Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Vikinghjelmen fra Gjermundbo på Ringerike
I 1943 ble det gjort et usedvanlig rikt vikingtidsfunn i Haugsbygd på Ringerike. Funnet inneholdt blant mye annet den eneste vikingtidhjelmen som er funnet i Norge. Hjelmen har IKKE horn!



Av Cato Guhnfeldt

Hjelmer
er beskrevet i sagaene, men nesten alltid i tilknytning til ledende skikkelser. Samtidige illustrasjoner av vikinger er få, men i flere tilfeller der vikinger er avbildet med skip, synes de å bære hjelm. Eller er det hjelm likevel? Det er foreslått at vikinger i skip i virkeligheten var iført spisse hetter, som beskyttelse mot vær og vind. Det kan for øvrig nevnes at på Bayeux-teppet, som viser Wilhelm Erobrerens normanniske invasjon av England i 1066, er ryttere og bueskyttere til fots iført hjelm, men bare i slagscenene, ellers ikke. Selv om vikingtiden da formelt var over, ble bruk av hjelm neppe introdusert over natten. Trolig brakte normannernes nordiske forfedre med seg hjelmer da de i sin tid landet i Frankrike.

30. mars 1943 mottar Universitetets oldsaksamling i Oslo en spesiell melding: På gården Gjermundbu i Haugsbygd i Norderhov på Ringerike, ikke langt fra Hønefoss, har gårdssønnen Gunnar Gjermundbo gjort et rikt gravfunn. Under utjevning av en gravhaug på Vesleenga, et jordstykke 200 meter nordvest for gården, åpner han en vikinggrav. En 25 meter lang forhøyning, åtte meter bred på det meste og 1,8 meter høy, skal etter hvert vise seg å inneholde to kremerte mannsgraver. I alt skal 76 gjenstander, de fleste fra den første graven, etter hvert komme opp av jorden, avdekket av både gårdssønnen selv og arkeologer.

Sjeldent.

Gunnars far ligger i dekning på skauen. Selv ønsker sønnen at tyskerne ikke skal få nyss om vikingfunnet. Han stabler det han finner på en trillebår og kjører skatten i skjul. Lite aner han at blant alle gjenstandene befinner det seg en vikinghjelm - den første som noen gang er funnet i Skandinavia. 64 år etter gravfunnet er Gjermundbu-hjelmen fortsatt unik - den eneste Norge har. Og: Hjelmen har ingen horn!

- Gjermundbu-funnet skulle vise seg å inneholde en usedvanlig rik mannsgrav. Graven står i en særstilling blant våre vikingfunn fordi den har gitt oss vår eneste hjelm fra vikingtiden, dessuten også den mest komplette ringbrynjen vi har, sier pensjonert arkeolog Irmelin Martens tilknyttet Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

Rikt utstyrt.

Arkeologer er snart på plass og utgravingseventyret i gang på gården i Haugsbygd denne krigsvåren i 1943. Det første fra graven blir funnet en meter Gjermundbohjelmen: Fylkesfotografen i Buskerudunder et tett lag av kampestein. Her ligger en ringbrynje, og rett under den igjen en stor jernkjele med bunnen i været. Inne i kjelen ligger en rekke oldsaker pakket tett sammen. Bare en sverd-klinge og en spydspiss stikker ut på siden av kjelen. Åtte meter unna mot sørvest blir det senere samme år funnet nok en grav, kalt grav 2, og som ikke på langt nær er så rik som den første. Når hele utgravningen er avsluttet kan arkeologene gjøre opp status: Tre sverd hvorav et stassverd med sølvinnlegg, trolig laget på Gotland, videre tre økser, tre spydspisser, fire skjoldbuler foruten rideutstyr, inkludert fem munnbitt, stigbøyle og spore. Her er to bryner, en saks, en sigd, tre remmespenner, flere beslag fra et skrin, dessuten en stekepanne foruten kjelen. Men særlig interessant fra hovedgraven var spillebrikker og terninger, som anga en person med status. Føy til en hengelås, ildstål, isbrodd, seks kroker, tre kniver, rangler, og man har et lite bilde av hva vikinghøvdingen fikk med seg til dødsriket.

Storhodet?

Men hvem var han? Gravene er tidfestet til 900-tallet, en tid da Ringerike, Hadeland og Toten var småkongedømmer, ifølge Snorre. Muligens er den gravlagte høvdingen en av Snefridsønnene: Sigurd Rise, Halvdan Hålegg, Gudrød Sjome eller Ragnvald Rettilbeine.

Siden gravfunnet er imidlertid en gjenstand blitt stående tilbake som unik; vikinghjelmen - den første og eneste fra et dokumentert norsk gravfunn fra vikingtiden. Det er nokså sikkert at hjelmen en gang ble båret av den døde høvdingen. Den er så stor at den trolig hadde et innvendig fôr. Hjelmen er ikke spesielt rikt utsmykket, i motsetning til eldre hjelmer fra merovingertid (perioden 560 til rundt 800) funnet i Sverige. Fire andre norske graver har avgitt fragmenter av hjelmer, men alle disse er fra første del av merovingertid.

I sin avhandling om funnet fra 1947, skrev Sigurd Grieg: "Allting tyder på at vi her står overfor en retardert type - en gammel hjelmform som er blitt fremstilt i vikingtiden på grunnlag av tradisjoner fra merovingertiden." Og "... at hjelmen fra Gjermundbu liksom sverdet ... er fremstilt i våpensmiene på Gotland."

Statussymbol.

Men hvorfor er det bare funnet én intakt vikinghjelm i Norge?

- Vi vet ikke hvor utbredt hjelmer var i vikingtiden, sier Irmelin Martens. - De nevnes i sagaene, men disse ble skrevet et par hundre år senere. Trolig var hjelmer forbeholdt de øverste sosiale lag i samfunnet, inkludert medlemmer av kongens hird, dvs. menn som var opplært i våpenbruk. Det samme gjaldt trolig menn som dro i viking. Vanlige bønder hadde derimot neppe hjelmer. Men de var nok mer utbredt enn det sparsomme arkeologiske materialet skulle tilsi. Vi kjenner for øvrig bare til en annen "vikinghjelm" fra tiden like før vikingtiden, dvs. fra siste halvdel av 700-tallet, funnet i York i Nord-England, og hvor den i dag er utstilt.

Ett av sverdene fra Gjermundbu-graven hadde ornamenter med sølvinnlegg, som ikke nødvendigvis angir en person med høy status. Til det er det funnet altfor mange sverd av denne typen i Norge.

- Det er mulig dette sverdet og en av spydspissene som var dekorert, var importert. Sverdet er av en type som man også har funnet i andre nord-europeiske land, opplyser Irmelin Martens.

I dag står flere av Gjermundbu-gjenstandene bak glass i Kulturhistorisk Museums montre i Oslo. Av hjelmen er det laget to kopier, begge like romslige som sitt over 1000 år gamle forbilde.

Artikkelen har stått i Aftenposten i mars 2007 og er gjengitt med forfatterens tillatelse

Artikkel - info 
Sist endret 06.02.2013 Terje Bautz
Opprettet 06.09.2007 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut