Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Skøyteløp i de harde trettiåra
NM i Drammen den 20. og 21. januar 1934, slik jeg forestiller meg det.


Av Lars Finsen

«Strålende dag. Gleder meg over at Drammens by ved denne anledning har kunnet vise seg fra sin beste side.» - borgermester Kvam.

Charles MathiesenCharles trakk på seg skøytene og stramma dem skikkelig. Han hadde ikke noe annet i tankene enn løpet han skulle igjennom nå. Den hersens femhundremeteren. Kunne han bare fått den unnagjort – helst så fort som mulig – så kunne mesterskapet begynne.

Rundt omkring ham hadde verden begynt å henge foruroligende løst på hengslene. Bomber og terrorangrep i Østerrike. Kontinentet var nesten tapt for demokratiet. Og krisen vedvarte. Heldigvis hadde han selv fått en trygg arbeidsplass på jernstøperiet, en av hjørnesteinene i drammensøkonomien. Men det var mange som ikke var så heldig stilt.

Persene han hadde satt i Davos helga før, hadde fått Oskar Olsen, OSKs skøyteekspert og tidligere toppsprinter, til å spå ham som norgesmester i hjembyen. He he, vi fikk nå se. Selv var han riktig fornøyd med den nye 5000-metertida på 8.31,3. Han ble omtalt som gjennombruddsmann. Folk var yre av forventninger til den nye Mathisen. Minnet om kong Oscars prestasjoner sto ennå sterkt hos mange. Han lo, de fikk nå ikke glemme e’en.

Da han sto på startstreken trudde han at han hadde sjanser. Den nye ordninga, som blei vedtatt på tinget under NM på Notodden sist vinter, var som skapt for ham. Mesterskapet skulle avgjøres ved plassifferberegning mellom de 5 beste i tidspoeng sammenlagt etter 4 distanser. Han ville ønska seg en bedre makker enn Stenbek, som var enda tregere på 500 enn han sjøl. Men det betydde ikke så mye. Han ville helt sikkert bli sist av de fem tittelkandidatene uansett, men kunne ikke få mer enn 5 plassifferpoeng. Det var bare om å gjøre å gjennomføre løpet uten fall, og det gikk greit nok. Han blei klokka inn på 46,9 og fikk 16.-plass, «bare» 2,2 sekunder bak den lovende unge Skiens-sprinteren Georg Krog, som overraskende nok slo fjorårets verdensmester Hans Engnestangen med en tidel og vant distansen. Av de andre favorittene fikk Michael Staksrud 45,5 og Ivar Ballangrud 46,1. Det siste var nok litt skuffende, men «Ballis» hadde vært sjuk.

Slik som været hadde slått seg vrangt de siste dagene, hadde det sett ganske dårlig ut for å avvikle mesterskapet. Det hadde lava ned i kaskader, og drammensborgerne tusla rundt under mannshøye brøytekanter, knuga av uvær og verdenskrise. Men akkurat til helga hadde det slått om, og det blei pent og kaldt. Ikke skikkelig kaldt, bare en 12-13 kuldegrader. Og Davostidene hadde lokka drammenserne ut i kulda. 4000 av dem sto småtrampende rundt banen, nok til å sikre klubben en pen inntekt av stevnet. En nybygd tribune ga dem som betalte for det litt behageligere forhold. Hjemme satt de som ikke våga å trosse vinterværet og avventa rapportene på radioen. Andre som var avhengige av matkuponger og forsorg ville gjerne gått, men kunne ikke avse penger til billetten.

Trønderen Hottran leda med 9.04,2 da Charles gjorde seg klar til 5000-meteren sin i tredje par.* Isen var fast og hard, men hadde lidd noe under snøværet, og han visste ikke riktig hva han skulle tru om den. Hottran var en god løper. Han måtte vinne denne distansen hvis det skulle bli laurbær trudde han, så han skaffa seg straks et forsprang til trønderen med noen 42-runder. 3000 m ble passert på 5.20, og han holdt tempoet til mål og kom inn på 8.50,7. Det var godt, et jevnt og velberegna løp. Publikum var elleville. Men ville det holde? Burde han ikke kunnet presse seg et par tre sekunder til? Følelsen var nagende.

Det første angrepet kom fra Stenbek, som opparbeida seg en liten ledelse som han holdt til 3400 m, men falt av og kom inn på 8.53,9. Ballangrud åpna som en mester og leda lenge med 3-4 sekunder, men så måtte han opp i 43- og 44-runder, mista forspranget en runde før mål og fikk 8.52,4. Engnestangen åpna også sterkt og leda med 3 sekunder ved 3000 m, men fikk flere 44-runder på slutten. Med tida 8.55,4 var den gode sprinteren likevel den farligste konkurrenten til nå. Charles gikk og trippa da Staksrud begynte på sitt løp. Ennå holdt det. Men hadelendingen ville noe annet. Etter en serie 40-, 41- og 42-runder passerte han 3000 på 5.10. 10 sekunders forsprang. Også han måtte opp i 42 på slutten, men holdt det meste av forspranget. Tida 8.41,4 var ny banerekord.

Søndag morgen vandra Charles Mathiesen likevel ganske tilfreds ut fra hjemmet sitt i Jensrud på Tangen i det vakre vinterværet, med skøytene dinglende over ryggen. Han tok veien nedover Havnegata til Rundtom og fortsatte langs Tordenskjoldsgata til Strømsø kirke og Kaffebrenneriet, hvor den flaggsmykkede mesterskapsarenaen dukka opp i bakgrunnen. Verken musikken eller folkehopen hadde møtt opp ennå, men på den blanke, harde isen tok et par løpere noen rolige morgenrunder. Det var kaldt i dag også, men ikke skikkelig kaldt.

Sammenlagt innehadde han etter første dag den magiske 5.-plassen, så vidt under 100 tidspoeng. Like bak lå trønderen Lindboe og Myhre fra Notodden, men han tenkte nok at han skulle holde de to der bak seg. Mesterskapet syntes avgjort i og med Staksruds sterke 5000. Forspranget i tidspoeng var stort, men med plassiffersystemet kunne alt skje, og han skulle nå vite å bite fra seg. Mesterskapet sto mellom ham og hadelandstrioen. Begge OSK-essene Evensen og Pedersen hadde merkelig nok meldt avbud, men i den unge Haraldsen hadde klubben et lovende emne som hadde lagt seg på en overraskende 4.-plass med jamne løp. Dessverre hadde han havna en tidel bak Staksrud på 500 m, og det betydde at Charles nå hadde fire plassifferpoeng å ta igjen på Michael. Vanskelig. Ikke umulig. Men det krevde to seire. Heldigvis hadde han, liksom forbildet Sigurd Moen, en god 1500 tross sin svake sprint.

Hottran leda igjen med 2.30,8 da Charles gikk. Og han viste virkelig drammenserne noe denne søndagen. Han var riktig tilfreds da det blei annonsert ei så god tid som 2.24,8, og ovasjonene tyda på at han ikke var helt aleine om det, nei. Bare 2,2 sekunder bak den ferske Davostida, du snakker. Her skulle Michael få slåss.

Men sloss gjorde Michael Staksrud, og med 2.22,5 og ny banerekord, satte han tingene på plass for denne gangen. Da Haraldsen i samme par fikk 2.26,9 mens Ballangrud igjen skuffa med 2.28,5, var det klart at Charles hadde avansert til 3.-plass i tidspoeng, og en sammenlagtmedalje syntes sikra. Heller ikke Engnestangen i 9. par klarte å slå tida hans, og med 2.25,7 var poengdifferansen redusert til 1,33 tidspoeng. Aldeles ikke noen umulighet på 10000 m.

