Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Honning var almuens søtingsmiddel
Sukkerbakeren var en populær person i byen på 15 og 1600’tallet. Konfekt var nemlig populært blant de velstående, men for vanlige folk var det stadig honning som ble brukt som søtingsmiddel slik det hadde vært i århundrer,- kanskje i årtusener.


Av Terje Bautz

De første eksempler på bihold har antakelig vært villbier i hule trær som ble skåret ned og fraktet hjem til boplassen. Etter hvert lagde biholderne kuber av kvister, strå, halm og leire. Det er nok ikke tilfeldig at slike halmkuber likner på en bisværm.

I egyptiske pyramider finnes 2500 år gamle illustrasjoner som viser stell av bier og bearbeiding av honning. I dette samfunnet var honning mer enn et søtingsmiddel. Honning var bl.a. en viktig ingrediens i balsameringsvæsken. Egypterne kjente også godt til at honning får vanskelige sår til å gro.

Egypterne hadde bier på båter på Nilen. Da kunne de lett frakte hele bigården til steder der trekkforholdene var gode.

Det er ingen arkeologiske funn i Norge som kan vise tegn på bihold i jernalder eller tidligere. Det ville i så fall ha vært bunnfall i kar eller krukker i gravfunn eller rester av kubemateriell,- så som uthulte trestammer eller rester av kvistkuber.

I Polen er det gjort et arkeologisk funn av en uthult stamme med voksrester som er datert til 0-100 etter Kr. I Tyskland er det funnet rester av en flettverk-kube i ei myr. Kuberesten er datert til 0-200 etter Kr.

honning_to trestammekuber To bikuber av typen "uthult trestamme" fra Halland.
Bildekilde: Frilandsmuseet, Lyngby.


I vikingtiden var honning en særdeles viktig vare. Vi vet ikke noe om bihold i Norge fra denne tiden, men klimaet var slik at det godt kan ha vært mulig. Kanskje fantes det også ville bier her hos oss i vikingstiden, men det meste av honningen og bivoksen på denne tiden har nok blitt importert fra Baltikum og Danmark og også fra områder lengre sør.

At honning var viktig for vikingene forstår vi når mytologien forteller at det dryppet honning fra bladene på Yggdrasil,- verdenstreet. Opprinnelsen til dette mytiske element er antakelig fenomenet med honningdogg fra lus som opptrer år om annet og kan observeres som dråper på bladene på trærne.

I middelalderen var det kirken og klostrene som sørget for at kunnskap om bihold ble holdt i hevd. Klosterhagene hadde bikuber og kirkene brukte store mengder bivoks til lysstøping.

honning_trestammekuber Tresnitt på tittelbladet av en veileder i biavl av Hans Herwig, Kjøbenhavn 1649. En ser forskjellige slags bikuber. De store cylinderformede var enten uthult av trestammer eller laget av tønnestaver. De var så tunge at det måtte to mann til for å bære dem.

Bildekilde; Troels Lund, daglig liv i norden på 1600'tallet

Klikk bildet for stor utgave

I en skriftlig kilde fra år 1136 fra Russland får vi vite at en kirke i Novgorod fikk 400 tonn bivoks. En slik mengde tilsier et omfattende bihold og viser at honning og voks har vært svært viktige varer.

I dokumenter og lover fra middelalderen nevnes honning flere steder, men bare i forbindelse med salg. Det er tydelig at lovreguleringen skal beskytte mot juks med produktet.

honning_halmkuber Bikuber kjøres bort på en vogn. En mann holder på å fange en sverm.
Tresnitt fra Olaus Magnus.

Klikk bildet for stor utgave

Buskerud gård var klostergods og det skal visstnok ha vært bikuber på gården, men det kan ikke dokumenteres før på 1600’tallet

Med reformasjonen og svekkelsen av klostrenes stilling går det tilbake med birøkten i Europa. og importert sukker overtar stadig mer av markedet for søtingsmidler.

Kilder: Troels Lund, Daglig liv i norden på 1600'tallet
Aasheim, Reidun Marie, Glassbegrene i jernalderen, Hovedoppgave i arkeologi, 2007

Artikkel - info 
Sist endret 14.02.2012 Terje Bautz
Opprettet 03.11.2008 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut