Gå til hovedinnhold
Gå til søk
Gå til hovedinnhold
(Skjult) Meta Data
Uten navn [1]
Uten navn [3]
Lenkeliste (kun tekst)
10000-2500fkr
2500-500fkr
500fkr-0
0-700
700-900
900-1100
1100-1300
1300-1500
1500-1600
1600-1700
1700-1800
1800-1900
1900-2000
2000-dd
Uten navn [4]
Velg tema:
Arkeologi
Arkeologiske funn
Arkeologiskolen
Artikler med lyd og video
Bergverk,håndverk og industri
Buskerudkunstnere
Bygdeborger
Drammens historie
Engelske artikler
Folk og hverdag
Forbrytelse og straff
Fritid og underholdning
Gamle annonser
Gamle Nedre Eiker
Gamle postkort
Gårder og hus
Høytider og tradisjoner
Idrettshistorie
Jakt og fiske
Kart og geografi
Kirker, tro og religion
Kjente folk
Kongsbergs historie
Krig og okkupasjon
Mangfold og innvandring
Matstell, kosthold og helse
Samferdsel
Skole og utdanning
Slepebåter
Sommerkonkurranse
Stedsnavn
Tømmer og trelast
Ulykker og katastrofer
Utferd og eventyrlyst
Artikkel
Arkeologi
Artikkelkategori - ingress
Vike kyrkjeruin ved Vikersundet.
tirsdag 23.3.2010
Vike kyrkje frå mellomalderen har frå reformasjonstida kring 1537 og fram mot våre dagar forsvunne meir og meir med tida inn i historia sine skjulte sider. Mange generasjonar har gått sidan steinkyrkja var soknekyrkje ved Vikersundet, og minna om livet kring den er for lengst borte. Vi kan trekkje kyrkja meir fram i ljoset ved hjelp av dei få spora som finst att i arkeologiske og historiske...
Tanberg på Ringerike – et lendmannsete og dets lokale maktgrunnlag i vikingtid og middelalder
tirsdag 16.2.2010
På 1200-tallet var gården Tanberg (norrønt Þornberg) på Ringerike et av de mektigste lendmannssetene på Østlandet. Under rikssamlingen i vikingtid-middelalder var kongemakten avhengig av nære allianser til lendmennene og landet verdslige aristokrati. Ved å binde til seg slike menn i personloge avhengighetsforhold kunne kongen få dem til å utøve offentlig myndighet i områder hvor hans eget...
Vikingtidens stilarter
tirsdag 19.1.2010
Opp i gjennom forhistorien er mange av gjenstandene ornamentert med forskjellig typer stil fra bølgebåndornamentikk i eldre bronsealder (1800 – 1100 f.Kr.) til Urnesstilen fra middelalder (1050 – 1550 e.Kr.)
Vikinghjelmen fra Gjermundbo på Ringerike
tirsdag 19.1.2010
I 1943 ble det gjort et usedavnlig rikt vikingtidsfunn i Haugsbygd på Ringerike. Funnet inneholdt blant mye annet den eneste vikingtidhjelmen som er funnet i Norge. Hjelmen har IKKE horn!
Vikinger i vesterled
tirsdag 19.1.2010
Bildet av en typisk viking er en skrålende samling menn som går berserkergang i fremmede land og hugger ned alt som kommer i veien for dem. Det finnes til og med en forestilling om at de tre nordiske landenes vikinger holdt sammen mot resten av verden og kjempet side om side. Stemmer dette bildet med virkeligheten?
Keramikk
onsdag 6.1.2010
Ordet keramikk kommer fra det greske ordet Kerameikos, som er navnet på en bydel i Aten.Alt som framstilles av brent leire kalles keramikk. Vaskeservanter, fliser, murstein, kopper og kar, porselensfigurer o.s.v. er således keramikk. Ca.6000 år f.Kr. utviklet pottemakerkunsten seg i Midtøsten og Nildeltaet.
Jernvinna på Haglebu.
onsdag 6.1.2010
I løpet av en hektisk periode sensommeren 2006 ble seks jernvinneanlegg og mellom 20 og 30 kullgroper fra ca 600-1450 e.Kr. på Haglebu i Sigdal kommune arkeologisk undersøkt i regi av kulturhistorisk museum i Oslo. Detter er et fjellområde som er rikt på fornminner i forbindelse med tidlig jern- og kullproduksjon.
Jarnvinne i Sudndalen like etter svartedauden
onsdag 6.1.2010
I Sudndalen i Hol kommune, nord i Hallingdal, blei det for ein del år sidan funne ei lita grop murt av gråstein. Leiter ein litt under torva i nærleiken, vil ein finne trekol og bitar med slagg.
En steinkølle fra en fjern fortid
mandag 4.1.2010
Den mest uvanlige oldsak som noen gang er funnet i Lier, er en steinkølle som vakte stor interesse da den ble innlevert til Universitetets Oldsaksamling. Grunnen er at der ved samlingene hadde de ikke maken blant sine mange tusen gjenstander fra steinalderen.
Dyssa på Rødtangen; et unikt kulturminne i nasjonal sammenheng
mandag 4.1.2010
På Rødtangen i Hurum kommune ligger det et unikt kulturminne, nemlig en grav fra yngre steinalder (4500 – 1800 f.Kr.). Graven er bygd opp av store stående steiner som har utgjort veggene i et gravkammer. Over disse har det ligget en stor stein som har utgjort taket. Denne kalles ofte for en overligger. Rundt dette gravkammeret har det vært en lav haug med jord og stein. Denne type grav går under...
Madonna fra Hovland stavkirke i Eggedal
tirsdag 8.12.2009
Oldsaksfunn i Buskerud
Da menneskene lærte seg å lage jern
tirsdag 24.11.2009
I jernalderen begynte menneskene å lage verktøy, redskaper, smykker og våpen av jern. Det er derfor arkeologene kaller denne perioden for jernalderen. Jernalderen strekker seg fra 500 før Kristus til 1030 etter Kristus, og blir delt inn i eldre og yngre jernalder.
Ringbrynja fra Gjermundbo
mandag 16.11.2009
Oldsaksfunn i Buskerud
Veien kulturminnepark - Hringariki
mandag 2.11.2009
Veien kulturminnepark var Buskerud fylkes tusenårssted. Her ligger et av Østlandets største gravfelt fra eldre jernalder med over hundre gravhauger og et ukjent antall graver under markoverflaten.
Elgjakt før i tida
tirsdag 13.10.2009
Helt siden elgen kom til Norge for ca. 9000 år siden har den utgjort en meget viktig ressurs for de mennesker som har hatt sitt tilhold og erverv i skogsområdene i bl.a. Buskerud. Både funn av bein fra elg på boplasser samt mange helleristningsmotiver av elg vitner om viktigheten dette dyret har hatt for menneskene allerede i steinalder.
Flintdolken fra Ørteren i Hol
mandag 7.9.2009
Oldsakfunn i Buskerud
Bruk av kleberstein
tirsdag 16.6.2009
Fordi steinen er så myk og lett å forme er den blitt mye brukt. I førmoderne tid har kleberstein blitt benyttet til ulike former for husgeråd
Fremstilling og bruk av flintøks. Illustrasjoner
onsdag 3.6.2009
Slik ble flintøksa fremstilt og brukt. Klikk på bildene for større utgave
Kongeveien og slagstedet ved Hørte bro. Datering: Middelalder (1030 – 1536 e.Kr.)
tirsdag 2.6.2009
Den gamle kongeveien fra Sylling kirke til Hørte er en av de best markerte hulveiene som er registrert i Lier. Denne fortsatte tidligere over jordene på gården, like til Hørte bro. Her ble utkjempet et viktig slag under borgerkrigstiden (1130-1240 e.Kr.).
Kongsgården og kirkestedet på Huseby. Datering: Yngre jernalder og middelalder (550 – 1536 e.Kr.)
mandag 25.5.2009
Husebyhaugene er nok de aller mest kjente kulturminnene i Lier. Ifølge sagnet skal selveste St.Hallvard være begravet i den ene av haugene. Huseby var en trolig en storgård i vikingtiden som ble konfiskert av rikskongedømmet mot slutten av perioden. I likhet med mange andre storgårder i Lier fikk stedet en egen kirke i middelalderen, og St. Hallvardsbrønn ble etter hvert et viktig knytepunkt for...
Bygdeborgen på Fosskollen. Datering: Eldre jernalder (500 f.Kr. – 550 e.Kr.)
mandag 18.5.2009
Fosskollen ruver majestetisk over Lierbyen, og er å regne for et landemerke i Lier i dag. I eldre jernalder ble dette markante høydedraget også benyttet som bygdeborg. Fra toppen er det god utsikt over Lierdalen og Drammensfjorden, og de stupbratte sidene gjør den nærmest uinntagelig fra sør og vest. Mot nord og øst har borgen vært supplert med kraftige murer. Kulturminnet daterer seg trolig til...
Gravrøysene i Brastadmarka. Datering: Bronsealder (1800 – 500 f.Kr.)
mandag 4.5.2009
I Brastadmarka ligger noen av de eldste kulturminnene i Lier som fremdeles er synlig på overflaten – gravrøyser fra bronsealderen. Disse forteller om et jordbruksamfunn i endring, hvor det ble viktigere for menneskene å hevde makt og sosial status gjennom monumentale gravminner. Kanskje hadde man også fått et nytt syn på livet etter døden. De fleste bronsealderrøysene i Norge samler seg til tre...
Steinalderboplassen på Gommerud fra eldre steinalder (9000 - 4000 før Kr.)
mandag 27.4.2009
Det eldste faste kulturminnet som er registrert i Lier er steinalderboplassen på Gommerud. Her er det opp gjennom årene funnet mange økser og andre steingjenstander som ble benyttet av mennesker for over 7000 år tilbake. Mengden funn tyder på at de hadde tilhold her over lengre tid. Boplassen lå også svært gunstig til, i en lun og sørvendt bukt. På denne tiden lå havnivået nesten 50 meter høyere...
Haglebumannen
mandag 20.4.2009
I juli 1918 var Lars Besserud og Ole Lien fra Eggedal ute for å prøve fiskelykken i Haglebuvann. På jakt etter mark veltet Knut unna en flat stein og fikk øye på noe jern som stakk opp fra jorden. Det viste seg å være et stort enegget sverd og en rekke andre jernsaker. De hadde funnet en rik mannsgrav fra merovingertid, 650-750 e. Kr.
Jernalderens Brettspill Hnefatafl
mandag 23.3.2009
Arkeologiske utgravinger har vist at mennesker har underholdt seg med forskjellige spill i tusener av år. Terninger fra India som ble brukt i spill, er faktisk 5000 år gamle.
Alterkorset fra Uvdal stavkirke
torsdag 12.2.2009
Oldsaksfunn i Buskerud
De døde i kamp i Hurum for 4000 år siden
tirsdag 27.1.2009
De sloss og døde i kamp, tre menn i 20-årene på Hurum for 4000 år siden. Nå har noen av de eldste levningene vi har av nordmenn avslørt et skjebnedrama.
Honning var almuens søtingsmiddel
tirsdag 4.11.2008
Sukkerbakeren var en populær person i byen på 15 og 1600’tallet. Konfekt var nemlig populært blant de velstående, men for vanlige folk var det stadig honning som ble brukt som søtingsmiddel slik det hadde vært i århundrer,- kanskje i årtusener.
Rester etter langhus i Øvre Eiker
mandag 13.10.2008
Under arkeologiske registreringer i forbindelse med Øvre Eiker kommunes reguleringsplan for Eikertun, ble det påvist rester etter langhus fra eldre jernalder.
Tjørebrenning
mandag 8.9.2008
I gamle dagar var tjøre den vanlegaste måten å beskytte hus og båtar mot vèr og vind. Frå mellomalderen kjenner ein til at stavkyrkjene skulle tjørebreiast med jamne mellomrom, og enkelte bønder betalte også tiende til kyrkja i form av tønner med tjøre.
Sølvskatten på Tråen
mandag 8.9.2008
Flere store vikingskatter er funnet i Buskerud. En helt spesiell sølvskatt ble i 1906 funnet på gården Tråen. Den vitner om dyktige håndverkere og vanvittig rikdom for den som en gang grov ned skattene.
Nordmannsslepene
mandag 8.9.2008
På Hardangervidda finnes et nett av gamle veifar som vi kaller Nordmannsslepene. De har fått navn etter vestlendingene, som av folk østpå ble kalt "nordmenn".
Mysteriet med de runde tuftene i Hallingdal
mandag 8.9.2008
De runde tuftene i Hallingdal er ikke lette å forstå seg på. De skiller seg sterkt ut fra annen type bebyggelse fra vikingtid og middelalder, og er en utfordring for arkeologene når de skal prøve å finne ut hva slags boliger de har vært, og hvem som bygde og brukte dem. Andre steder, både i Nord-Norge og Sverige, har det blitt funnet samiske tufter som likner tuftene i Hallingdal. Betyr det at det...
Kullmile
mandag 8.9.2008
Ei kullmile er et anlegg for fremstilling av trekull Hensikten med å omgjøre ved til trekull er at man fjerner vann i veden for å oppnå høyere temperatur ved videre forbrenning. Produksjon av trekull har foregått i flere tusen år, og har sammenheng med utvinning og bearbeiding av metall.
Hvor ble det av Hallvard?
mandag 8.9.2008
Den hellige Hallvard Vebjørnsson er en av Norges tre viktigste helgner. Han døde i 1043, men hvor ble det egentlig av han?
Hva står i kildene om St.Hallvard?
torsdag 4.9.2008
Legenden forteller en historie, men hva vet vi egentlig om Hallvard Vebjørnsson?
Hva skjuler seg i Halvdanshaugen
torsdag 4.9.2008
Midt ute på jordet på Steinsletta i Hole kommune reiser det seg en stolt haug. Halvdanshaugen på Ringerike er et nasjonalmonument og har satt fantasien i sving hos liten og stor i over 1000 år. Hva skjuler den store haugen? Et skip? En konge? Kanskje flere konger? I følge Snorre Sturlasons sagaer er det hodet til selveste Halvdan Svarte som er begravet der.
”De gyldne fløyer skjøt lyn i solen”.
torsdag 4.9.2008
Til Oldsakssamlingen ble det i 1923 innlevert en skipsfløy som opprinnelig hadde stått i spiret på Heggen kirke på Modum. Skipsfløyen hadde i noen år hørt til Fritz Thaulows Samlinger. Men lenge før dette, trolig 1000 år tilbake i tid, ble denne fløyen brukt i stavnen eller akter på et vikingskip.
Gullskattens hemmeligheter
torsdag 4.9.2008
Hoen-skatten er vikingtidens største funn av gullsmykker og en av de viktigste samlingene profane smykker fra 800-tallet i Europa overhodet. Nå er skatten fra Øvre Eiker undersøkt på ny av 13 eksperter fra inn- og utland.
Gravskikk i vikingtiden
torsdag 4.9.2008
I dag begraver vi våre døde på kirkegårdene. Det er også skikken i resten av Norden og i store deler av den kristne, vestlige verden. Men hvordan var det før kristendommen kom til Norge? Hvordan tok vikingene avskjed med sine døde venner og slektninger?
Dendrokronologi
torsdag 4.9.2008
Dendrokronologi, treringdatering eller årringdatering er en metode for absolutt datering av huggåret for tømmer.
Datering ved hjelp av C 14
torsdag 4.9.2008
C14-datering er en måte man kan finne alderen på ting som en gang har vært levende, for eksempel gamle skjeletter eller saker som er laget av tre. I denne metoden bruker man grunnstoffet karbon.
Bergkunst i Skogerveien og på Åskollen, Drammen
onsdag 3.9.2008
Bergkunst er en samlebetegnelse for alle typer helleristninger og hellemalinger. Ordet helleristning er et svensk låneord – hällristning. ”Häll” betyr på norsk ”bergflate”, og ikke ”helle”. ”Ristning” betyr strengt tatt at figurene er risset eller skåret inn i berget. De aller fleste figurene er derimot hugget inn med et hardt steinredskap.