Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Modum Bad: Fra helse til turisme
Den jernholdige myra ble etter sigende oppdaget i 1840 og gitt navnet ”St. Olafs Kilde”. Merkevaren traff over all forventning, og mennesker strømmet snart til Modums helsebringende kilde som riktignok besto av brunt, stinkende myrvann. Oppe i furuskogen på Modum ble de i årene 1857-80 reist et gedigent kurbad med 50 store og små trebygninger spredt utover et 1400 mål stort parkmessig skogsområde gjennomskåret av spaserveier og stier. Badets eier og frontfigur, badelege Heinrich Arnold Thaulow, satset på norsk reiselivsnæring med helseprofil lenge før noen visste hva masseturisme var.



Av Einar Sørensen

I sine forretninger hadde han tjent en formue som ble investert i badet. På sine Europareiser studerte han badeanlegg og metoder, men samlet også kunst og rare gamle gjenstander med tanke på ”museet” han organiserte på Modumbadet. Etter at jernbanen fra Drammen til Randsfjorden sto ferdig i 1872, tok det helt av. Mennesker strømmet nå til Modum Bad. De fleste var norske. Henrik Ibsen, Edvard Munch, Aasmund Olavsson Vinje, Prins Carl, alle ”lå de ved” Modum Bad. Mange utenlandske gjester fant veien opp, helt fra Tyskland, England, Italia og helt fra Russland. De fleste gjestene var formuende, noen var fyrster og adelige og alle søkte de helbred på legeme og sjel ved den jernholdige kilden som Hellig-Olav etter sigende skulle ha drukket av.

Modum bad 1 Modum Bad ble anlagt som et parkanlegg på furumoene med en rekke store og små trebygninger for det meste i sveitserstil. Foto 1871 Rudesamlingen Drammens Museum.
Klikk bildet for stor utgave

Badelege Thaulow var født i dansk Slesvig i 1808 med norsk far. Hans første besøk i fedrenes ville land resulterte i medisinske studier ved universitetet i Christiania. Etter eksamen i 1833 bosatte han seg i Sandefjord. Året etter giftet han seg med Nicoline Vibe og gikk i gang med å anlegge Sandefjord Bad, etter modell av Strömstad Bad. Funn av både svovelvann og fin gytje sikret badet en lysende fremtid, og Thaulows aksjer steg. Men alt i 1839 forlot han Sandefjord for å begynne i stillingen som verkslege ved Modum Blåfarveværk. I den jobben skulle man ikke være redd for å se blod. I tillegg var han distriktslege for Ringerike og etter 1866 for Modum distrikt. På sine utenlandsreiser studerte Thaulow tyske bad, og i 1855 utga han en stor avhandling om Sandefjord Bad, den første store balneologiske avhandling i Norge. Gjennom sine skrifter sørget han for at badene i Sandefjord og på Modum ble publisert og gjort kjent og etterspurt som moderne kursteder av det store europeiske publikum.

Modum bad 2

Badegjestene fra 2. ”session” 1870 oppstilt for fotograf Rude i 1870 på ”Villa Sveas” store verandaer. Foto Rudesamlingen Drammens Museuum.
Klikk bildet for stor utgave


Masseturismen ble født på kurbadene. Gjennom hele Europas historie har fyrster, adelige og andre rike personer oppsøkt kurbad for å bedre sin helse og bli friske fra sykdommer. Men det var først på 1800-tallet, i borgerskapets store århundre, at kurbadene begynte å bli oppsøkt av tusenvis av mennesker fra flere samfunnslag. Å ”ligge ved et bad” ble modellen for borgerskapets ferier, mange sparte penger hele livet for å kunne oppholde seg ved et kurbad. Her levde de også ut det sosiale livet, og her inntraff sositetslivets dramatiske og romantiske hendelser.

Hva var det så som gjorde kurbadene så populære? Man må huske på at for 150 år siden var legebehandling og sykehusopphold en risikofylt affære. Datidens medisinske kunnskaper snublet i mange feilaktige forutsetninger. Manglende kunnskaper om hygiene, bakterier og sterile forhold, veltet velmente medisinske tiltak. Det sier en del at aktørene ved feltlasarettene gjerne hadde sine kirurgiske basiskunnskaper fra slakteriet eller smia. For å overleve sykdommer var menneskene prisgitt egen god helse og hva de kunne hente ut av ”folkemedisinen”. Mot denne bakgrunn var kurbadene uten sammenligning tidens best organiserte ”institusjonstilbud” for syke, og de fantes rundt om i Europa ved velgjørende mineralske kilder. De mest besøkte stedene var Karlsbad i Brno (Brünn) i nåværende Tsjekkia, Baden i Tyskland og Bath i England. Sverige hadde Loka Brunn siden 1700-tallet. Reisene til kurbadene fanget dessuten opp en stadig populær tradisjon hos overklassen om å foreta en stor ”dannelsesreise” gjennom Europa i løpet av livet. Det finnes en ubrutt forbindelseslinje fra kurbadene via de store sveitserstilshotellene og direkte over i det moderne feriekonseptet og ”hyttelivet”.

Modum bad 3

Små paviljonger var lagt inne i furuskogen. Den tette nåleskogen skapte en genuin behandling, ”furunålsinnånding” som skulle være sunt for slimhinnene. En spesialitet for Modum Bad. Foto Rudesamlingen Drammens Museum.
Klikk bildet for stor utgave


De store badene var ”åpne”, det vil si pasientene medbrakte egen lege som oppholdt seg ved badet sammen med sine pasienter. Modum Bad var derimot et ”lukket” bad der pasientene var prisgitt den kortvokste badelege Thaulows entusiastiske tilstedeværelse og systematiske overblikk over gjestenes helsetilstand og trivsel.

Behandlingen ved kurbadene baserte seg på en vitenskap som kalles balneologi. Balneologi eller kurbadmedisin er læren om bruk av vann til helbredelse og sorterer inn under naturmedisinen. Forenklet går prinsippet ut på at kroppen kan oppta stoffer fra vannet, mineraler og salter gjennom huden, fortrinnsvis gjennom slimhinnene (utvortes) og fordøyelsessystemet (innvortes). På grunn av den lave konsentrasjonen av de ønskede stoffer i vannet skulle det store mengder til over lang tid før en positiv virkning kunne registreres på pasientenes helsetilstand. Derfor ble pasientene proppet med vann i store mengder. Fra små kanner med lang tut (som man drakk av for at ikke mineralene i vannet skulle ødelegge tennene) sippet de slurker hele dagen, og kannen ble fullt opp mange ganger. Ved bading og spyling ble vannet forsøkt presset gjennom kroppen. For å stimulere huden til å oppta stoffene ble blodomløpet stimulert ved f. eks. pisking med bjerkeris og kalde avrivninger, før pasientene jevnlig ble spylt, gnidd og massert. Mineralholdig gytje var riktig godsaker ved behandlingen. Thaulows prinsipper gikk ut på en mer ”aggressiv” behandling med vannkurer: badingen ble stadig avbrutt av ”styrtebad”, kalle avrivninger og pisking med bjerkeris. Samtidig ble det praktisert en tett, personlig oppfølging av pasientene.

Modum bad 4

Gløtt inn i et badeværelse på Modum Bad. Varme og kalde bad var viktig for å øke hudens opptak av mineraler. Foto Drammens Museum.
Klikk bildet for stor utgave


Balneologien var en erfaringsbasert kunnskap. I vår tid er den henvist til fagmedisinens sidelinje, men i Tyskland holdes tradisjonen fortsatt levende. Behandlingen var i større grad enn dagens medisin rettet mot lindringen snarere enn å gjøre pasientene friske. 1800-tallets badeleger rådet over et fantastisk pasientunderlag og kunne observere sine pasienter over lang tid. De iakttok hvem som ble friskere og hvordan, og de kunne utprøve metoder på et stort antall pasienter og derfor nå langt i sin behandling, lenger enn deres medisinske kunnskaper strakk.

Det er sagt at badelegene hadde en intuisjon for pasientene som skolemedisinen aldri senere har gjenvunnet. Og dersom vannets magi viste seg utilstrekkelig, er det likevel lett å se at langvarige opphold i friluft og naturomgivelser, fjernt fra daglig strev og krav, med enkel sunn kost med mye vegetarkost, og lett mosjon, må ha hatt en gunstig innvirkning på pasientenes helhetlige helsetilstand. Når tobakk og portvin, tunge sauser og søte kaker, selskaper i sene nattetimer ble byttet ut med regelmessig, sunt liv under strengt oppsyn av legens ransakende blikk bak lorgnettene, med støtte fra tjenestefulle sykepleierske, og da fikk herrene orden på sin problematiske fordøyelse og da kunne de innsnørte kvinnene bli friske fra sin vanligste lidelse, såkalt ”hysteri”.

Modum bad 5

Selebre gjester oppstilt sammen med badets personell i 1898. Mannen til venstre er badets daværende overlege Gude. Foto Rudesamlingen Drammens Museum.
Klikk bildet for stor utgave

Men sivilisasjonen innhentet også kurbadene: På Modum førte det økte innrykket av mennesker til økt selskapelighet. Før jernbanen kom var reisen lang og omstendelig og folk hadde følelsen av å legge sivilisasjonen langt bak seg. En liten huskonsert med en lokal felespiller var det meste man kunne regne med. Etter at jernbanen kom kunne klienten stige på i Hamburg og bringes med tog og dampskip helt opp til Vikersund stasjon. Nå kom kammerkonserter, festbuffeter og á la carte meny i badets salonger. Hele det slitsomme sositetslivets koder og etikette fulgte med fra byen og invaderte de lykkelige livet blant furustammene.

Som turistbedrift var Modum Bad en imponerende konstruksjon. I konkurransen med berømte europeiske bad om de mest celebre gjestene spilte Thaulow ut sine ”norske” kort: Badet ble presentert i storslåtte fotografier, blant annet med naturbilder fra dalføret med åser og fossefall som om Hans Gude selv skulle vært ute med pensel og lerret. Spesialiteter som inhalering av furunålsduft i skogen og barfotgang i vått morgengress kunne bare nytes på Modum. Bygningene som alle var bygget i tre i tidens nye, ultramoderne ”sveitserstil” ga Modum Bad et genuint, originalt utseende. Denne romantiske trestilen hadde røtter både i norske bygningstradisjoner og i bondehus i Alpene og utnyttet hva norske trevarefabrikker kunne produsere. De store åpne svalgangene og verandaene sikret pasientene rikelig med frisk luft. Sammen med den tunge, tette furu- og granskogen skapte disse bygningene en overbevisende scenografi som klart tilkjennega at pasientene nå befant seg i ”de kjæmpers fødeland”. Pikene som betjente kilden og som personifiserte vannets ”gudinner” eller nymfer var iført folkedrakter fra Hardanger! Profileringen av norske kurbad var av stor betydning for å spre inntrykk av norsk natur og kultur i utlandet og samtidig bygge en nasjonal fortelling som kom til nytte i norsk nasjonsbygging.

Modum bad 6

Medlemmer av familiene Løvenskiold, Thomle, Kiær og Wolff oppstilt foran kildehuset i 1880-årene. Doktor Thaulow sitter på benken ytterst til høyre. Foto Rudesamlingen Drammens Museum.
Klikk bildet for stor utgave


Ved siden av de sterke naturinntrykkene spilte også Thaulow ut museale kort: Museet på Modum Bad rommet en imponerende samling europeisk kunst, malekunst fra renessansen, antikke romerske gjenstander. Slik var gjestene omgitt av den samme kultur som de var vant til ute ved de store europeiske badene. Også egyptiske gjenstander inngår i Thaulows samling: Egypt var høyeste mote på 1800-tallet, og et vinteropphold i Luxor eller Kairo var ettertraktet som en måte å forlenge livet på, innbilte folk seg, for de tenkte på de mange velbevarte mumiene som dukket opp på denne tiden. Men også den lokale kulturarven fra Modum og Ringerike ble trukket inn i badets kultur. Thaulow samlet inn rosemalte boller og spissleder og viste disse frem som eksempler på den heroiske norske folkekunsten, som man tenkte seg hadde aner direkte tilbake til de sterke, sunne germanere. Thaulows samlinger har siden kommet til Drammens Museum.

Modum bad 7 Kildehuset på Modum Bad. Foto 1958 Drammens Museum.
Klikk bildet for stor utgave

Alle disse gjenstandene hadde dessuten en dypere siviliserende hensikt: Pasientenes arrangerte møte med kunsten og fortiden skulle hjelpe dem til å forsone seg med sine lidelser, innse at menneskelivet var forgjengelig og at sivilisasjonens store prosess handlet om kunsten, etikken og religionen som overordnet menneskelivet. Om pasientene kunne forsone seg med disse kjensgjerninger ville det bli mindre hysteri ut av det og de ville reise hjem klokere og mer kontrollerte. Det fantes nesten ingen trekk ved den moderne turismes arsenal som ikke Thaulow utnyttet på sine bad.

Utover 1900-tallet tapte kurbadene terreng for den offisielle legevitenskapen og behandlingen på sykehus. Også de mange sanatoriene som tilbød tuberkuløse hvile og frisk luft mistet sin betydning. I 1957 startet psykiateren Gordon Johnsen et moderne, psykiatrisk sykehus på stedet. Modum Bad er fortsatt et psykiatrisk sykehus i spesialisthelsetjenesten med 275 ansatte. De har også andre tilbud som poliklinikk, ressurssenter for leger og sykepleiere samt kurs- og kompetansesenteret Kildehuset som også har lavterskeltilbud innen psykisk helsehjelp. I tillegg har de et forskningsinstitutt med rundt 15 forskere. Modum Bad er en diakonal, ideell stiftelse. Les mer HER: www.modum-bad.no

Som vi ser har viktige aspekter ved kurbadet latt seg videreføre i vår tid. Men vannet? Det er vekk! En gang drenerte man nok vann til at Europas overklasse kunne både drikke og bade i det. I dag er det bare en våt myrflekk igjen.

Modum bad 8 Modum bad 9

Utflukter for å beskue Norges ville natur var del av
opplevelsene på badet. Her er Kaggefossen i vårflommen.
Foto 1880-årene, Rudesamlingen Drammens Museum.
Klikk bildet for stor utgave

3D-foto som postkort med badegjester og badeanlegget med
pipe i bakgrunnen.
Foto 1888 Rudesamlingen Drammens Museum.
Klikk bildet for stor utgave

Artikkel - info 
Sist endret 09.01.2013 Terje Bautz
Opprettet 11.08.2008 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut