Velg tema:

Arkeologiskolen

Hvordan finner arkeologene ut alderen på ulike kulturminner?

onsdag 6.1.2010 Ulike dateringsmetoder i arkeologienEn skiller som regel mellom to ulike hovedmetoder for datering; relativ og absolutt datering. Ved relativ metode kan en bare si at noe er eldre eller yngre enn noe annet. Ved absolutt (eller kronometrisk) datering kan en derimot finne en mer eksakt alder på gjenstander eller strukturer (som tufter, graver eller annet) som dukker frem av jorden.

Gårdsanlegg og dyrkingsspor på Lierskogen. Datering: Jernalder – middelalder (500 f.Kr. – 1536 e.Kr.)

tirsdag 5.1.2010 På Lierskogen finnes den tetteste konsentrasjon av kulturminner i Lier. Her finnes mange gravminner, men også gamle veifar, gårdsanlegg og dyrkingsspor fra jernalder og middelalder. Kanskje kan jordbruket her gå helt tilbake til steinalder og bronsealder. Området gir et godt innsyn i hvordan vanlige bønder har levd og virket gjennom flere tusen år, og kan kaste nytt lys over den tidlige...

Da menneskene lærte seg å lage jern

tirsdag 24.11.2009 I jernalderen begynte menneskene å lage verktøy, redskaper, smykker og våpen av jern. Det er derfor arkeologene kaller denne perioden for jernalderen. Jernalderen strekker seg fra 500 før Kristus til 1030 etter Kristus, og blir delt inn i eldre og yngre jernalder.

Elgjakt før i tida

tirsdag 13.10.2009 Helt siden elgen kom til Norge for ca. 9000 år siden har den utgjort en meget viktig ressurs for de mennesker som har hatt sitt tilhold og erverv i skogsområdene i bl.a. Buskerud. Både funn av bein fra elg på boplasser samt mange helleristningsmotiver av elg vitner om viktigheten dette dyret har hatt for menneskene allerede i steinalder.

Kongeveien og slagstedet ved Hørte bro. Datering: Middelalder (1030 – 1536 e.Kr.)

tirsdag 2.6.2009 Den gamle kongeveien fra Sylling kirke til Hørte er en av de best markerte hulveiene som er registrert i Lier. Denne fortsatte tidligere over jordene på gården, like til Hørte bro. Her ble utkjempet et viktig slag under borgerkrigstiden (1130-1240 e.Kr.).

Kongsgården og kirkestedet på Huseby. Datering: Yngre jernalder og middelalder (550 – 1536 e.Kr.)

mandag 25.5.2009 Husebyhaugene er nok de aller mest kjente kulturminnene i Lier. Ifølge sagnet skal selveste St.Hallvard være begravet i den ene av haugene. Huseby var en trolig en storgård i vikingtiden som ble konfiskert av rikskongedømmet mot slutten av perioden. I likhet med mange andre storgårder i Lier fikk stedet en egen kirke i middelalderen, og St. Hallvardsbrønn ble etter hvert et viktig knytepunkt for...

Bygdeborgen på Fosskollen. Datering: Eldre jernalder (500 f.Kr. – 550 e.Kr.)

mandag 18.5.2009 Fosskollen ruver majestetisk over Lierbyen, og er å regne for et landemerke i Lier i dag. I eldre jernalder ble dette markante høydedraget også benyttet som bygdeborg. Fra toppen er det god utsikt over Lierdalen og Drammensfjorden, og de stupbratte sidene gjør den nærmest uinntagelig fra sør og vest. Mot nord og øst har borgen vært supplert med kraftige murer. Kulturminnet daterer seg trolig til...

Gravrøysene i Brastadmarka. Datering: Bronsealder (1800 – 500 f.Kr.)

mandag 4.5.2009 I Brastadmarka ligger noen av de eldste kulturminnene i Lier som fremdeles er synlig på overflaten – gravrøyser fra bronsealderen. Disse forteller om et jordbruksamfunn i endring, hvor det ble viktigere for menneskene å hevde makt og sosial status gjennom monumentale gravminner. Kanskje hadde man også fått et nytt syn på livet etter døden. De fleste bronsealderrøysene i Norge samler seg til tre...

Steinalderboplassen på Gommerud fra eldre steinalder (9000 - 4000 før Kr.)

mandag 27.4.2009 Det eldste faste kulturminnet som er registrert i Lier er steinalderboplassen på Gommerud. Her er det opp gjennom årene funnet mange økser og andre steingjenstander som ble benyttet av mennesker for over 7000 år tilbake. Mengden funn tyder på at de hadde tilhold her over lengre tid. Boplassen lå også svært gunstig til, i en lun og sørvendt bukt. På denne tiden lå havnivået nesten 50 meter høyere...

Hvordan kan ”jord” fortelle så mye om fortiden?

mandag 8.9.2008 Ulike naturvitenskaplige analyser og metoder i arkeologien.

Hvordan finner arkeologene forhistoriske kulturminner?

mandag 8.9.2008 Ulike registrerings- og utgravningsmetoder. Artikkel nr. 1 i "den lille arkeologiskolen".Kulturminner er alle spor etter menneskelig aktivitet, og en skiller gjerne mellom løse og faste kulturminner. Løse kulturminner er alle saker og gjenstander, som for eksempel steinøkser, flintavslag, sverd, pilspisser, mynter, glassperler, slaggklumper og keramikkfragment. Faste kulturminner kan for eksempel...