Gå til hovedinnhold
Gå til søk
Gå til hovedinnhold
(Skjult) Meta Data
Uten navn [1]
Uten navn [3]
Lenkeliste (kun tekst)
10000-2500fkr
2500-500fkr
500fkr-0
0-700
700-900
900-1100
1100-1300
1300-1500
1500-1600
1600-1700
1700-1800
1800-1900
1900-2000
2000-dd
Uten navn [4]
Velg tema:
Arkeologi
Arkeologiske funn
Arkeologiskolen
Artikler med lyd og video
Bergverk,håndverk og industri
Buskerudkunstnere
Bygdeborger
Drammens historie
Engelske artikler
Folk og hverdag
Forbrytelse og straff
Fritid og underholdning
Gamle annonser
Gamle Nedre Eiker
Gamle postkort
Gårder og hus
Høytider og tradisjoner
Idrettshistorie
Jakt og fiske
Kart og geografi
Kirker, tro og religion
Kjente folk
Kongsbergs historie
Krig og okkupasjon
Mangfold og innvandring
Matstell, kosthold og helse
Samferdsel
Skole og utdanning
Slepebåter
Sommerkonkurranse
Stedsnavn
Tømmer og trelast
Ulykker og katastrofer
Utferd og eventyrlyst
Artikkel
Bergverk,håndverk og industri
Artikkelkategori - ingress
Johan Diderich von Dram
mandag 23.8.2010
I Drammen regjerte i 1700-årene et malerdynasti som lød navnet ”von Dram”. Den eldste kjente var ”Christopher Skildrer” (skildre betyr å male eller tegne) som døde på Strømsø i 1716 og som vi ellers ikke vet noe om. Antagelig var det hans sønn, kontrafeyer (maler) Christopher Christophersen von Dram (se denne), som konstruerte det tysk-klingende navnet som ville garantere for at man hadde for seg...
Niels Løchstør - Lakkunstneren fra Bragernes
tirsdag 1.6.2010
I Drammensområdet var det på 1700-tallet et blomstrende håndverksmiljø. Både på Bragernes og på Strømsø virket gullsmeder, kannestøpere, bilthuggere (treskjærere) og dekorasjonsmalere. Det fantes også industriforetak som Jacob Boys krittpipefabrikk og Johan Nicolai Bruuns fajansefabrikk på Bragernes samt Nøstetangen glassverk ved Hokksund som blant annet forsynte det danske hoff med det ypperste...
Kjerraten i Åsa
tirsdag 4.5.2010
Om den er det sagt:”…..et værk maaskee blant de vigtigste og største som af nogen Privatmand inden Skandinaviens Grændser er bleven paabegynt og fuldendt …..” (Bergmester M. E. Skøldberg, Marieberg i Sverige, år 1830)
Lin, hamp, lindebast, netle, ull og andre naturfibre.
tirsdag 4.5.2010
Til alle tider har menneskene trengt tauverk og klede. De har brukt naturen til å dekke behovet. Gjennom årtusener har kunnskap og kompetanse blitt utviklet og forfinet. Fra tidligere tiders enkle snurremetoder har det utviklet seg avanserte spinne, veve og repslagingsteknikker.
Katfos cellulosefabrik ca. 1915
mandag 3.5.2010
Gamle postkort fra Buskerud
Gamle Krokstadelva
mandag 19.4.2010
Gamle Nedre Eiker
Daler Teglverk
tirsdag 6.4.2010
Gamle Nedre Eiker
Mjøndalen 1900 - 1902
mandag 22.3.2010
Gamle Nedre Eiker
Hengesmykke i gull og glass fra Hoenskatten
mandag 8.2.2010
Oldsaksfunn i Buskerud
Blå farge var eksklusivt og dyrt
mandag 8.2.2010
I gamle dager var det en omstendelig prosess å farge blått. Derfor ble alt blått dyrt og blåfarge ble status-symbol.
Tysk innvandring til Kongsberg på 1600-tallet
mandag 18.1.2010
Til bergverkene som kom i gang i Norge på 1600-tallet, måtte kongen skaffe tyske fagfolk. Nordmenn manglet kunnskaper om geologi, gruvedrift og metallutvinning. Gruvegutter, faglærte berggeseller, stigere (gruvesjefer) og bergoffiserer innvandret i store og små grupper til Sølvverket som ble landets største bergverk. Tyskerne dominerte lenge bergstaden Kongsberg.
Den som leiter kan finne
onsdag 13.1.2010
En digital fortelling om en slakter som het Oluf Nilsen. Fortalt av IKA-Kongsberg, det interkommunale arkivet på Kongsberg.
Nærsnes teglverk
mandag 11.1.2010
Nærsnes teglverk ble startet av Thorvald Baarsrud (1837 – 1910) i 1899. Thorvald Baarsrud, som ble titulert ”isexportør”, startet sin karriere som sjømann og ble etter hvert en sentral person i utviklingen av næringslivet i Nærsnes og Røyken. Hovedbeskjeftigelsen var isdrift.
Sakkerhusene, Kongsberg sølvverk
mandag 11.1.2010
Sakkerhusene ligger i Saggrenda, sju km fra Kongsberg sentrum, like ved hovedinngangen til gruveområdet. Norsk Bergverksmuseum driver i dag turisttrafikk i noen av gruvene og bruker også Sakkerhusene. Ordet ”sakkerhus” lyder fremmed, og er da heller ikke noe norsk ord. Det er en forvanskning av det tyske ”Zechenhaus” som kommer av ”Zeche” som betyr ”gruve”. Tyske bergmenn tok ordet med til Norge...
Keramikk
onsdag 6.1.2010
Ordet keramikk kommer fra det greske ordet Kerameikos, som er navnet på en bydel i Aten.Alt som framstilles av brent leire kalles keramikk. Vaskeservanter, fliser, murstein, kopper og kar, porselensfigurer o.s.v. er således keramikk. Ca.6000 år f.Kr. utviklet pottemakerkunsten seg i Midtøsten og Nildeltaet.
Helga Verp
tirsdag 5.1.2010
Gjeterbarna Helga og Jakob gjorde sommeren 1623 et funn som skulle føre med seg langt mer enn de to noen sinne kunne ane…
Edel stein fra marmorbruddene på Tranby
mandag 4.1.2010
På 1700-tallet var det bergverksdrift flere steder i Lier. Den mest markante virksomheten fant sted i marmorbruddene på Tranby. I bruddenes storhetstid, 1753-1766, arbeidet opp til 100 mann med utvinningen. Marmor i store mengder skulle skaffes til Frederik Vs storstilte kirkebygg på Amalienborg plass i København.Flere steder i Tranby landskapsvernområdet og de nære skogområdene finner vi spor...
Bracteatformet hengesmykke fra Hoenskatten
onsdag 23.12.2009
Oldsaker fra Buskerud
Bronsespennene fra Morberg i Røyken
tirsdag 1.12.2009
Oldsaksfunn i Buskerud
Da menneskene lærte seg å lage jern
tirsdag 24.11.2009
I jernalderen begynte menneskene å lage verktøy, redskaper, smykker og våpen av jern. Det er derfor arkeologene kaller denne perioden for jernalderen. Jernalderen strekker seg fra 500 før Kristus til 1030 etter Kristus, og blir delt inn i eldre og yngre jernalder.
Fredfoss Ullvarefabrikk Vestfossen, Øvre Eiker
tirsdag 17.11.2009
Vestfossens industrihistorie er flere hundre år gammel, og er først og fremst knyttet til sagbruk. Temaet for denne artikkelen er Fredfoss ullvarefabrikk og dens “aner” på stedet. Plasseringen ca. 1 km øst for Vestfossen sentrum var sikkert ikke tilfeldig. Bekken fra Røkebergtjern får god fart ned den bratte lia. For å få ekstra stort utbytte av vannkraften ble det bygd en dam.
Gravurne-bolle i bronse fra Fosnæs gård i Sandsvær
mandag 19.10.2009
Oldsaksfunn i Buskerud
Skotselven i 1908
mandag 19.10.2009
Gamle postkort fra Buskerud
Gulldopper fra Hoenskatten
tirsdag 22.9.2009
Oldsaker fra Buskerud
Strikkemaskinen "BI"
mandag 14.9.2009
Gamle annonser
Nickel og kobold
tirsdag 2.6.2009
Da de første tyske bergfolkene ble kalt hit til landet tidlig på 1500-tallet, fulgte deres egne nisser med på lasset. Tyskerne trodde at berget var bebodd av nisser, noen vennligsinnede, andre ondsinnede. Når bergmennene kom over malm som ved smelting ikke ga det ønskede resultat, det vil si kobber og sølv, trodde de at det var bergnisser som hadde røvet de edle metallene. De forbannet dem og...
Gravfunnet ved Haglebuvannet fra jernalderen
mandag 20.4.2009
Oldsaksfunn i Buskerud
Liungene får strøm
tirsdag 17.3.2009
”I dag vil strømmen bli satt på fra Lier nye Elektricitetsverk, og store deler av Lier vil få lys til julen. Det blir foreløpig kun de mest centrale steder om Lier stasjon og utover Lierstranden. Om alt går bra, vil det altså fra i aften av blinke og lyse fra hundreder lamper. En festdag for Lier.”
En arbeidsdag på ei gårdssag i 1952
mandag 2.2.2009
Det er en kald vintermorgen i februar. Klokka er 6.30. Oppover de skrå jordene på begge sider av gårdsveien til Eikeberg på Lierskogen skimtes flere tømmerlunder i mørket. I ukene forut har det vært stor trafikk av hester og tømmerdoninger som har kjørt stokkene ned fra hogstplassene i skogen. Fram mot våren skal hver stokk skjæres til plank og boks. 630 tylfter, eller om lag 7500 stokker venter...
Hassel jernverk
tirsdag 20.1.2009
Den 3.februar 1649 satt kong Frederik III på Frederiksborg slott i Danmark og underskrev et privilegiebrev til fire menn som ville anlegge et jernverk på gården Hassel i Modum prestegjeld i Norge. Et slikt privilegiebrev var helt nødvendig når en skulle begynne med industri. Uten Kongens tillatelse kunne ingen starte et jernverk eller andre større industriforetak, og det var Kongen som bestemte at...
Nattmannen og andre rakkere
mandag 8.12.2008
Nattmannens gjerninger tålte ikke dagens lys. Han tømte doer, kastrerte hester, fjernet døde dyr og selvmordere. Når bøddelen hadde hengt en forbryter eller skarpretteren med ett eneste mesterlig hugg hadde skilt den dømtes hode fra den syndige kroppen, var det nattmannens tur til å gjøre sin del av jobben. Han samlet opp de tragiske restene for å grave dem ned utenfor byen. Fytti rakker’n!
Garveriet på Vik i Hole
mandag 1.12.2008
For snart 130 år siden kom Hedemarksgutten Mathias Arnesen over Krokskogen. Han skulle til Hønefoss for å gifte seg med Maren Bakken. Han var faglært garver og i 1879 kjøpte han garveriet på Vik. Fra en sped begynnelse utvidet han garveriet til en arbeidsstyrke på 20 mann. Firmaet var helt i særstilling på det nye området ”hvitgarving” som var tilbereding av hvitt skinn og hanskeskinn....
Niels Wulfsberg, - prest og poet, avismann og arkivar
mandag 1.12.2008
I 1822 flyttet Niels Wulfsberg til Drammen fra Kristiania – og er du på Bragernes torg, ser du to av sporene etter ham: DnB NOR og Drammens Tidende. Men hvem var denne mannen, en av de mest beundrede og utskjelte personer i første halvdel av 1800-tallet?
Fredfoss ullvarefabrikk
torsdag 27.11.2008
Plasseringen av en fabrikk en km øst for Vestfossen sentrum var sikkert ikke tilfeldig. Bekken fra Røkebergtjern får god fart ned den bratte lia. For å få ekstra stort utbytte av vannkraften ble det bygd en dam.
Reperbanen på Strømsø
tirsdag 25.11.2008
Den første ufrivillige Robinson-deltager, romanfiguren Robinson Crusoe, hadde utvilsomt bedre forutsetninger for å overleve på en øde øy enn dagens solbrune, mediafokuserte eventyrere. Med sine erfaringer fra 1700-talls samfunnets praktiske livsvilkår og fortrolighet til robuste håndredskaper, maktet Robinson helt på egen hånd å gjøre kvantespranget fra en jeger- og samler tilværelse til et...
Kinesisk dekketøy laget i Drammen: 1760-1780
torsdag 11.9.2008
Etatsråd Carsten Anker holdt instinktivt på sin parykk da han krøkte seg gjennom døråpningen i ly for snødrevet utenfor. Ettersom øynene vendte seg til halvmørket innenfor kunne han betrakte en håndfull mennesker travelt opptatt med fajanseproduksjonen i dens intrikate stadier.
Industribyen Drammen
onsdag 10.9.2008
Drammens byplanleggere laget etter bybrannen i 1866 støpeformen til en helt ny by, men det tok lang tid å fylle ut formen med innhold, det vil si få bygget nye store murhus med tidsmessig utseende og opparbeide fullverdige gater med fast dekke og fortau. Gradvis ble nye bygninger plantet inn i trehusmiljøet og trær ble plantet og vokste seg store langs nye gater og i de nye offentlige parkene
Mesteren Köhler ved Nøstetangen
onsdag 10.9.2008
Da klokkene i Christians kirke ringte til begravelse var det ingen overdådig ringing. Folk i Københavns gater og hus merket seg at det ikke var noen person av rang som skulle bæres til graven. Christians kirke, menighetskirken for byens tyske minoritet, var et staselig bygg, formet over samme lest som Kongsberg kirke og som denne med lukkede kirkestoler utleid til velstående borgerne. Nesten som...
Vikingene som håndverkere
mandag 8.9.2008
Blodtørstige krigere og gull-sultne sjørøvere eller dyktige håndverkere og fredelige handelsmenn? Bildet av den voldsomme vikingen kan godt modereres en smule. Kunsthåndverk og bruksgjenstander fra tidligere tider forteller historier om et folk som var dyktige med hendene sine.
Utlendinger på Nøstetangen
mandag 8.9.2008
De utenlandske fagarbeidere som kom til Nøstetangen i 1740-årene kom fra tyske glassverksteder i Sachsen, Thüringen, og Schlesien i nåværende Tsjekkia. Fra disse samtidens ”Silicon valley” tok arbeiderne med seg ”et lite stykke Tyskland” opp til Norge og etablerte samfunn som var blåkopier av glasshyttesamfunnet de kom fra.
Torolf kirkebygger
mandag 8.9.2008
I stavkirkene Torpo og Ål har byggherren signert verkene sine. "Torolf gjorde denne kirke", er det risset i runer.
Tjørebrenning
mandag 8.9.2008
I gamle dagar var tjøre den vanlegaste måten å beskytte hus og båtar mot vèr og vind. Frå mellomalderen kjenner ein til at stavkyrkjene skulle tjørebreiast med jamne mellomrom, og enkelte bønder betalte også tiende til kyrkja i form av tønner med tjøre.
Tjærebrenning i Strømsoddbygda under krigen
mandag 8.9.2008
Under krigen i 1940- 1945 var det både kullbrenning og tjærebrenning i Strømsoddbygda. Det var Drammen Kullkompani som sto bak tiltakene. Tjærebrenneriet ble bygget like ved Lysåbrua midtveis mellom Sokna og Strømsoddbygda. Stedet ble valgt for å utnytte det store kvantum tyristubber langs Sognevannets østside.
Sølvverkets storhetstid
mandag 8.9.2008
Kongsberg Sølvverk vokste kraftig på 1700-tallet. Det ble stadig satset på nye gruvefelt. Det skjedde forbedringer i sprengningsteknikken, og stadig flere dammer ble bygd.
Steinspranget
mandag 8.9.2008
Dypt nede i gruvene, på jakt etter den eksklusive blåfargen hendte det seg at ulykker inntraff. Noen var heldige, andre var mer uheldig – slik som gruvearbeideren Ingebreth Olsen Opsahl på Modum 2. juni 1828.
Ole Witloch finner kobolt i Skuterudåsen på Modum i 1772
mandag 8.9.2008
Av Åse KlundelienBergmannen Ole Witloch var blitt sagt opp ved Kongsberg Sølvverk ”formedelst et uordentlig levned” . En dansk historiker, Dan.Ch Christensen hevder i sin doktoravhandling i 1996 at Ole Witloch var ”en af de opsætsige skjærpere, der var blevet fyret (oppsagt) under arbejderoppstanden i Kongsberg i 1771-72. Han var også blitt utvist av byen. Høsten 1772 kom han til Modum, og...
Niels Løchstør - Lakkunstneren fra Bragernes
mandag 8.9.2008
I Drammensområdet var det på 1700-tallet et blomstrende håndverksmiljø. Både på Bragernes og på Strømsø virket gullsmeder, kannestøpere, bilthuggere (treskjærere) og dekorasjonsmalere. Det fantes også industriforetak som Jacob Boys krittpipefabrikk og Johan Nicolai Bruuns fajansefabrikk på Bragernes samt Nøstetangen glassverk ved Hokksund som blant annet forsynte det danske hoff med det ypperste...
Kvantumssager - Sagbruksprivilegiene av 1688
mandag 8.9.2008
Alt i 1616 hadde myndighetene forsøkt å stoppe veksten i trelasthandelen, fordi en mente at skogene var i ferd med å bli ødelagt. Samme begrunnelse ble brukt da en nektet bøndene å drive handel med trelast, og da bjelkehandel ble forbudt i mange områder
Kullmile
mandag 8.9.2008
Ei kullmile er et anlegg for fremstilling av trekull Hensikten med å omgjøre ved til trekull er at man fjerner vann i veden for å oppnå høyere temperatur ved videre forbrenning. Produksjon av trekull har foregått i flere tusen år, og har sammenheng med utvinning og bearbeiding av metall.
Kineserier i Buskerudhjem på 1700-tallet
mandag 8.9.2008
Kineserier er betegnelsen på interiører og kunsthåndverk utført i Europa som etterligninger av kinesiske gjenstander og dekorasjonsmotiver. Benevnelsen kinesererier ble først brukt i Frankrike rundt midten av 1700-tallet, men svermeriet for Kina og kinesiske kunstgjenstander florerte i Europa fra slutten av 1600-tallet. Den europeiske kineseri-stilen gav seg særlig utslag i arkitektur, hageanlegg,...
Hvordan ble sølvet til?
mandag 8.9.2008
De fleste jenter har et smykke i sølv. Øredobber, kjede, armebånd, eller kanskje en stor pokal av sølv på peishylla? Men hva er egentlig dette sølvet?
Handel med salt og trelast
torsdag 4.9.2008
Salt og trelast har gjennom århundrer vært viktige råvarer før bønder og kystbefolkningen i Buskerud. Allerede i middelalderen var det hektisk aktivitet for tømmerfløtere og saltkokere.
Glassverket på Verket i Hurum.
torsdag 4.9.2008
Går en fra fergeleiet ved Verketsøya i Hurum langs stranda østover et par hundre meter, vil en i sjøen se restene av gamle påler. Glassverkets brygge lå her og her ble glassproduktene lastet om bord i skutene. For det meste var det flasker i brunt glass. Det kan en lett konstatere på stedet, for på stranda og i sjøen ligger en mengde glasskår. Er en heldig, kan en finne flaskebunner og større...
Glassverket på Nøstetangen
torsdag 4.9.2008
Hvis man laget alt man trengte i eget land, da ville importen av luksusvarer reduseres, og når pengene ble hjemme, da ble alle rikere. Omtrent slik tenkte merkantilistene på 1700-tallet. De fleste europeiske land fikk etter hvert en handelspolitikk som skulle fremme landets egen produksjon. Egne produkter ble beskyttet ved høye tollmurer på importvarer. Innenlandske produsenter ble ofte gitt...
Gammel gruvedrift i Sandsvær
torsdag 4.9.2008
Da Helga og Jakob fant sølvet i 1623 startet det store sølveventyret på Kongsberg. Men gruvedrift hadde det vært i dette distriktet lenge før det.
Fra bergverk til håndverk
torsdag 4.9.2008
Da bergverket på Kongsberg måtte legges ned i 1805, åpnet det seg en ny verden for en del av guttene som hadde arbeidet ved verket. Etter en båtreise til København ventet en ny tilværelse som håndverkerlærling.
En farlig arbeidsplass
torsdag 4.9.2008
Arbeidsulykker var en ikke sjelden dødsårsak på 1700- og 1800-tallet. Gruvelivet var farefylt og risikoen var stor.
De første arbeiderforeningene
torsdag 4.9.2008
"Drammen Arbeiderforening» ble stiftet 27. desember 1848 som den første arbeiderforening i Norge. Stifteren Marcus Thrane ville gjennom denneforeningen arbeide for å bedre kårene til arbeidsfolk, ikke «ovenfra nedad», men «nedenfra opad». Det var altså ikke snakk om veldedighet, men å støtte det Marcus Thrane anså som rettferdige krav.