Mens Charles varma opp til den avsluttende distansen, fikk han øye på Reidun oppe blant publikum, og vinka og smilte. En gang skulle han gifte seg med henne, det tenkte han seg. Men jobben på støperiet innbrakte ikke stort, og tidene var usikre. Det måtte vente. Han ville vekk fra gølvet. Reidun fortjente en mann som det var noe greie på. Hun fortjente bare det beste.

Heldigvis for det hutrende publikummet hadde 10 av de 22 deltakerne trekt seg fra 10000 m. Men trekninga hadde plassert den store duellen mellom Charles og Michael i siste par, og så lenge var det mange som ikke orket å vente. Under halvparten av folkehopen var igjen da milløpet begynte. Det var et par grader kaldere enn i går.

Engnestangens 18.50,7 i første par virka ikke overvettes sterkt, og Charles regna sølvet for å være ganske sikkert allerede. Han hadde bare ett plassifferpoeng å ta igjen på hadelendingen. I paret etter trengte den regjerende europamester Ballangrud 18.12 for å beseire verdensmesteren på tidspoeng, men prøvde ikke på det og lot Stenbek ta initiativet. Med et jevnt kjør på mange 44-runder tok Kongsberg-løperen ledelsen på den fine tida 18.24,0, mens Ballangrud holdt seg godt foran Engnestangen og gjorde det lett for Charles. Ingen trua de beste tidene før verdensrekordholderen Carlsen i 5. par gikk inn på andreplass med 18.29,8, 4,6 foran Ballangrud.

Så fulgte et løp det gikk frasagn om blant drammensborgerne i generasjoner etterpå. Som forbildet Moen hadde Charles trent seg til sin styrke i lange økter på fjordisen hvor han holdt det gående i runde på runde til kveldsmørket gjorde det uframkommelig. Og denne styrken kom nå til sin rett. Allerede fra start var tempoet et helt annet enn i de andre løpene, den ene 42-runden fulgte etter den andre, og løperne lå side om side. Etter 2000 m angrep Charles og fikk et sekunds forsprang som økte til 2 på den neste runden. To runder senere svarte Staksrud og nærmet seg, men Charles klamra seg til ledelsen og holdt den. Tempoet var nå nede i 43, men 5000 m blei passert på 8.52, hele 18 foran Stenbek. Runde etter runde kjempa de med Charles stadig litt foran, men hadelendingen ville ikke gi seg. Utslaget kom da drammenseren satte inn en ny 42-runde etter 6800 m. Han fikk et par sekunders forsprang som langsomt økte inn til mål der han ble klokka inn på 17.53,8, ny banerekord og ny personlig rekord, mens den suverene norgesmesteren Michael Staksrud fikk 18.00,4.

Så jubla drammenserne og feira sin nye helt, og siden gikk de hjem til de lune hjemma sine mens verden rundt omkring dem vakla videre til den endelig falt av hengslene en 5-6 år etterpå. Men det er en annen historie.

Oskar Olsen beit i seg spådommen sin, men spådde videre at Charles ville bli norgesmester innen 1 til 2 år og vedda en pokal på det. Hvem som nå er innehaver av denne pokalen vites ikke, men faktum er at Charles Mathiesen siden blei berømt for sin serie av andreplasser i NM – han blei nr. 2 i 1934, 36, 37, 39, 40 og 46, for ikke å snakke om at han blei nr. 3 i 1935, 38 og 48. Internasjonalt har han faktisk vært heldigere, siden han blei europamester i 1938 og vant OL-gull på 1500 m i 1936. Han er også kjent for sin verdensrekord på 10000 m med 17.01,5, fra Hamar 1940. Den sto til Hjalmar Andersen overtok rekorden i 1949.



* Rekkefølgen av løpene er mine gjetninger. Jeg har ikke fått fremskaffet informasjon om parsammensetningen.

Artikkel - info 
Sist endret 13.10.2008 Terje Bautz
Opprettet 13.10.2008 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut