Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Stedsnavn. Hva er et stedsnavn?
Alle navne-eksempler i teksten er hentet fra Buskerud fylke.


Av Audun Knappen

Hva er et stedsnavn?

Alle voksne mennesker forstår hva et stedsnavn er i den forstand at de blant ord som brannbil, Hol, hjelpe, Vikersund, datamaskin lett kan skjelne stedsnavnene ("stedsordene") fra de andre ordene. Hvis disse menneskene ble bedt om å forklare hva et stedsnavn er, vil de fleste sikkert ganske riktig si at det er navn på et geografisk sted (lokalitet), en adresse rett og slett. Stedsnavnforskerne vil nok litt finere si at et stedsnavn er et egennavn som inneholder én eller flere deler (morfemer) og som har en terreng-lokaliserende funksjon.

Hvorfor har vi stedsnavn?

Som vi så ovenfor, har stedsnavn "en terreng-lokaliserende funksjon". Det vil si at det enkelte navnet skal identifisere et sted slik at når vi bruker navnet, vet alle med en gang hvilket sted vi snakker om. Alle voksne mennesker forstår lett og straks at det er en bybebyggelse det i dag er snakk om når navnet Hønefoss blir bruk, og hvilken bybebyggelse det er.

Stedsnavnene har samtidig den funksjonen at de skal gi mer informasjon om stedet det er snakk om, for den som forstår innholdet i navnet. Navnet Breivika sier ikke bare noe om hvilken vik av Tyrifjorden det siktes til, det forteller også om hvordan akkurat denne vika er eller ser ut.

Stedsnavnene er kommet til oss også som et resultat av menneskets naturlige og ustoppelige skapertrang gjennom alle tider. Alle viker av Tyrifjorden kunne like gjerne vært kalt "Vik 1", "Vik 2", "Vik 3" osv. Folk ville sikket ha klart å lære seg hvilke viker som hadde disse numrene. I New York har de jo nettopp "1. gate", "2. gate" osv. Men lysten til å skape et nytt, dekkende og/eller velklingende ord har nok kommet over folk når de trengte et navn på et sted. Navnene Vestergyllen er skapt under én stemning, Hungerholt under en annen stemning, men begge vitner om skaperlyst og treffende karakteriseringsevne.

Hvordan er stedsnavn bygd opp?

Berg gård i Rollag ligger ved foten av et berg. Foto: Audun KnappenSom vi så ovenfor, består stedsnavn av én eller flere deler (morfemer). Eksempler på stedsnavn som består bare av ett morfem, er Drag og Vik. Stedsnavn med to morfemer kan for eksempel være Flesberg (Fles-berg) og Tronrud (Tron(d)-rud). Et "morfem" forklares som den minste meningsbærende del et ord kan bestå av.

Hvis vi nå lager et stedsnavn som Kjennerudvannsplassen, vil det for de fleste mennesker se ut til å bestå av tre deler: Kjennerud-vanns-plassen. Det gjør det kanskje, men granskerne vil si at det består av sju morfemer. De deler av ordet som har en selvstendig mening eller funksjon, er her følgende: 1) Kjenn- er en dialektform av ordet tjern; 2) -rud- betyr "rydning"; 3) -e- mellom Kjenn- og -rud er en svarabhaktivokal, dvs. en støttevokal som er vokst fram mellom de to konsonantene -n- og -r- for å lette uttalen av de to; 4) -vann-; 5) -s- kalles en fuge (sammenbindings-bokstav); 6) -plass-; 7) -en forteller at hele navnet er bestemt form entall hannkjønn.

De enkelte leddene/delene har sine betegnelser. Betegnelser som brukes om leddene, er for eksempel grunnord (sisteledd) og utmerkingsord (førsteledd). I Kongsberg er -berg grunnordet. Det er berget som er basis for navnet, men for å merke ut dette berget blant andre berg har det fått utmerkingsordet Kongs-. Da vet alle straks hvilket berg blant de andre tusener i Norge det siktes til.

Navnegranskerne liker også å snakke om relasjonsnavn. Det er navn som er dannet på grunnlag av et annet navn, det vil si at det nye (sekundære) står i relasjon (forhold) til det gamle (primære). Det kan være et navn som først (primært) var et naturnavn (for eksempel Ås), men som siden (sekundært) er blitt et gårdsnavn. Drammensfjorden er et annet eksempel. Dette nokså nye sekundære fjordnavnet er laget i forhold til det gamle Drammen eller et enda eldre, Drafn/Drófn.

Imperativnavn er navn som har et førsteledd som er et verb i formen imperativ (befaling) og et adverb. Kikut er et eksempel. Navnet befaler folk "å kikke ut", trolig fordi de ikke må gå glipp av den fine utsikten. Elliptiske navn er navn som er blitt forkortet ved at de har mistet et ledd. I plassnavnet Bottolvs (egentlig utmerkingsord) er det helst grunnordet –plass(en) som er falt bort i et mulig, tidligere navn Bottolvsplass(en). Innsjønavnet Steglevannet blir elliptisk kalt Stegla lokalt.

Dette som er sagt her, finnes det svært mange eksempler på, men stedsnavn kan være bygd opp også på andre måter.

Artikkel - info 
Sist endret 23.11.2007 Terje Bautz
Opprettet 06.11.2007 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut