Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Folketaleren i Nedre Eiker som ble Norges første kirkeminister
Nedre Eiker kirke var knapt ti år gammel da sognet fikk status som eget prestegjeld, og den unge teologen, folketaleren og politikeren Christopher Knudsen ble tilsatt som sognets første prest. Han nøyde seg ikke med å veilede sine sognebarn i åndelige spørsmål, Knudsen engasjerte seg også i bygdas styre og stell, og ivret for å gjøre Nedre Eiker til egen kommune. Det politiske målet ble nådd i 1885, og Christopher Knudsen ble første ordfører i den ferske kommunen. Nokså nøyaktig 20 år senere kimte også klokkene i Nedre Eiker kirke for Norges rungende nei til fortsatt union med Sverige. Chr. Michelsen kunne danne regjering. Han utnevnte den tidligere sognepresten i Nedre Eiker til stillingen som første kirkestatsråd i det frie og uavhengige kongeriket Norge.



Av Bernt Eggen

I Krokstadelva på nordbredden av Drammenselva med utsikt mot Mjøndalen ligger Nedre Eiker kirke. Bygningen ble tegnet av arkitekt Wilhelm Hanstein og konstruert som laftet langkirke med 470 sitteplasser. Det høye, sirlige tårnet er reist inntil vestgavlen.

Kravet om at det skulle bygges kirke i den østlige delen av Eiker ble fremmet for alvor i 1843, men først i juli 1858 ga Stortinget klarsignal. Grunnsteinen ble lagt samme år. Kirken sto ferdig i 1859 og ble innviet av biskop Arup i 1860. Altertavlen, "Jesus og den samaritanske kvinne", laget av C. Brun, ble satt på plass i 1859.

Fram til navneendringen i 1917 var Nedre Eiker i skrift og på folkemunne omtalt som Sogn Fiskum.

Nedre Eiker var det minste av de to sognene i Eiker og ble skilt ut som eget prestegjeld i 1879. Som første prest i dette kallet ble den navngjetne tordentaleren Christopher Knudsen utnevnt. Han var ikke bare en retorisk begavelse som evnet å hamre bibelord inn i sognebarna, men engasjerte seg allerede som ung teolog i klart verdslige spørsmål. Knudsen hadde utvilsomt politiske ambisjoner.

Nedre Eiker kirke Nedre Eiker kirke i moderne tid

Nedre Eiker kirke ca. 1900
Foto Narve Skarpmoen (1868 - 1930)
Klikk bildet for stor utgave

Nedre Eiker kirke i vår tid
Foto; kirkenorge.no
Klikk bildet for stor utgave


100 ÅR MELLOM TO STORE

Det var alltid stor rift om embetet hver gang sognekallet i det folkerike og velstående Eiker ble utlyst. For den som ble funnet verdig, betydde utnevnelsen en sterk faglig og personlig anerkjennelse – og det ga høy sosial status. Teologene som virket i Eiker var enten spesielt lærde eller de hadde gode forbindelser i det sentrale maktapparatet. Likevel er det bare to av Eikers mange vel ansette prester som har satt tydelige spor i Norgeshistorien. Det er dessuten hundre år som skiller disse to ruvende kirkefedrene.

Den første av de store var teologen, naturforskeren, topografen og forfatteren Hans Strøm som ble sogneprest i Eiker prestegjeld i 1779. Han satte en standard det var vanskelig å leve opp til for etterkommerne i embetet. Men det skjedde, selv om det skulle ta 100 år. Den fargerike fanebæreren som skulle vinne nasjonal anerkjennelse var presten, folketaleren, ordføreren og kirkeministeren Christopher Knudsen som fikk Sogn Fiskum som sitt kall i 1879.

LAPSETE OG LATE

Hans Strøm som var professor, utga i 1784 verket «Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger-præstegield». Han hadde drevet grundige studier i marken, og konkluderte med at “Hoved-Sognet Eger og det lille Annex Sogn Fiskum” var et av de største, folkerikeste og mest velstående “Præstekald” i Norge. Men han var samtidig lett bekymret for hvordan velstanden innvirket på sognebarna. Riktignok anså han innbyggerne for å være både vakre og veloppdragne, men de var visst langtfra så nevenyttige og arbeidssomme som folk ellers i landet. Velstanden førte til at de istedenfor å lage alt de trengte av mat, klær og hjelpemidler selv, kjøpte denslags kontant på labben. Den direkte årsaken til slik uvanlig atferd på den tiden, var ifølge Strøm det faktum at Eiker hadde “Sølv-værket” som nærmeste nabo. Et naboskap som dessuten førte til at prisen på matvarer og lønnsnivået generelt var høyere i Eiker enn noe annet sted i landet. Selv vanlige bønder i Eiker kledde seg mer lapsete enn borgerskapet i mange norske byer, hevdet Strøm.

Strøm var vel ansett som vitenskapsmann i sin samtid og var medlem i en rekke vitenskapsakademier og -selskaper i Norge, Danmark, Sverige og Tyskland. Han var onkel til forfatteren Hanna Winsnes.

En kuriositet er det vel at da Hans Strøm startet sin prestegjerning og innledet sine vitenskapelige studier av natur og arbeidsliv i Eiker, var stor aktivitet og mange ansatte ved Krogstad Spikerfabrikk i Krokstadelva. Bedriften som nettopp var overtatt av ny eier, produserte spiker av alle slag, og hadde levert et større parti til den unge republikken Amerikas forente stater. Der ble Krogstad-spiker brukt under byggingen av Det hvite hus i Washington.

FOLKETALEREN

Da Nedre Eiker ble eget soknekall i 1879, ble altså Christopher Knudsen utnevnt til sognets første prest. Han hadde avlagt teologisk embetseksamen i 1867, og arbeidet en tid i Drammen sammen med den energiske sagn- og eventyrsamleren Jørgen Moe.

Til Nedre Eiker kom Knudsen som 36-åring. Han viste seg som en pågående og deltagende prest for bygdefolket. Alle problemer som berørte sognebarnas liv og velferd tok han på alvor. Han hadde en usedvanlig arbeidskapasitet og et bredt interessefelt, men var uforsonlig i sin fordømmelse av alt som truet kirkens, embetsstandens og de kondisjonertes makt og innflytelse. Radikale røster som argumenterte for å bedre arbeiderklassens kår, hadde presten i Krokstadelva lite til overs for. Når folk samlet seg for å høre kritiske taler om arbeidsforhold på fabrikkene i distriktet eller for å protestere mot en utmattende normalarbeidsdag på 12 timer, kunne Knudsen troppe opp og skjelle ut folk fordi de hadde lest en av de revolusjonære avisene som ga spalteplass til denslags møte-annonser.

Det som åpenbart var Christopher Knudsens fremste aktivum, var hans evne til å overbevise tilhørerne. Han var ingen samfunnsstormer, men en taler av guds nåde, gnistrende, åndfull og tydelig. Folk kom langveisfra for å høre ham, og presten i Nedre Eiker talte bestandig for fulle hus.

FRA PREST TIL POLITIKER

Ifølge en artikkel av M. Hamarstrøm, deltok Chr. Knudsen aktivt i politikken. Når noe skjedde var soknepresten alltid på pletten, og han var blant dem som ivret for at Nedre Eiker skulle bli egen kommune. Da kommunedelingen ble gjennomført i 1885, fikk Knudsen plass i det første herredsstyret og ble valgt til ordfører og formann i skolestyret. Han ledet "Eker og omegn fellesforening for misjonen", og sørget for å skaffe kommunen et barnehjem. Det ble plassert ved Nedre Eiker kirke og åpnet i 1884. Knudsen var også en av de toneangivende røstene i Mjøndalen avholdsforening.

Christopher Knudsen klatret raskt i den politiske karrierestigen. Mot slutten av hundreåret ble han valgt inn på Stortinget. Også der gjorde han seg bemerket med sine talegaver. Unionen med Sverige ble oppløst i 1905 og Christopher Knudsen kom med i Chr. Michelsens regjering – som statsråd i kirkedepartementet.

Artikkel - info 
Sist endret 21.05.2012 Terje Bautz
Opprettet 23.06.2008 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut