Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Hanna og kokeboka
Det at Hanna Winsnes skrev boka "Lærebog i de forskjellige Grene af Husholdningen" i 1845 betydde mye for mange husmødre. I mange tiår ble dette den viktigste rettesnoren for den som skulle styre et hjem. Men det hele startet nok langt tidligere, da Hanna skulle arbeide som husjomfru hos søsteren Petronelle i Drammen.

Av Hilde Diesen

"Kjære, kjære Hanna, nå når du er blitt alene i verden, ønsker vi at du skal komme tilbake til Drammen og bo hos oss. Vi trenger en ny husjomfru og jeg har ikke lyst til å spørre en fremmed. Min kjære mann og barna ser frem til å se deg her. Vær hjertelig hilset fra din søster Petro."

Hanna Winsnes Copyright: Hilde DiesenEn tidlig aprilmorgen i året 1805 forlater en postvogn med fire forspente hester København. Den skramler nordover, retning Helsingør. Målet er Norge. Først med seilskip over til Helsingborg, så videre langs kysten av Sverige, for deretter å krysse Svinesundet. Foruten Hanna Strøm fra Drammen, er det bare mannlige passasjerer med; en gammel dansk oberst og et par unge norske løytnanter.

Hanna er femten år gammel, spinkel, mørkhåret, med et par uttrykksfulle, brune øyne. Hun sitter stiv og holder seg fast i dørkarmen for ikke å dulte borti mannen ved siden av. De enkle postvognene er langt fra bekvemme. Forsiktig trekker hun gardinet til side og titter ut. Det regner fortsatt. Hun kikker fort bort på obersten som sitter med hodet bakoverlent og halvåpen munn. Han snorker høylydt. Rett overfor henne sover også de to unge herrene, den ene lent mot veggen, den andre har krøllet seg sammen og hviler hodet på en lerretsekk .
Hanna kjenner strekningen fra før, bare motsatt retning. Året etter at faren, borgermester Strøm døde flyttet moren med henne til Kongens by. Men de nesten fire årene i København hadde vært en eneste lang sykehistorie. Vintrene var verst. Moren kunne være sengeliggende i måneder av gangen. Hanna måtte kle av og på henne, til og med mate henne. De siste ukene satt hun ved sengekanten hennes dag og natt.

Når hun tenker på den kalde februarkvelden da moren døde, kjenner hun klumpen i halsen. Hun ser seg selv sitte i det mørke rommet ved siden av morens lik - hele den lange natten, alene og bare vente - hva ventet hun egentlig på? Dagslyset? Brått oppdager hun at en av løytnantene er våken og stirrer rett på henne. Å! Hun som har tårer i øynene! Han dulter borti kameraten sin, smiler og peker. - Jomfruen ser litt trist ut, du skal se hun har en kjæreste i København som hun har måttet forlate. De ler. - Vi får vel muntre henne opp litt da, sier den andre. De stemmer i en soldatsang, en vise som slett ikke passer seg når det er en dame til stede. Obersten som også har våknet, hysjer på dem. Det hjelper. Hanna ser ned på hendene sine. Så sender hun den gamle mannen et kort takknemlig blikk, og ser ned igjen.
Den ene av løytnantene forsøker seg frempå igjen. Han lener seg mot Hanna mens obersten er opptatt med å finne frem nisten sin.

- Jeg tror frøkenen er blitt litt forelsket i gamlingen, jeg - sier han lavt. Hanna blir sprutrød. Det er tre uker før de er fremme i Drammen! Over 20 netter på usle og skitne gjestegårder! Aldri har hun følt seg mer ensom og forlatt. Regnet har gått over til sludd. Hun fryser.

I familien Kirkgaards store kjøpmannshus på Bragernes venter Petronelle urolig. Hanna skulle jo vært her allerede. For to dager siden. Været i Sverige skal ha vært elendig. Stakkars lillesøsteren hennes; den lange turen i uvær sammen med bare fremmede mennesker. Det skal bli rart å se henne igjen. Den dagen hun og moren reiste, fyllte Hanna tolv år. Det var et ulykkelig bursdagsbarn som forlot byen. Hun hadde vært temmelig stri, gråt da hun tok farvel og ville nesten ikke slippe lille Maren.

Femåringen står i døren.- Mor, kommer ikke tante Hanna snart? - Kjære Maren, nå må du være tålmodig. Hvor er forresten lille Jens Henrik og Hansemann?- De ble med barnepiken ut, men jeg var så redd for at tante skulle komme mens jeg var borte. Hvordan ser hun ut, Mor? Petronelle nøler. Hun tenker på søsterens kopparrete ansikt, kaster et blikk ut av vinduet og... - Postvognen! Maren! Nå kommer hun! De skynder seg ut på trappen.
Så står Hanna der. Sliten etter den uendelige reisen, men lettet over å være fremme. En koffert inneholder alt hun eier. Det kjæreste har hun pakket helt nederst. En lokk av morens hår. Den skal Petro få. Hun kaster seg gråtende rundt halsen på søsteren. - Så stor du er blitt, sier Petronelle med tårer i øynene. - Du også, sier Hanna. Nå smiler hun. Søsteren er høygravid. Maren trekker Hanna i skjørtet. - Er ikke jeg stor da. Ingen sier at jeg er stor! Hun er på gråten. Hanna løfter henne opp. - Ikke bare stor, Maren, men skrekkelig tung også! - Du kom i grevens tid, sier Petronelle, - om et par uker er jeg i barsel. Og hvem skal ta seg av alt da?

Huset i Storgaten har mange tjenestefolk, både ute og inne. Hanna får mer enn nok å holde styr på. De andre pikene kommer til den nye husjomfruen med spørsmål og beskjeder. Til henne! Femtenåringen som ikke en gang kan koke en grøt! - Hvor mye mel skal hentes på mølla? Mest bygg eller hvete? Det står et par bøtter sur melk i kjelleren. Kan de brukes til noe? Hvorfor blir ikke kobberet blankt? Eller sitronpuddingen stiv? Den ene høna verper så dårlig! Hvor mange piker skal leies inn til storvasken? Hold et øye med stuepiken, noen har sett henne stjele! Legdekona er blitt syk og vil ikke spise. Hva skal serveres til selskapet etter dåpen? Er denne fisken fersk? Kan jeg få fri på lørdagskvelden? Gutten min kommer fra Kongsberg. Vær så snill?
Ansvaret er så stort og hun vet så lite. Hver kveld går Hanna utslitt til sengs og er oppe igjen grytidlig neste morgen. At det skal være så vanskelig å drive et hus!?

Hadde hun enda hatt en skikkelig kokebok!

Hanna Winsnes som voksen  Copyright: Hilde Diesen

Hanna Winsnes som voksen. Hennes søster Petronelle Strøm Kirkegaard.

Hannas foreldre Copyright: Hilde Diesen

Hanna og Petronelles foreldre. Karen Tyrholm Plathe Strøm og borgermester Jens Henrik Strøm.

Fotografiene utlånt av forfatteren. Originale gipsfigurer finnes på Drammens Museum

Artikkel - info 
Sist endret 08.02.2012 Terje Bautz
Opprettet 14.05.2006 Bjørn Svendsen
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut