Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Ringnes gård i Krødsherad kommune
I en serie artikler skal vi ta for oss mer eller mindre kjente kulturminner i fylket vårt. Det er viktig å skape oppmerksomhet om kulturminnene våre. Jo mer informasjon en får om kulturminner og deres ofte interessante historie, jo mer ønsker en at de blir tatt vare på.


Tekst og foto Jørn Jensen. Klikk bildene for stor utgave

Vi starter omtrent midt i Buskerud, med storgården Ringnes i Krødsherad kommune. Ringnes ligger en drøy mil nord for Noresund, på vestsida av innsjøen Krøderen. For å komme til Ringnes må en entenha til hensikt å besøke gården eller kjøre feil, noen gjennomfartsvei forbi Ringnes fins ikke. Fra den andre sida av fjorden er det imidlertid mulig å oppdage den, der den ligger med sine store bygninger, med innmarka ned mot fjorden og Norefjell bak.

Ringnes er nevnt i skriftlige kilder allerede i 1325, altså ca. 25 år før Svartedauen. Årsaken til det første brevet om Ringnes er delet mot Gulsvik i Flå: Første torsdag etter vinternettene 1325 var EirikFront Ringnes og Gudulv Veikåker med flere på Gulsvik. De var stevnet inn for å gjengi et tolvmanns vitnesbyrd om delet mellom de to gårdene.
Utover på 1300- og 1400-tallet er Ringnes nevnt flere ganger i forbindelse med kjøp og salg av deler av gården. Også videre utover gjennom århundrene har vi en del opplysninger om gården, både rettsprotokoller ved strid om grenser, skifter og skatteregnskaper kan gi oss nyttig informasjon.
Mange «odelsbrev» og sikkert andre papirer gikk med ved den store brannen pinselørdag1618, da alle husene unntatt låven brant. Mesteparten av løsøret, sølv og gangklær gikk også tapt. Vi kan gå ut fra at det var nok ressurser på gården til at de kom over brannen uten altfor store tap.
Omkring 1700 blir nemlig det såkalte «Ringnessølvet» nevnt i forbindelse med en pantsetting, det var en bruresabel, en brystduk, et hodesølv (krone), en underbinding og et sølvbelte, «hvilket henhører alt til brudeprydelse», som det står i bygdeboka. Fra 1723 har vi mange opplysninger om Ringnes. Da var det her 2 hester, 20 kyr, 20 sauer og 8 geiter, det var 3 husmenn, skog til 6-8 tylfter sagtømmer årlig salg, setermark, 2 kverner og fiskevann. De fleste forbinder i dag Ringnesnavnet med Ringnes Bryggeri, og bryggeriets grunnleggere kommer faktisk herfra. Brødrene Ellef (f. 1842) og Amund (f. 1840) Ringnes kom til Kristiania i 18-årsalderen og fikk arbeid på Kristiania Bryggeri, Ellef fikk en kontorpost og Amund ble formann.
Sammen med konsul Axel Heiberg startet de Ringnes Bryggeri i 1877. Bryggeridriften ga sikkert gode inntekter, for i 1880- og 1890-åra var de med og la grunnlaget for Holmenkoll-anlegget og støttet Fridtjof Nansens polarferd og Otto Sverdrups Fram-ekspedisjon, og siden Fram-huset.

Gården vinterI boka “Krødsherred 1914” står følgende om husene på gården: «Bebyggelsen paa Ringnes er herskabelig. Hovedbygningen med den store Sal, Laaven (med Taarnspiret, hvori Madklokken hænger) og de gamle klassiske Stabbur, for ikke at tale om Peisestuen, Thunestuen kaldet, med det svære Tømmer og de af Thune udførte Dekorationer i det indvendige er altsammen en Pryd for Bygden som for Gaarden. I 1913-14 lod Ellef Ringnes jr. bygge en ny Hovedbygning.» Den gamle hovedbygningen skal være bygd i 1812. Gamle bilder viser en rødmalt upanelt tømmerbygning i to fulle etasjer. I dag er den kledd med hvitmalt liggende panel. Den ble ombygd i 1897 med ny kledning, vinduer og tidstypiske detaljer. På langveggen mot fjorden ble detbygd en stor åpen veranda med elementer fra dragestilen. Også innvendig skjedde det store endringer i 1897, bl.a. ble den spesielle peisestua og den praktfulle rokokkosalen på hele 96 kvm innredet da. Det er bevart mye møblement og annet innbo både fra denne perioden og tidligere. Det var bryggerieier Ellef Ringnes som bygde om hovedbygningen. Han brukte den som feriested og representasjonsbolig.
Den har ikke vært i bruk som bolig etter ombyggingen i 1897. Både eksteriør og interiør er av høy klasse og gjør hovedbygningen på Ringnes til en av de mest interessante i Buskerud. Det nyeste våningshuset er bygd i 1914. Når det gjelder detaljering har det mye til felles med den eldste bygningen. To av bygningene på Ringnes er fredet. Det er de to stabburene som begge er i to etasjer, i tømmer med svalgang i stavverk. De skal være bygd omkring 1620. Både på grunn av sin monumentale utforming og sin høye alder er stabburene svært verneverdige og en viktig del av tunet.
Driftsbygningen utgjør den søndre veggen i tunet. Det er en nesten 50 meter lang bygning som inneholder en femdelt tømmerlåve med fjøs i den ene enden og stall i den andre. Hvor gammel den eldste delen er vet vi ikke, men den har fått sitt nåværende utseende i 1890-åra. Den fine matklokka på mønet har også kommet til da. Den såkalte Thunestua er en ganske liten tømmerstue bygd av svært grovt tømmer og med fine utskjæringer. Den er bygd som gjestehus i 1907 av verkseier A.L. Thune, som var en god venn av Ellef Ringnes. Han var selv mester for de mange fine utskjæringene, og stua var nok ment å være en etterlikning av de virkelig gamle kryllingstuene.
Enda et litt spesielt hus ligger ved siden av den eldste hovedbygningen. Det kalles boden, og inneholder foruten boder to treseters doer i mahogny. Dette huset er bygd i 1890-åra og minner stilmessig om den gamle hovedbygningen. Ved bekken som ligger rett sør for tunet har det ligget mølle, sag og bryggerhus. Disse husene ble revet i 1950-/1960-åra. Som det går fram her er Ringnes et betydelig kulturminne og vel verdt å besøke. I sommerhalvåret er det åpent for grupper etter bestilling. Henvendelse til Norefjell Turistservice AS.

Hovedbygningen Veranda

Artikkel - info 
Sist endret 13.10.2009 Terje Bautz
Opprettet 13.10.2009 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut