Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Gården Buskerud på Modum har gitt navn til hele fylket
Navnet Buskerud var opprinnelig Biskopsrudi, Biskopsrydningen, og ut fra navnet forstår vi at gården ble ryddet i kristen tid. Gården tilhørte biskopen på Hamar, det vil si at det var Kirken som fikk inntektene av gården. Biskopen hadde forpaktere eller leilendinger her. Nykirke hørte til gården.



Av Åse Klundelien

I et dokument fra 1331 brukes navnet for første gang skriftlig, da er det to menn som bekrefter at et dokument er riktig skrevet av. De to er ”Eivind prestr att Nyiv Kirkin og Asulfuer i Biskopsrudi”.

I 1418 er det Live Arnesdottir som eier gården. I det året kjøper hun seg opphold i St. Olavs kloster i Tønsberg, og betaler med avkastningen fra gården Buskerud. Hun får på den måten opphold og pleie for resten av sin levetid i klosterets gamlehjem. Slik blir gården igjen kirkegods.

Fra denne tiden kjenner vi til at det var mye krangel og konflikter mellom driverne på Buskerud gård og eierne på Verp gård, om lakserettighetene i Døvikfossen.

Buskerud var klostergods fram til 1536, altså fram til reformasjonen. Etter hvert ble det vanlig å bruke navnet på fogderiet, som omfattet Sigdal og Modum.

Buskerud gårdFotograf: ukjent

Buskerud var en såkalt fullgård, men hadde lite egen skog. Men gården hadde privilegier, ved at eierne kunne kontrollere skogsdrift og tømmerhandel i et stort område, og gården hadde inntekter av fire sager på Åmot og rett til halvparten av laksefisket i Døvikfossen – gjett hvem som hadde rettighetene til den andre halvparten!

Etter hvert ble navnet Buskerud brukt om hele amtet, og vi fikk egen amtmann. Han ble kalt Amtmann uber Ringerike, Hallingdal, Eger und Buskerud. Først fra 1806 ble navnet på amtet forkortet til bare Buskerud.

Buskerud gård hadde skattefrihet, som om det skulle vært adelsgods, hvilket den ikke var, - og denne skattefriheten varte helt til den ble opphevet i en høyesterettsdom i 1837.

Den gamle hovedbygningen på gården ble bygd i 1755, og ombygd av amtmann Peter Collett, etter at han overtok eiendommen i 1763. Hovedbygningen er fredet. Inngangsdøra er antakelig skåret av bildtskjærer Henrik Beck, den samme som hadde hovedansvaret for treskjærerarbeidene i Kongsberg kirke. Vi vet at han skar modeller til ovnsplater som Hassel jernverk produserte. Jernverket lå ikke langt unna, i Skotselv. Innvendig er veggene dekorert med kineserier – en mote som kom fra Kina sammen med tedrikkingen.

En berømt glasspokal fra Nøstetangen glassverk, ”Buskerud-pokalen”, har motiver fra Buskerud gård, Mæhlum gård på Åmot og Bogstad i Oslo.

Buskerud gård ble kjøpt av fylket i 1910, og ble drevet som landbruksskole fram til den ble en avdeling av Rosthaug videregående skole. Buskerud fylkeskommune har restaurert den gamle hovedbygningen for 8 mill kr.

Kilder: Buskerud, red. Jo Sellæg, Brakar forlag 1994
Modums historie første del, 1952
Bygd og by i Norge, Buskerud, Gyldendal 1977

Artikkel - info 
Sist endret 05.01.2010 Terje Bautz
Opprettet 21.03.2007 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut