Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Hemsedal kirke
Kan det være et snev av sannhet i sagnet om den villfarne jegeren som fant den glemte kirken i Hemsedal ved å skyte en pil på måfå inn i skogen? Og i beretningen om mestertyven Levor som fikk skyss fra Kristiania og hjem til Hemsedal av selveste Jutulen? Kanskje tror vi litt på det. Kanskje ikke. Men sikkert er det at prestene i Hemsedal fikk mindre dramatiske arbeidsdager etter at den nye kirken ble innviet i 1882.



Av Bernt Eggen

Hemsedal kirke er en langkirke i tre, tegnet av arkitekt Henrik Nissen og bygget i 1881. Kirken ble innviet i 1882, samme år som bygdas fedre bestemte seg for å rive den sterkt forfalne stavkirken på Kirkebøen. Hemsedal “nye” kirke fikk 500 sitteplasser og er blant annet utstyrt med to gamle klokker fra sent på 1100-tallet. Ifølge sagnet hadde disse kirkeklokkene en avgjørende rolle i det tilfeldighetenes spill som førte til at Hemsedal ble gjenoppdaget. Samtlige innbyggere i Hemsedal forsvant under Svartedauen. Bygda grodde igjen og det engang så livlige samfunnet i skogbrynet under Norges tak var gått fullstendig i glemmeboken på tampen av 1300-tallet.

KIRKE OVER KIRKE

I dag er Hemsedal kirke med gravplasser og prestegård en del av Gol og Hemsedal prestegjeld, men var tidligere et “Anneks” til Gol. Etter kirkesalget 1723 kom også denne kirken på private hender. Første eier var gårdbruker Ole Markegaard. Flere skifter fant sted i løpet av de neste 150 år. Det var Engebret Torsæt og Knut Bjøberg som overdro kirken til kommunen i 1877.

Hemsedal1 Hemsedal2
Foto: kirkenorge.no
Klikk bildet for stor utgave
Foto: kirkenorge.no
Klikk for stor utgave

Kirken ble kalt "Schodven Kiercke i Hemsedal" i Stavanger Stiftsbok. Fram til 1882 sto kirken rett sørøst for gården Kirkebøen. Eiendommens opprinnelige navn var trolig Skodvin som lenge var prestegård i bygda. Den gamle kirkegården på stedet er omgitt av mur og ligger på en slette der Trøymselva bruser ned omlag 50 meter over dalbunnen. På kirkegården sto den vaklevorne og sterkt ombygde stavkirken som ble revet høsten 1882.

Tuftene etter gamlekirken ble undersøkt i 1963. Utgravingen påviste graver som er eldre enn stavkirken. Man mener derfor å ha belegg for antakelsen om at stavkirken var blitt reist på en eldre gravplass der det har stått en bygning. Det kan dreie seg om en kirke fra tiden før stavkirke-perioden.

På kirketomta fant man også 251 mynter, de to eldste var brakteater fra tiden mellom 1160 og 1205. Fire-fem av myntene skriver seg fra Magnus Lagabøters tid.

KUNSTVERKET FRA HEMSEDAL

Da stavkirken ble revet høsten 1882, ble noen av de utskårne deler brakt til Universitetets Oldtidssamling. Utskjæringene rundt hovedinngangen består av bibelske ornamenter. Slike ornamenter forekom svært sjelden på gamle norske kirkeportaler. Hemsedal har altså skaffet fram og fått bevart et av de få interessante eksemplene på gammelnorsk kirkekunst.

Kunstverket er registrert, men har neppe fått fortjent oppmerksomhet. Ingeniør Søren Falch fra Lier som viet store deler av sitt liv til å samle opplysninger om norske kirker, fant imidlertid fram til en usignert fagartikkel om portalen fra Hemsedal. Der heter det blant annet:

“Paa Portalens venstre Planke sees 3 Ryttere, den ene over den anden. Den nederste bærer Krone og Øxehellebard, den mellemste Krone og Spyd, men den øverste, der ogsaa bærer Spyd, har ingen Krone, men en Lue, der antageligvis skal betegne uldent Negerhaar. Som bekjent fremstillede man i Middelalderen den ene af de hellige tre Konger som Neger.”

Artikkelforfatteren fortsetter med beskrivelse av planken til høyre. Den viser de tre kongene i bedende positur – to med armene hevet, den tredje knelende. Alle tre har krone. Over dem er det utskåret en konge sittende på en trone med rikseplet i høyre og en øksehellebard i venstre hånd. Denne figuren er trolig ment å forestille kong Herodes idet han får besøk av tre konger på vei til Betlehem. Over Herodes igjen, har kunstneren formet et bilde av Maria med Jesusbarnet. Hun har en bok i høyre hånd. Barnet bærer krone og holder rikseplet i hånden.

At den kronede kongen forestiller Herodes, blir ytterligere bekreftet ved at den kunstneriske hallingdølen som har skåret ut ornamentet har “øvet Retfærdighed mod den onde Konge ved at skjære Hovedet af ham,” skriver artikkelforfatteren. Han viser nemlig til at det, merkelig nok, finnes et tilsvarende motiv Capella Peruzzi i kirken Santa Croce i Firenze. Der, i en framstilling av historien til døperen Johannes, viser den italienske billedkunstneren hvordan hodet til Herodes Antipas er skrapt vekk på et ellers godt bevart freskomaleri.

JEGEREN OG PILEN

I 1877, det året kommunen kjøpte kirken, vedtok de folkevalgte at det skulle bygges ny kirke nede i dalbunnen. Allerede i februar året etter ble arkitekt Henrik Nissen anmodet om å utarbeide planer for et nybygg av lafteverk, og i mai forelå kongelig tillatelse til å bygge ny kirke på gården Trøms. Kirken skulle stå ferdig 15. sept. 1881. Den ble innviet 7. juni 1882, med fire kirkeklokker – to av dem med en mytisk forhistorie fra middelalderen.

Ifølge sagnet var Hemsedal en tett befolket bygd på 12- og 1300-tallet. Men samfunnet ble lagt øde under Svartedauen. Skog og kratt rykket inn mot husveggene og i løpet av få år var den vakre stavkirken fullstendig skjult av tettvoksende skog. Etter hvert var det ingen som ante at det sto en kirke inne i storskogen ved Trøymselva.

En kjølig høstdag forvillet en enslig jeger seg inn i de tette og uveisomme skogene oppe i Hemsedal. Tidspunktet kan ha vært like før, eller like etter reformasjonen. Mens jegeren tumlet rundt der inne i halvmørket mellom frodige graner og vindfall, ante han plutselig konturene av vilt. Han hevet buen og sendte nærmest på måfå avgårde en pil – og traff ett eller annet inne i tykningen som ga fra seg en merkelig, metallisk klang. Jegeren småløp etter lyden og stoppet brått. Der, rett foran ham, ruvet en mektig kirke mellom trestammene. Pilen fant han også, den hadde truffet den ene av kirkeklokkene.

DEN BLODIGE LYKJEDANSEN

Hemsedølene var beryktet for å være lette å be når det kom til slagsmål og fyll. Direkte fryktet var de for sin hang til å trekke kniven i festlig lag. Årsaken til deres voldsomme omgangsformer kan man selvsagt spekulere på, men Hemsedal lå nå engang nokså avsondret til og det var kanskje så som så med den sosiale treningen mellom hvert gilde. Eventyrpresten Jørgen Moe hadde nok de karslige hemsedølene i tankene den gang han beskrev hine hårde dager:

Kvinderne til Kirke

tog Ligskjorten med,

hvori de kunde lægge

sin Husbond ned.

I Falchs kirkearkiv er det flere avisartikler som beretter om blodige sammenkomster i Hemsedal, i og utenfor kirken. En av de usignerte artiklene omhandler Lykjedansen, en voldsom tradisjon som først ebbet ut da bygdas ledende menn i siste halvdel av det nittende århundre argumenterte for bygging av ny kirke i Hemsedal:

“(-)Men det var ikke bare gudstjeneste og gjestebud som skjemtes ut ved drikk og slagsmål. Kjent er også Hestekampene og Lykjedansen. Lykjedansen ble holdt på en mo nedenfor Løkjen 4. søndag etter Jonsok. Her møttes kjemper fra Gol, Hemsedal og Valdres til dans, og hånd i hånd med dans og drikk gikk slagsmål etterfulgt av likferd.”

Først da man nærmet seg 1877 og vedtaket om nytt kirkebygg, ble det slutt på tradisjonen med Lykjedansen.

GJENNOM ISEN

Få av prestene i Hemsedal har satt tydelige spor etter seg, men det går ennå gjetord om kjempen Kristian Colstrup som var prest i nabobygda Gol. Han hadde vært på besøk hos sin kollega i Hemsedal og bega seg på hjemvei med hest og slede en mild formiddag utpå ettervinteren, fortelles det. Da presten var kommet et stykke ute på isen sør for Hemsedal, skjedde det. Isen brast under hesten som ble liggende å kave hjelpeløst i råka. Colstrup mistet ikke fatningen, men gikk rolig bort til iskanten, hogg tak i manen på hesten og slengte dyret inn på trygg is.

Kanskje var det en slik prest menigheten i Hemsedal ønsket seg, men ikke fikk?

Artikkel - info 
Sist endret 05.01.2010 Terje Bautz
Opprettet 10.03.2009 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut