Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Folkestad, Bernhard
Det var etter at Bernhard Folkestads far ble fattigforstander i Drammen i 1882 at hans tre år gamle sønn Bernhard kom til byen.


Av Einar Sørensen

Foreldrene kom egentlig fra Sunnfjord, men faren ble sekretær ved Sjømannsmisjonen i London, der sønnen ble født. Familiens første hjem var på Tangen, senere flyttet de til Tollbugata 48 på Strømsø. Etter først å ha gått i lære som dekorasjonsmaler, kunne Bernhard begynne på Statens håndverks- og kunstindustriskole, som den gamle Tegneskolen nå het. Med stigende ambisjoner gikk ferden nå til København, med støtte fra Kiøsteruds legat, og Kristian Zahrtmanns malerskole som var meget populær på dette tidspunkt. Ikke helt tilfreds med denne lærer flyttet Bernhard videre til Peder Krøyers malerskole hvor han fikk den franskinspirerte naturalisten Laurits Tuxen som lærer i året 1903-04. I 1904 var han tilbake i Norge og deltok på Høstutstillingen med Mørkeloftet. Motivet gjengir et kaotisk, delvis mørklagt loft, der en liten gutt – hans sønn - på oppdagelsestur har funnet en cello som han klimtrer på. Det kraftig opplyste ansiktet røper forbauselsen over lyden som plutselige fremkalles på det stille loftet. Bildet ble sporenstreks innkjøpt av Nasjonalgalleriet og fikk overstrømmende omtale. Christian Krohg skrev at han aldri hadde sett ”saa meget lyd og samtidig saa meget stillhet som i dette”. Motivet balanserer selvsikkert mellom naturalismens program om å gjengi (også) det uskjønne, og benytter samtidig historiemaleriets tradisjonelle dramatiske effekter av lys og kontrastfarger.

1

Mørkeloftet, 1905, Nasjonalmuseet, ble strålende mottatt. Kunstneren debuterte med dette bildet på Høstutstillingen og det vakte positiv oppmerksonhet. Motivet organiserer et kaotisk interiør inn i et fargemessig og lysmessig utstudert komposisjon.


Bernhard Folkestad giftet seg nå med Kari Selvig, en drammenspike som også hadde vært i København for å bli maler, et prosjekt som nå kom til et bråstopp. Etter oppholdet hjemme, reiste ekteparet igjen til København hvor Bernhard fortsatte studiene under Tuxen.

2

Den grønne hatten, 1909, Drammens Museum. Bildet er malt i Paris og ble innkjøpt av Drammens Kunstforening. Et rotete organisert tablå av klær og hatt er gjort til en fargesymfoni.


I 1907 kom hans debut med en separatutstilling i Kristiania Kunstforening. Hans romantiske fargetunge bilder ble en suksess, og to bilder ble innkjøpt av Nasjonalgalleriet. Hans stillebenaktige tablåer var overdådige av ting og farger; også hans hønsebilder med kaklende fjærkre over alt ble lagt merke til. Etter utstillingen var forventningene til kunstneren skyhøye. Turen gikk nå til Nederland, stilleben- motivets land fremfor noe. Da han i 1909 ankom Paris, var det de gamle impresjonistene som inspirerte ham. Hans studerte nå hos Christian Krohg, som han beundret høyt, på Académie Colarossi. I 1910-11 reiste Folkestad med Statens reisestipend til Berlin, og i 1913 var han igjen i Paris og inngikk nå i gruppen kunstnere som dyrket impresjonistene, ikke minst kunstnere som Manet, Renoir og Cecánne. Fra opprinnelig å ha vært en merkelapp på en gruppe ekstreme friluftsmalere, var impresjonismen blitt en stil og én blant flere aktuelle genre som kunne finne sin plass på Salongens veggflater. I samtidens kunstdebatt trodde man ikke lenger på at virkeligheten bare lot seg gjengi ærlig og sannferdig ved en hurtig registrering av et tilfeldig motivs enkeltheter, slik de gamle impresjonistene hadde forespeilet det, men snarere i en syntetiserende tilnærming til naturen og kulturen. Den nye impresjonismen (nyimpresjonismen), som Folkestad nå tok del i, ble derfor en slags retro dyrking av impresjonistenes karakteristiske maleteknikk (hurtige fargeflekker av lokalfarger som på avstand fløt sammen), som nå ble dyrket som et mål i seg selv, og dens typiske motiver, gjerne flyktige ”bilder” av livet i Paris, på kafeer og avenyer, i haver og ved elvebredden, motiver uten dypere handling. Folkestads spesialitet ble en slags stilleben, eller snarere tablåer, av alle slags ting dynget sammen og med utstudert fargebruk. Flere av hans bilder tegner humoristiske scener, som skildringene av hønsehusets innbyggere, med brunrøde fargeskalaer, foruten karikerte mennesker.

3 4

Morgen i hønsehuset, Drammens Museum,
er både en studie i hønsenes adferd,
men like mye en koloristisk øvelse.
At et slikt motiv kunne virke skjønt er en
utfordring for tilskueren!

Portrett av maleren Theodor
Laureng
, 1908, Drammens Museum.
Cecánne-inspirert øvelse i penselstrøk
og fargebruk
.


I "jobbetiden" omkring første verdenskrig fikk Folkestad mange stor bestillinger på veggdekorasjoner i privatvillaer. Med sitt brede register av motiver kunne Folkestad innfri de fleste oppdragsgiveres ønsker. Med sin impresjonistiske malestil ble Folkestad og en del andre kunstnere, deriblant Henrik Lund og Søren Onsager, etter hvert tatt til inntekt for en useriøs og usystematisk tilnærming til kunsten og ikke minst mangel på formdisiplin. I kritikken ble det sagt at Folkestad gikk fra naturalistisk stemningsromantikk til fargeglad impresjonisme - og ikke lenger(!). Underforstått var det tale om en stagnasjon. Men det handlet snarere om et regimeskifte i kunsten mot større interesse for formstudier. Folkestad ble utvilsomt assosiert med ”jobbetiden”, som en kultur preget av velfødd overdådighet med plysj, sigarer og portvin. Utover i 20-årene meldte det seg, etter som konkursene hopet seg opp, et negativt syn på denne tiden som periode. I motsetning til dette inntrykk av forfall og overforbruk sverget den nye tiden til enkel naturlighet og modernitet. Kunsten ble fokusert på symbolisme og økt interesse for formstudier. Klassisismen ble på ny aktuell, i skulptur og maleri så vel som i arkitekturen. Innenfor denne innskjerpingen ble Folkestads overdådige stilleben og fargesymfonier sett som en uønsket retning med forankring i tradisjonen.

5 6

Et av impresjonistenes foretrukne motiver
var ballettøvelsen, her i fargesprakende farger

Kvinne ved skrivebordet er både et stilleben
og en studie i sollysets fargevalører


Folkestad hadde imidlertid enda et annet ben å stå på: Skribentvirksomheten som han drev til store høyder. I de senere årene av sitt liv trappet han ned maleriet til fordel for sitt forfatterskap og sin skribentvirksomhet. Av hans litterære arbeider kan nevnes ”Blå hjul og andre ting”, 1923 og Svingdøren, 1926. Bernhard Folkestad døde i Oslo i 1933. Sitt siste store dekorasjonsoppdrag utførte han i Drammen Handelsstands Forenings store sal (1928-29). Skildringen av byen og åsene er blitt en kjærlighetserklæring til hjembyen. På minneutstillingen i Kunstnernes Hus, Oslo i 1934 ble 161 av hans verker vist.

7

18. mai, 1918, Drammens Museum. Humoristisk karikatur av to sovende menn etter festen. Et bilde på ”jobbetidens” gode liv.


Drammens Kunstforening utstilte i 1967, 57 av hans arbeider. En større utstilling ble avhold i Drammens Museum i 1983.

Litteratur:

Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1981, bd. 1, s. 675-678 (litteraturliste).
Alsvik, Henning, Drammens Kunstforening 1867-1967, Drammen 1967, register.
Norges kunsthistorie, Oslo 1981, bd. 5, s. 281-286.

Artikkel - info 
Sist endret 10.05.2011 Terje Bautz
Opprettet 15.03.2011 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut