Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Hol gamle kirke
Tjærebrun og værgnudd strekker Hol Gamle Kirke bordganger og master ned mellom de grønne dalsidene mot nordenden av Holsfjorden. Arkitektonisk er dette skuteliknende gudshuset med sine180 sitteplasser et konglomerat av stilarter. Den eldste delen, apis, vitner om at bygget opprinnelig ble reist som stavkirke på 1200-tallet.


Av Bernt Eggen.
Alle bilder fra www.kirkenorge.no

Ifølge overleveringer er Hol Gamle Kirke yngst av de tre kirkene som ble satt opp i Holsbygda, likevel har den angivelig fungert som et slags magnetisk sentrum for sosialt underernærte holinger helt siden middelalderen. Hardt slit for et magert utkomme var hverdag der oppe i fjellheimen, samling på kirkebakken når klokkene kimte til messe var fest.

800-ÅRINGEN

Den første av kirkene i prestegjeldet ble plassert i Kyrudalen (kyrkjedalen), men forsvant under et jordras etter få års bruk. Kirke nummer to ble reist på Tingvoll ved sørenden av Holsfjorden, men denne kirkens historie ble like kort fordi den også ble utradert av jordskred.

Den "unge" Gamlekirken som på sett og vis fortjener omtale som 800-åring, er blitt utvidet flere ganger, i pakt med et stadig økende innbyggertall i Hol kommune. Første påbygging fant sted på 1500-tallet, deretter i 1697 og i 1799 da kirken fikk formen den framstår med i dag. På kirkebakken som heller ned mot vannet, er to eldre laftede bygninger bevart – "Tingstugu" som ble benyttet av menigheten – og "Prestestugu" der presten, før Hol ble eget prestegjeld, kunne ta inn når han besøkte bygda for å utføre sine plikter som sjelesørger.

En siste omfattende restaurering av Hol Gamle Kirke ble påbegynt i 1938 og avsluttet i 1954 med utbedring av steinmurene. Arbeidet ble ledet av den da 86 år gamle Ola Grostølen.

Hol gamle kirke Hol gamle kirke_altertavla Hol gamle kirke_inne

Hol gamle kirke
Klikk bildet for
stor utgave

Altertavlen
Klikk bildet for stor utgave

Interiør
Klikk bildet for stor utgave



DEN MISFORNØYDE PRESTEN

Bygdene i øvre Hallingdal hadde inntil jernbanen kom vært mer avsondret enn norske bygder flest, og innbyggerne viste nok mer sans for prestenes engasjement i verdslige spørsmål enn for salte tirader om tro og tvil. De som sto for styre og stell i Hol, utviste nå og da en viss vilkårlighet i måten de belønnet kirkens lokale overhode på. Forskjellsbehandlingen var selvsagt farget av de personlige egenskapene de skriftlærde la for dagen. De mest taleføre og handlekraftige sørget for at det økonomiske utbyttet av sjelesørgingen i bygda var til å leve med. De mer fromme og teoretisk anlagte av herrens tjenerne, risikerte derimot å bli avspist med de forhåndsbestemte smulene fra kongens fat som fulgte med embetet i en utkant som Hol. Men også de virkelig gesjeftige prestene kunne oppleve å møte veggen i Hol

Haltingen i forholdene mellom de enkelte sogneprestene og lokalsamfunnet aner man konturene av i nedtegnelser over gaver til kirken fra dem som i tur og var tildelt kall i Holsbygda. I kildematerialet om Hol Gamle Kirke er det dessuten eksempler på hvordan engasjerte prester nærmest forlot bygda i sinne.

Kirkens vakre altertavle fra 1703 er utført av de danske kunstnerne Samuel Ritter og Hans Foed. Det barokke kunstverket ble gitt til kirken i 1705 av sogneprest Oluf Madsen Engelstrup som var vel ansett. En særlig vakker lysekrone ble i 1727 gitt til kirken av Engelstrups etterkommer i embetet, men den ble ikke hengende særlig lenge. Sogneprest Hofgaard som innehadde kallet på tampen av 1700-tallet, sørget nemlig for å få praktstykket tatt ned i 1801 da han – angivelig svært misfornøyd med lønna han hadde fått – flyttet fra Hol til Sigdal med sine personlige eiendeler pluss kirkens verdifulle lysekrone. Den surmulende Hofgaard ble naturlig nok ikke straffeforfulgt for selvtekten. Han hadde i 1797 kjøpt tre firedeler av kirken fra folk i bygda som da sto oppført som eiere. To år senere iverksatte han en omfattende restaurering som ga kirken dens nåværende utseende. Uoverenstemmelser mellom presten og Hols vertslige elite i forbindelse med den kostnadskrevende ombyggingen, er en sannsynlig forklaring på at Hofgaard kvittet seg med sine eierinteresser i kirken, demonterte den verdifulle lysekrona og tok den med til sitt nye kall.

SMÅLIGHET

Et ferskere eksempel på uoverenstemmelser mellom kirkens tjenere og folkets kårne i Hol skriver seg fra julehelgen i 1920. Gamlekirken som etter kommunens overtakelse var blitt utstyrt med vedovner i 1879 og i 1893, skulle som vanlig gi rom for høymesse første juledag. Det var bitende kaldt ute og kirketjener Ådne Halingstad sørget for å nøre godt opp i ovnene. Temperaturen var sunket dramatisk i løpet av natta og Ådne startet fyringen i otta og fortsatte å fyre hardt utover formiddagen.

Det ble kimt med klokkene, folk strømte til og fylte det oppvarmede kirkerommet. Det ingen hadde hatt tanke for, var at det brennvarme ovnsrøret stakk tvers igjennom taket uten noen form for isolasjon. Midt under prekenen oppdaget Ådne Halingstad at det var begynt å brenne høyt der oppe over den intetanende menigheten. Kirketjeneren var en kvikk og handlekraftig mann. Straks han så flammene og røyken, fór hane opp i kirketårnet, kastet seg ut gjennom klokkegluggen og ga seg til å bryte opp takheller og spon rundt det glovarme pipeløpet. Ilden hadde fått skikkelig tak. Han kastet på snø, vrengte av seg jakka og kvalte flammene med den. Med sin besluttsomme inngripen reddet Ådne Halingstad den gamle kirken. Kanskje reddet han menneskeliv også. Kirketjeneren fikk ødelagt klær og sko under dåden, men da han søkte Hol kommunestyre om 25 kroner i erstatning for tapet, ble søknaden avslått. Kanskje var det en refsende henvendelse fra presten som førte til at de folkevalgte noe senere omgjorde det gjerrige vedtaket og motvillig betalte Halingstad for tapet han ble påført da han reddet kirken.

SMULER AV MIDDELALDER

Fra prelatene som sto på god fot med de toneangivende i bygda, fikk Hol Gamle Kirke en rekke verdifulle gaver: flotte skap fra renessansen, to renessansestoler og en barokkstol. Også i moderne tid har prestene tilgodesett kirken med gaver. Mest spektakulær er kanskje gaven fra sogneprest Einar Høyer. I 1939 ga han en Christian 4. bibel fra 1632 til kirken. En indikasjon på et knirkefritt forhold mellom Høyer og menigheten?

Interiørmessig er det likevel lite som minner om at Holsbygda er velsignet med en middelalderkirke. Årsaken er dels alle ombyggingene, dels det faktum at det bevarte middelalderinteriøret er fjernet og plassert i Universitets oldsaksamling.

Det kirken har fått beholde av minner fra sin fjerne fortid er en klokke fra middelalderen, en kiste og en utskåret stolpe som er plassert ved alteret. Døpefonten er fra 1697, prekestolen fra 1697 og alterringen sannsynlegvis fra 1799. Det var tidligere 36 flotte benker med utskjæringer i kirken, en er bevart i Universitetets oldsaksamling. Storfolket i bygda hadde egne stoler i kirken. Restene etter lensmannens stol er som eneste eksempel oppbevart på kirkeloftet.

Men – kirken har et enestående og vel bevart minne fra fortiden: Urinrenna fra 1841.

URINRENNA

Maken til den snart 200 år gamle urinrenna i Hol finner man neppe maken til noe annet sted i Norge, sannsynligvis ikke noe annet sted i verden. I 1830- og -40 åra var Stenersen sogneprest i Hol. Han var viden kjent som en prest med stor sans for bordets gleder, ikke bare for dampende fat med vel tilberedte retter, men først og fremst for øl og vin og det som sterkere var.

Kirkeverge Tor Villand var i en periode kirketjener under Stenersen, og Tor var også en ivrig begersvinger. Det hende nok at naturen krevde sitt av presten og hans tjener under de lange gudstjenestene. For å unngå pinlige avbrudd med tissepauser under søndagsmessene, ga Tor Villand i 1841 et oppdrag til Tor Hago om å lage en urinrenne strategisk plassert bak alteret. Den løste et hyppig påtrengende problem.

Over renna sørget sogneprest Stenersen for at det i 1841 ble skrevet:

"Hør Prest og klokker her lad eders vand udrinde
Det helbred skader vist at trenges hårdt dermed.
Til Eders gavn den rende er beredt.
Den kaldes skal Tor Knudsen Willandsminde"

Artikkel - info 
Sist endret 17.03.2009 Terje Bautz
Opprettet 17.03.2009 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut