Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Malerdynastiet Petersen
I første halvdel av 1800-tallet virket et malerdynasti i Drammen med navnet Pettersen. Det var det siste kjente far-til-sønn malerverksted i byens historie og avrundet en gammel tradisjon


Av Einar Sørensen

Med malerdynastier tenker vi på verksteder som produserte et bredere spekter av malte og håndverksmessig utførte produkter enn hva vi vanligvis forbinder med kunstnerskap, og der kunnskapsoverføring fra slektsledd til slektsledd var viktigere enn formell kunstutdannelse. Malerdynastiene hørte til i det tidlig moderne samfunnet, der også import av råstoffer til malingen og forlegg for motivene var beskyttede hokus-pokus ting som krevde spesialister. Over et tidsrom på 100 år var Von Dram (s.d.) et ledende malerdynasti i Drammen. Utover på 1800-tallet oppsto gradvis et skille mellom håndverksmalere og kunstnere, der den siste kategorien sprengte det tradisjonelle verkstedet og nærmet seg vår tids definisjon av en kunstner.

Malerdynastiet Petersen hadde oppstart i Drammen i 1816 da Fredrik Petersen ankom Strømsø med flyttelass og familie. Frederik brakte med seg gammel kunnskap og tradisjon, men han var langt fra noen verkstedlærling. Som gudbrandsdøl, født i Ringebu i 1759, var han således godt voksen og med lang praksis bak seg da han startet opp i Drammen. Hans kone het Sigrid Bierke og var fra Fåberg. Frederiks far var ingen hvem som helst. Han het Peter Fredrikssøn Kastrud (1732-1799), bedre kjent som en av landets ledende bilthuggere i sin tid. Hans familiebakgrunn var offiserer av lavere grad, og som voksen forpaktet han storgårder. En bilthugger som Peter arbeidet som treskjærer, rosemaler, snekker og selvsagt som bonde, og alt dette på en gang. Med bakgrunn i Gudbrandsdalens akantusskurd innførte han rocaillen, tidens moderne bruskornament til dalen, og en lang rekke gjenstander har han dekorert. For å iaktta hans arbeider nærmere må man oppsøke eksempelvis Nykirke i Vestre Gausdal og se prekestolalteret der, eller altertavlen, eller se prekestolen og annet inventar i Åmot kirke i Østerdalen. At Peter Kastrud også kunne male portrettbilder viser et epitafium [minnetavle med bilde] over presteparet Irgens i Ringebu kirke.

1 Frederik Petersen, selvportrett, antagelig malt i Tønsberg etter 1800, Drammens Museum.

Frederik Petersen må ha fått en solid opplæring i farenes verksted da storkapitalisten og trelasthandleren til Bogstad, Peter Anker ”oppdaget” ham, grep lommeboka og påkostet en utdannelse ved Kunstakademiet i København som varte fra 1788 til 1790. Læreren, den store portrettmaler Jens Juel, rådet ham visstnok til å fortsette utdannelsen i utlandet, formodentlig i Paris, men Frederik hadde neppe økonomiske midler og sosial guts til slike prosjekter og returnerte hjem for å gjøre nytte av seg. En kopi etter et gammelt hollandsk genrebilde og et portrett av den danske maleren Lorentzen finnes bevart (Drammens Museum) som minner om studietiden. Tilbake i Gudbrandsdalen, nærmere bestemt Fåberg, utførte Frederik en rekke portretter, ikke minst av medlemmer av familien Anker som også omfattet prester. Etter sine forutsetninger malte han portretter i mesteren Jens Juels stil, men med dempet fargebruk og tynt påførte malinglag. Interessant er det at han utførte kopier etter gamle mestere for familien Anker. Det ga prestisje for medlemmer av den øvre borgerstand å eie et galleri med bilder av ”gamle mestere”, og den flinke Frederik Petersen lot til å kunne forsyne sine oppdragsgivere med slike bilder som neppe kostet all verden. Et prospekt bevart i Sverige kan tyde på at han oppholdt seg i Göteborgtrakten en tid. I 1797 hadde han malt altertavlen i Sør-Fron kirke, og samme motiv som var basert på et forelegg, ble nå brukt til altertavlen i Sandeherred kirke ved Sandefjord (1807). Som man da skjønner hadde Frederik Petersen nå utvandret til Vestfold, nærmere bestemt Tønsberg hvor han var bosatt fra 1799. I 1803 løste han borgerskap som maler i byen. Ved siden av portrettmaleriet drev han en allsidig virksomhet med rent håndverksmaleri. I tillegg til en del portretter av Tønsbergs ledende borgere ser det ut til at han kan ha utført veggdekorasjonene på Teie gård, idet disse ligner hans kopier etter italienske landskaper. Etter tradisjonen har han også malt veggfeltene i havesalen på Ulefoss hovedgård (1806-07).

2

Frederik Petersen: Portrett av kommandørkaptein Frederik Klink, sjøhelt fra Middelhavet og Slaget på Københavns Réd i 1801, gift i Tønsberg. Malt i tidsrommet 1810-20, Drammens Museum.


Fra Tønsberg til Drammen:

Det er ikke kjent hvorfor Frederik Petersen pakket flyttelasset og emigrerte til Drammen der han tok borgerskap i 1821. Nå var det ikke lange avstanden mellom Tønsberg og Drammen, og han kan ha hatt kunder der allerede. Det fantes heller ingen aktuelle portrettmalere i Drammen, av Petersens kaliber på denne tiden, men det fantes utvilsomt kunder som ønsket å bli portrettert. Noen portretter av Frederik Petersen er kjent i dag, blant annet hans selvportrett og portrettet av hans kone. Det store selvportrettet er stort og pretensiøst, men virker litt uferdig. Bak mannen er det utsikt til et landskap med hus. I den ene hånden holder han pensler. Stilen var nå blitt mer skarpskåren empire.

Etter sin manns død i 1825 fortsatte Frederiks enke malerforretningen til 1833, da sønnen Frederik Christian overtok og tok borgerskap som maler i 1834. Han førte forretningsvirksomheten videre, men det var hans eldre bror Peter Petersen (1795-1858) som tok seg av det kunstneriske.

Peter Petersen overtar:

Den viktigste her var Peter Petersen som utgjorde siste skudd på stammen. Vi kan merke oss at han har fått navn etter sin bestefar og at ”Petersen” ikke lenger var et patronym, men nå ble brukt som etternavn. Peter var født i 1794, alt før foreldrene reiste fra Fåberg, og han var lært opp i farens verksted til en erfaren og allsidig håndverker og maler. På Den kongelige Tegneskoles utstilling i Christiania i 1818 viste han to lakkerte brettprøver som eksempler på vognlakkering(!). Liksom faren hadde fått sponset utdannelse i København: Velstående borgere i Drammens hadde skillinget sammen til et opphold i København. Trolig er Peter identisk med den ”Petersen” som gikk i gipsklassen (og tegnet etter gipsfigurer) på Kunstakademiet under C. W. Eckersberg i 1824. På akademiets utstilling samme år stilte han ut kopier etter en italiensk mester og etter læreren Eckersberg. Borgernes investering kastet av seg, og i årene etter produserte Peter Petersen er rekke portretter. Kundene kom fra Drammen, Tønsberg og Sandefjord. Det var broren Christian som formelt hadde overtatt maleverkstedet, og Peter utførte de finere tingene for ham.

3 4

Peter Petersen: Portrett av Bernhard Fischer,
Peter Petersens svoger, Drammens Museum.
Her gjenspeiles det danske gullaldermaleriets
portrettkunst.

Peter Petersen: Portrett av Martha Amalie Fischer,
Peters søster, Drammens Museum
.


Det lille prospektet av Gulskogen gård er usignert, udatert, men utvilsomt malt av Peter Petersen, formodentlig omkring 1828. Bildet er mettet av farger og detaljert utpenslet med dyr som staffasjefigurer i forgrunnen. Stilen minner om Jens Juels små danske landskaper.

Gulskogen 1830

Prospekt av Gulskogen gård. Usignert, men utvilsomt malt av Peter Petersen, mest

sannsynlig omkring 1830, Drammens Museum.


Også Peter hadde sans for gjenbruk, og i altertavlen han utførte til Haug kirke, Øvre Eiker, kopierte han farens altertavlemotiv i Sandherred kirke. Altertavlen han malte til Holmestrand kirke (1829) med motiv Kvinnene ved Jesu grav, var kopi etter C. W. Eckersberg. I 1839 arbeidet han som assistent for teatermaler Frederik Wergmann som sto for dekorasjoner til Drammens teater (altså det tidligere teatret på Bragernes som brente i 1866). Med dette unntak var Peter Petersen byen og omlandets ledende maler.

7

Lite portrett av ung kvinne, trolig medlem av familien Petersen, oljemaleri på papplate, Drammens Museum. Signert Peter Petersen.


Peter Petersens portretter er av langt mindre formater enn portretter som ble laget ved slutten av 1700-tallet, og besto oftest av skulderportretter. Peter arbeidet som portrettmaler til sin død i 1858. På den tid tiltrådte en rekke nye kunstnere. Ser vi på portrettene som er utført av andre malere i tiårene etter 1850, så er de av samme små formater, men de har fått et nytt preg: De er mye mer skarpe og nøyaktige i figurtegningen. Forklaringen er enkel, fotografiet. De er malt etter daguerrotypiene, de første fotoplatene. Noe slikt hadde aldri Peter Petersen!

Litteratur:

Alsvik, Henning, Drammens Kunstforening 1867-1967, Drammen 1967, register.
Thorson, Odd W., Drammen. En norsk østlandsbys utviklingshistorie, Drammen 1972, bd. 3, reg.
Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1986, bd. 3, s. 196-197, 200.

Artikkel - info 
Sist endret 08.03.2011 Terje Bautz
Opprettet 07.03.2011 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut