Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Jernbanestasjoner på Bergensbanen
Mot slutten av 1800-tallet gjennomgikk det norske samfunnet store endringer. Økende industrialisering, rasjonalisering av jordbruket og innflytting til byene er sentrale stikkord. Muligheter og behov for bedrete kommunikasjoner spilte også inn. Jernbanen representerte framskritt og utvikling, og et mål var å knytte landsdelene sammen ved hjelp av jernbanen.


Av Jørn Jensen

Bergensbanen - er det mest omfattende jernbaneprosjektet her i landet. Stortinget bestemte i 1898 at banen skulle legges gjennom Hallingdal, og strekningen vestfra, fra Bergen til Gulsvik, ble åpnet for trafikk i 1908. Hele banen, fram til Kristiania, ble høytidelig åpnet 27. november 1909.

Tre stasjoner

Innen Flå kommune var det fra starten tre stasjoner: Gulsvik, Flå og Austvoll. I banens to første år var Gulsvik endestasjonen. Herfra måtte trafikken gå på dampskip over Krøderen til Krøderen stasjon, og videre om Vikersund og Drammen til Kristiania. Stasjonene hadde i utgangspunktet fire funksjoner: ekspedisjonssted for personer og gods, sted for den tekniske driften av banen og bosted for betjeningen (stasjonsmester og telegrafist). Stasjonene var helhetlige anlegg med ulike typer bygninger, perronger, atkomstveier, jernbanespor og til og med små parkanlegg.

Tyske arkitekter

Alle våre første jernbanearkitekter var utdannet i Tyskland og kom hjem med nye stilimpulser som kom til å prege norsk byggeskikk i åra framover. Sveitserstilen hadde sitt utspring i områdene rundt Alpene, og var i motsetning til tidligere stilarter utformet med tre som byggemateriale.

Lys og luft

Utviklingen innenfor sagbruksindustrien ga god tilgang på billige materialer i form av panel, listverk, gerikter og all slags utskåret pynt. Utskjæringer på verandaer, rundt vinduer og dører, i etasjeskillet og oppunder gesimsen, profilerte åser og sperrer, alt dette ble sveitserstilens varemerke. Samtidig var idealet lys og luft, noe som førte til at husene ble satt på høye grunnmurer, etasjehøyden økte, høye krysspostvinduer slapp inn mye lys og det store takutstikket beskyttet veggen.

Det ble utarbeidet typetegninger for de forskjellige stasjonstypene, utførelsen varierte ut fra størrelsen på stasjonen. Hovedbanen mellom Kristiania og Eidsvoll var landets første jernbane, og åpnet i 1854. Stasjonsbygningene var oppført i sveitserstil. I de drøyt 50 år fram til Bergensbanen ble anlagt, viste jernbanebygningene et bredt utvalg av representanter for de etter hvert rådende stilarter: sveitserstil, historisme, dragestil og jugendstil.

Bilde 1 Gulsvik stasjon

Foto; Jørn Jensen

Klikk bildet for stor utgave


Gulsvik

Gulsvik stasjon tilhører en type stasjonsbygninger kalt ”Sirnes-typen”, som foruten på Bergensbanen finnes på Egersund-Flekkefjordbanen og ArendalÅmlibanen. Det er en halvannenetasjes bygning i reisverk kledd med liggende panel i 1. etasje og stående panel oppe, med halvvalmet skifertekt tak og en ark ut mot sporet. Jugendstilen viser seg i buete former i vinduer, vindskier og gerikter med papyrus-blomst-motiv. Den originale planløsningen er i hovedsak bevart: Første etasje hadde et stort venterom og ekspedisjon mot sporet og rom for telegrafist, rom for oppbevaring og trapp opp på baksida. Fram til ca. 1935 var det også jernbanerestaurant her. Bygningen er tegnet av arkitekt Paul Due, som var NSBs ledende arkitekt i perioden ca. 1890 til ca. 1910. Den sto ferdig i 1908. Også ilgodshuset, godshuset og uthuset med privet (do) og vedbu var tegnet av Paul Due. Stasjonsområdet med alle de nevnte bygningene og stasjonsparken utgjør et verdifullt kulturmiljø med mye jernbanehistorie.

Flå

Bilde 2 Flå jernbanestasjon

Foto; Jørn Jensen

Klikk bildet for stor utgave


Flå stasjon har også bevart stasjonsbygningen fra 1908. Den er av den såkalte ”Flikkeid-typen”, hvor godshuset er sammenbygd med stasjonsbygningen. Hovedkroppen inneholdt opprinnelig venterom og ekspedisjon, arkiv og gang i 1. etasje og leilighet i 2. etasje. Mange av de samme jugenddetaljene som på Gulsvik stasjon finnes også her. Stasjonsbygningen er vurdert som verneverdig i NSB’s verneplan for jernbanebygninger. Det er en karakteristisk jugendstilbygning, som er en utvalgt representant for denne typen. Flere av stasjonene på Bergensbanen er av samme type.

Austvoll

Austvoll stasjon er blant de mindre stasjonene, med et ekspedisjonshus som er oppført etter tegninger omarbeidet etter Paul Dues forslag. Her var venteværelse og ekspedisjon, mens godshuset ble sløyfet i løpet av planleggingen. Dessverre er bygningen i løpet av de siste åra blitt en del modernisert. Det mest interessante huset på Austvoll er vanntårnet, som er oppført i upusset teglstein med rik detaljering. Dette er det eneste gjenværende vanntårn langs Bergensbanen. Det ble valgt ut som ett av Flå kommunes to kulturminner i Kulturminneåret 1997. Vanntårnet er oppført på NSB’s verneplan for jernbanebygninger.

Bilde 3 Vanntårnet på Austvoll stasjon

Foto; Jørn Jensen

Klikk bildet for stor utgave


Kolsrud

Stor persontrafikk og togtetthet, allerede få år etter åpningen av Bergensbanen, gjorde det nødvendig å redusere avstanden mellom en del stasjoner. Dette førte til byggingen av bl.a. Kolsrud stasjon lengst nord i Flå. Harald Kaas var arkitekt for disse stasjonene, som hadde mye til felles med vokterboligene som det også ble bygd en del av langs banen. Mange av de mindre jernbanestrekningene i landet er nedlagt, men Bergensbanen er fortsatt i full drift. En togreise gjennom et naturskjønt Buskerud kan også gi oss opplevelser av arkitektur og historie.

Kilder:
”Neste stasjon. En guide til jernbanens arkitekturhistorie” av Eivind Hartmann, Øistein Mangset og Øyvind Reisegg
”Flaa Hallingdal 1920” av Hans Hegna NSBs Bygningsregistrering. Bergen distrikt. 1984
”Gamle hus i Flå” av Jørn Jensen

Artikkel - info 
Sist endret 27.02.2012 Terje Bautz
Opprettet 23.11.2009 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut