betraktet som skildringer også av menneskelivet og dets forhold til naturen og det eksistensielle. Slik man så det speilte landskapet dessuten folkekarakteren. Det nordisk landskapet frembrakte nordiske mennesker, og i skildringen av disse hadde nordboerne et fortrinn at de kunne formidle landskapet mest ærlig, ettersom de selv var født inn i det.

Valg av spesialitet var ikke bare valg mellom likestilte motivtyper, men innebar også skille mellom forskjellige karriéreveier. De fremste historiemalerne fremsto som nasjonale størrelser som kunne levere store offisielle oppdrag. I norsk nasjonsbygging inntok landskapsmaleriet en plass som minnet om historiemaleriets status i andre land, ved at det skildret sentrale nasjonale trekk; det var jo i de glissent befolkede utkantstrøkene at vår nasjonale kultur og tradisjoner fra vikingtiden og middelalderen hadde overlevd!

1

Fra Valle i Setesdal, 1852. Det tidlige hovedverk av Eckersberg viser en dramatisk komposisjon med elven Otras buktende løp innover mot fjellene i bakgrunnen. En bunadskledd kvinne sitter i forgrunnen, ensom i den ødslige naturen.


Med landskapseksperten Hans Fredrik Gude plassert som professor ved Kunstakademiet i Düsseldorf 1854-1862 og deretter ved kunstakademiene i Karlsruhe og Berlin, hadde skandinaviske elever en effektiv plattform for videre spesialisering i landskapskunsten. En lang rekke norske og nordiske kunstnere utdannet seg til landskapsmalere av rang. Johan Fredrik Eckersberg var en av de fremste.

Blant elevene som siktet på en kunstløpebane på 1800-tallet tilhørte langt de fleste borgerstanden. For nå var kunstnerne virkelig blitt ”kunstnere”, ikke bare dyktige håndverkere. Det kostet å studere ved akademiene utenlands, og en viss dannelse var nødvendig for å tilegne seg de nødvendige litterære ferdigheter. Også Johan Fredrik Eckersberg var borgersønn, født i Drammen i 1822. Hans hjem var på Tangen, der faren drev som handelsmann. Bestefar Fridrich Eckersberg hadde vært skipper og etter navnet å dømme formodentlig innvandret fra Danmark. Som handelslærling ble Johan sendt til Holland der han også møtte landets rike malertradisjon. Kunsten han fikk tilgang til stimulerte til en virksomhet som maler på si. Tilbake i Norge i 1841 fikk han arbeid i Christiania, men gikk snart inn for kunsten i stedet, det vil si han gjorde det til sitt levebrød å kopiere eldre landskapsmalerier for salg, noe det utvilsomt var et marked for. Nå søkte han også Tegneskolen under landskapsmaler Johannes Flintoe for å lære å tegne figurstudier. Så fulgte søknad om reisestipend for å besøke kunstakademiet i Düsseldorf i 1846, dit de fleste norske kunstnere reiste. Mulighetene åpnet seg da han fikk være med Hans Gude og August Cappelen på deres sommerekspedisjon til Gudbrandsdalen og Våga. Instruksjonene han her fikk i hvordan man registrerte høyfjellsmotiver kvalifiserte ham nå til stipend for to års studier i Düsseldorf. Det var hit man måtte dra for å lære å male norske landskaper. Gude var ennå ikke blitt professor ved akademiet, så Johan studerte under J. W. Schirmer. At Johan hadde samme navn som den berømte danske maleren C. W. Eckersberg (1788-1853) kan ha hjulpet ham et stykke på vei, og Gude var en nær venn og veileder. I 1848, revolusjonsåret, vendte Johan Eckersberg hjem, i likehet med de fleste andre norske malerne. Noe nytt studieopphold ute ble det ikke anledning til grunnet dårlig råd og sin tuberkulose, men i 1852 reiste han og hustru Laura Martine Hansen til Madeira hvor de var bosatt i to år. Her malte han en rekke motiver. Etter hjemkomsten reiste Eckersberg omkring i Norge for å hente motiver til sine landskapsbilder, til Jotunheimen, Hallingdal, Romsdal, Telemark og Setesdal. I 1850 var han i Suldal og Sogn. I 1854 fikk han igjen anledning til et nytt opphold i Düsseldorf. Han ønsket å bosette seg der, antagelig fordi markedet var bedre for salg av bilder der, men dårlig helse drev ham hjem igjen to år senere.

3

Da Eckersberg i 1869 stilte ut i Drammens Kunstforening kjøpte foreningen dette bilde, Hardanger, 1869. Komposisjonen med fjellsidens fallende kurve i relieff mot himmelen og vannets avrundede bukt har vært tatt opp av utallige landskapsmalere senere.
Foto Bjørn Johnsen, Buskerud fylkesfotoarkiv.


I 1859 åpnet Eckersberg privat malerskole i Lille Grensen i Christiania. Snart etter fikk han en liten statsstøtte for å oppta fire elever på friplass hvert år. Med sin malerskole inntok han en viktig posisjon i norsk kunsthistorie. Hans undervisning var et alternativ til Tegneskolen, og han viste spesielt omtanke for elever som kom fra små kår og manglet midler til å gå i gang med en formell kunstutdannelse. Hans læreinnsats ble høyt verdsatt, og flertallet av neste generasjons kunstnere var innom skolen i kortere eller lengre tid. Christian Skredsvig fra Modum var en av disse. Om somrene holdt Eckersberg til i Sandvika og tok også med elever dit.

Landskapsmaleren:

Eckersberg var blant de kunstnere som livnærte seg i Norge. Størst lykke gjorde han med sine høyfjellsbilder med brede utsyn til fjellvidder og fjerne topper. Naturskildringene minner mye om Gudes kunst. Eckersberg regnes som den av Gudes elever som mest trofast holdt fast ved mesterens stil. Gude gjenspeiler tendensen i norsk maleri i utvikling fra en naturalistisk og behersket romantikk uten påfallende romantiske effekter, frem mot en mer konsekvent realisme. Slik samtiden så det var Gudes kunstsyn jordnært, naturlig og realistisk. Effektene han spilte på med dramatiske lys-og-skygge effekter og bratte klipper var alle forankert i naturens krefter. Også Eckersbergs landskapspanoramaer har dramatisk form, men ble likevel oppfattet som mer naturtro og ekte i sine kjølige farger enn Gudes. Det tradisjonelle romantiske skjema med forgrunnskulisse og en bakgrunn som ”brettes” opp, er langt mindre fremtredende hos Eckersberg. Detaljer som løv og trekroner var han mindre interessert i fremfor komposisjoner som fremstiller landskapets store form. Også innflytelse fra læreren Schirmer er tydelig i hans landskapskunst. Også Eckersberg har malt sin brudeferd på Hardangerfjorden (1865), et tilsvarende motiv som Gude og Tidemands kjente, men mer realistisk oppfattet.

2

Romsdalshorn, 1867 er en storslått komposisjon med hornets karakteristiske silhuett i sentrum. Rundt fjordens speilblanke flate ses bosetningen i fjorbunnen. Foto Blomqvist Kunsthandel.


Etter hvert ble interessen for det spesielt norske i kunsten sterkere, både i valg av motiver og i fargeholdning. De dramatiske mørke fargene man lærte i Tyskland ble erstattet av en mer kjølig fransk-norsk fargepalett. Eckersberg tilhørte kretsen av de nasjonalt innstilte aktører. Han tegnet illustrasjoner til Asbjørnsens eventyrsamlinger ”Juletræet” og ”Juletrold” og en rekke andre illustrasjonsoppdrag og var sentral i arbeidet med å publisere norsk folkeliv og folkedrakter og folketradisjoner.

På hjemstedet Tangen var den nye kirken, tegnet av H. E. Schirmer ferdig i 1854, og Johan Eckersberg malte altertavlen. Motivet er Kristus i Getsemane.

4 Eckersberg malte altertavlen til den nybygde Tangen kirke

Litteratur:

Alsvik, Henning, Drammens Kunstforening 1867-1967, Drammen 1967, register.
Norsk kunstnerleksikon, oslo 1981, bd. 1.
Norge kunsthistorie, Oslo 1981, bd. 4. s. 243-247.
Thorson, Odd W., Drammen. En norsk østlandsbys utviklingshistorie, Drammen 1972, bd. 3, reg.

Artikkel - info 
Sist endret 10.05.2011 Terje Bautz
Opprettet 04.04.2011 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut