Terra Buskerud - Matstell, kosthold og helse

Drikkehorn fra Veien gård på Ringerike

tirsdag 18.5.2010 Oldsaker fra Buskerud

Mustads Margarin

tirsdag 18.5.2010 Gamle annonser

Rødtangen badehoteller 1930

mandag 26.4.2010 Gamle postkort fra Buskerud

Lus, lopper og fnatt.

mandag 26.4.2010 Lus som har mennesket som vert kjennes til vanlig i tre varianter: flatlus, hodelus og kroppslus. Det lille insektet har vært og er fremdeles en svøpe for menneskeheten: Lusa har drept langt flere mennesker enn alle verdenshistoriens kriger. Så langt tilbake som vi har skrevne kilder finnes beretninger om luseplagen.

Reklamepostkort

tirsdag 13.4.2010 Gamle postkort fra Buskerud

Burmesisk krukke fra Flesberg

onsdag 17.2.2010 Oldsaksfunn i Buskerud

Løvemargarin fra Pellerins margarinfabrikk

onsdag 6.1.2010 Gamle annonser

Kreaturer

onsdag 6.1.2010 Hanna Winsnes kokebøker kan virke brutale for dagens sarte kjøttspisere. Her støter vi ofte på ord og uttrykk som virker malplassert på handleturen eller i våre strømlinjede kjøkken. Ord og temaer som for lengst er sensurert bort fra matfatet:

Kampen mot tuberkulosen

onsdag 6.1.2010 Betre kosthald og betre hygiene, saman med innlagt vatn og elektrisk straum er den viktigaste årsaka til at styresmaktene vann kampen mot tuberkulosen. Nye behandlingsmåtar og nye hjelpemiddel i legevitskapen gjorde resten.

Kaker

onsdag 6.1.2010 Bakkelser, kaker stekt i jern og småkaker har fått stor plass i kokeboken. Mer enn 100 oppskrifter er med i førsteutgaven. Etter hvert som boken kommer i nye opplag, presenteres stadig nye sorter.

Hvem bakte det første brød ?

tirsdag 5.1.2010 Brød har vært en viktig og næringsrik del av kostholdet siden begynnelsen på jordbrukssamfunnet. Opprinnelig ble melet blandet med vann og stekt i glør eller på hete steiner som uhevet brød.

Grønt

tirsdag 5.1.2010 ”Våren kommer, fuglekvitter! og gamle Mor har i dag fått neper i sin have. Ja, Gud være lovet for våren, og at denne vinteren er endt.” skriver Hanna Winsnes i et brev til svgerdatteren i 1857.

Graut til alle tider.

mandag 4.1.2010 Åkerbruk og fedrift var kjent i Norge allerede i yngre steinalder, dvs. 2500 år f. Kr. Men først i jernalderen fra 200 f. Kr., da de begynte sanking av vinterfòr, regnes det egentlige ”ordentlige” jordbruk Like gammelt som dette er brødet og grauten, de første matrettene nordboerne laget seg av korn. Og kornet var bygg.

Fjærkreaturer

mandag 4.1.2010 ”Tenk vi har to gasser i år og en gås!” Hanna dypper gåsefjæren i blekkhuset. ”Den ubudne gasse skal du få, når du kommer, to sådanne karer er høyst overflødige.”

Fisk og skalldyr

mandag 4.1.2010 Da Hanna Winsnes ga ut kokeboken i 1845 hadde hun bodd 14 år på Brunlanes, bare noen få kilometer fra havet. Her hadde hun god tilgang både på fersk fisk, hummer, reker og østers.

Drikke

mandag 4.1.2010 Sterkt øl, svakt øl, øl med sukker, øl for store og for små husholdninger og barnepiken ”Mamlas øl”. Vin av stikkelsbær, rips, solbær, blåbær og kirsebær. Punsjer, likører og ekstrakter. Limonader og eplemost. Dette er bare noen av de mange fuktige reseptene i kokeboken til Hanna Winsnes.

Dessert

mandag 4.1.2010 Til måltidets søte avslutning er utvalget stort: Fromasjer, kremer, omeletter og mange, mange epleoppskrifter. Puddinger av poteter, av brød, og for prinsesser. ”Marg-pudding”, ”Smørbrød-pudding” og ”Plump-pudding”(ekte engelsk) eller pudding tilsatt gjær, ”den er ikke kostbar, men heller ikke synderlig god.” Varme og kalde svaiende fristelser serveres med søte sauser, røde eller hvite.

Baking

onsdag 23.12.2009 Hanna Winsnes starter ”Lærebok i de forskjellige grene av husholdningen”, fra 1845, med å åpne døren til den store ovnen. ”Da hete til grovt brød blir brukt som målestokk for alt som stekes i bakerovnen, så må jeg begynne med den.”

Julegaven

onsdag 9.12.2009 Fortellingen ”Julegaven” kom ut i et eget lite hefte i 1869 som het ”Til Jul”. Da var forfatterinnen, Hanna Winsnes 80 år. Innholdet sier mye om den tids klasseforskjeller, og vi får et lite innblikk i julefeiringen både hos høy og lav. Fortellingen har ikke vært trykt siden originalheftet kom ut.

Om fattigmann

tirsdag 8.12.2009 I motsetning til store kaker som måtte stekes i ovn, kunne småkaker som Fattigmannsbakkels kokes i en gryte med fett, på grua. I Danmark kalles denne kakesorten Klejner og på islandsk Kleinur, fra det tyske ordet ”klein” – altså små. Da er ikke veien så lang til småfolk eller fattigmann. Av oppskriften under blir det en god kakeboks full. Hanna brukte 24 - 30 egg til fattigmann. Da blir det minst...

Parba-sepen var riktig produkt for norske piker i 1930

mandag 28.9.2009 Gamle annonser

Bjellands hermetikk

mandag 21.9.2009 Gamle annonser

”Himavla” tobakk og andre kriseprodukter

tirsdag 15.9.2009 I 1940 var butikkene fulle av varer, men ganske snart etter 9.april ble både luksus- og nødvendighetsartikler strengt rasjonert. Varemangelen gjorde at småindustri på erstatningsvarer blomstret og oppfinnsomheten var stor. Svaretbørs og "orging" ble vanlige sysler.

Potetopptaking på Jensvold gård i 1941

tirsdag 1.9.2009 Det er høsten 1941. Vi er byfolk som krigen har forflyttet til bondelandet, nærmere bestemt til Jensvoll gård i Lier.

Mineralvann og øl

tirsdag 25.8.2009 På en benk, i en have, under de store skyggefulle kastanjer, nøt man engang sin bringebærbrus og napoleonskake i sol og sommervær. Stedet var Kaffistova ved Søndre Torg i Hønefoss og tiden var straks etter krigen. Brusen kom fra Hønefoss Bryggeri, napoleonskaken fra Stubberuds konditori i Norderhovsgata.

Bruk av kleberstein

tirsdag 16.6.2009 Fordi steinen er så myk og lett å forme er den blitt mye brukt. I førmoderne tid har kleberstein blitt benyttet til ulike former for husgeråd

Klebersteinsgryta fra vestre Mære i Lier

tirsdag 16.6.2009 Oldsaksfunn i Buskerud

Aqua vitae - ”livets vann”

mandag 27.4.2009 Vi kjenner ingen lov vedtatt av vårt Storting som har hatt slik katastrofal virkning på befolkningen som loven om brennevinsbrenningen av 1. juli 1816. Avgiften som ble lagt på bøndene ble utlignet på matrikkelen; alle eiendoms-besittere måtte dermed betale avgift enten de brant eller ikke! Brenneriene i byene ble avgiftsbelagt etter bestemte regler, men der slapp iallfall de som ikke brant å...

Glassbegeret fra Hundstad i Hole

onsdag 4.3.2009 Oldsaksfunn i Buskerud

Rundt grøten

torsdag 11.12.2008 I sin ungdom, på starten av 1800-tallet, undret Hanna Winsnes seg over at det fantes så få lærebøker i husholdning - kvinnenes eneste fag, som hun kalte det. Tidene har forandret seg. I dag flommer verden over av kokebøker - men så er det jo også blitt likestilling i kjøkkenet.

Potetens historie

mandag 8.12.2008 Poteten, inkaenes viktigste kulturplante, ble tatt i bruk av spanjoler på 1500-tallet. I Europa tok det deretter to hundre år før poteten ble verdsatt som matressurs og potetdyrking kom i gang i større målestokk.

Bare potet på skolematen

mandag 8.12.2008 For 100 år sia var det stor forskjell på fattige og rike her i Buskerud, ja i heile landet. Dei fattige måtte eta potet mens dei rike kunne eta flesk og ost.

Potet frå Peru til Buskerud

mandag 8.12.2008 I år er det eit år til ære for poteten: FNs internasjonale potet-år. Skal lure på korleis poteten kom til Buskerud.

Historia om Ringerikspoteten

mandag 8.12.2008 Ringerikspoteten er ein spesiell potetsort som dei har dyrka på Ringerike i mange år, meir enn 140 år. Dei dyrkar Ringerikspotet på Hadeland og Hedmarken også, og enkelte andre stader på Austlandet.

På låveball i Lier under krigen

mandag 17.11.2008 Krigsutbruddet 9. april 1940 hadde satt en stopper for de populære låveballene. Etter to år var ungdommen i bygda sugne på å komme sammen igjen til fest og dans. Flere låveball ble derfor tatt opp igjen fra sommeren 1942. Den 1. mars det samme året hadde ”justisminister” Sverre Riisnæs satt i verk forbudet mot dans på offentlig sted. Brudd på forbudet kunne føre til bøter eller fengsel i tre...

Den sosiale olje - kaffe

torsdag 13.11.2008 Det eldste sporet vi finner etter kaffe er en 1500 år gammel historie fra Etiopia om gjeteren Kaldi. Kaldi oppdaget at geitene oppførte seg merkelig etter at de spiste en plante med røde bær Geitene fikk ikke sove om kvelden. Han fortalte det til en munk som straks fattet interesse for fenomenet og helte varmt vann over bærene. Munkene hadde tidligere hatt problemer med å holde seg våkne under...

Honning var almuens søtingsmiddel

tirsdag 4.11.2008 Sukkerbakeren var en populær person i byen på 15 og 1600’tallet. Konfekt var nemlig populært blant de velstående, men for vanlige folk var det stadig honning som ble brukt som søtingsmiddel slik det hadde vært i århundrer,- kanskje i årtusener.

Matauk på en bondegård i Sylling krigsårene 1940-45

mandag 3.11.2008 I Sylling ligger Østre Solberg gård. I 1940 var gården på 130 mål. Næringsgrunnlaget var vesentlig melkeproduksjon. I fjøset sto 14 melkekuer, på stallen fire hester, i hønsehuset 30-40 høner og i bingen noen griser.En av krigens mange virkninger var varemangelen. Dette fikk bøndene merke allerede høsten 1939 da myndighetene innførte rasjonering på kraftfôr. Også i husholdningene så folk...

Det livsviktige saltet

mandag 20.10.2008 De gamle jeger- og veidefolkene fikk i seg det nødvendige saltet gjennom kostholdet, men da menneskene begynte å dyrke jorda ble det nødvendig å skaffe ekstra tilskudd av dette livsviktige mineralet.

Sukker ble regnet som medisin på 1500’tallet

tirsdag 7.10.2008 På 1500’tallet fikk du kjøpt sukker på apoteket. Det var dyrt og neppe noe for vanlige folk.Etter hvert bygges det storindustri basert på råsaft fra planten sukkerrør.

Ungdomsår i Hallingdal

mandag 8.9.2008 Birgit Villand var godt vaksen før å fekk gjort alvor av det løftet ho hadde gitt seg sjølv, om å bli sjukepleiar. Det var ikkje lett for jenter å bryte opp frå heimen i 1920-åra. Etter konfirmasjonen var ho fleire år tenestejente heime, og nokre vintrar tok ho huspost hjå ”forhenværende landbruksdirektør Hirsch”, som søkte etter ”dannet bondedatter”.

Tuberkulosesøsteren

mandag 8.9.2008 Birgit Villand vart fødd på Villand i Hovet i 1898. Etter at søstera hennar døydde av tuberkulose i 1919, bestemte ho seg for å bli sjukesøster. På grunn av eigen sjukdom og plikter i heimen måtte utdanninga utsettast, men i 1931 var ho ferdig utdanna helsesøster. I 1950-åra reiste ho landet rundt som ”tuberkulosesøster”. Ho døydde i 1989.

Sommerparadiset Rødtangen

mandag 8.9.2008 Med dampskip var man ikke lenge på å nå sommerparadiset Rødtangen. Hele sommeren var mor og barna der, mens far kom fra kontoret i helgene.

Modum Bad: Fra helse til turisme

mandag 8.9.2008 Den jernholdige myra ble etter sigende oppdaget i 1840 og gitt navnet ”St. Olafs Kilde”. Merkevaren traff over all forventning, og mennesker strømmet snart til Modums helsebringende kilde som riktignok besto av brunt, stinkende myrvann. Oppe i furuskogen på Modum ble de i årene 1857-80 reist et gedigent kurbad med 50 store og små trebygninger spredt utover et 1400 mål stort parkmessig skogsområde...

Kopper

mandag 8.9.2008 Pokker heller! sier vi uten å tenke over ordets egentlige betydning. Når vi utbryter Pokker ta deg! mener vi det ikke bokstavelig - det ville være et stort tilbakeskritt for medisinen og menneskeheten - for - etter iherdig vaksinering og streng isolering kunne Verdens Helseorganisasjon i 1980 endelig erklære virussykdommen kopper for utryddet fra jordens overflate. De ekstremt smittsomme og...

Hva vet vi om Hanna Winsnes?

torsdag 4.9.2008 Hanna Olava Strøm ble født på Bragernes i revolusjonsåret 1789, bare noen uker etter stormen på Bastillen. At hun skulle bli en av landets mest betydelige personer, ante hun lite om da

Hos leverandøren

torsdag 4.9.2008 Livet ved bergverket mot slutten av 1700-tallet var ikke lett. Lite penger ga dårlig med mat og klær til arbeidere, kone og barn. Arbeiderlederen Lars Storhoffs kone Martha hadde full hyre med å få endene til å møtes.

Da koleraen kom til Drammen

torsdag 4.9.2008 En båt med kolerasmitte kom til Drammen havn en gang rundt 1830. Med en kakstryker fra Christiania ble sykdommen spredt til hovedstaden, der bort i mot 2500 mennesker ble rammet av kolerabakterien.

Den gang da ismannen kjørte i gatene

torsdag 4.9.2008 I våre dager forbindes en ismann med iskremmann, han som kjører den blå isbilen og som lydelig gjør oppmerksom på sin tilstedeværelse. For sytti, åtti år siden og mange år før det var det en ordentlig ismann som dro rundt i byens gater og solgte isblokker til dem som hadde isskap eller isskasse.

Uten navn [1]

Uten navn [3]

Lenkeliste (kun tekst)

Uten navn [4]

Matstell, kosthold og helse