Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Ho-Ho`s jordomseiling 1933 – 1936
I begynnelsen av 1930-årene stakk de tre drammenserne Bryhn, Schyberg og Østmoen hodene sammen og fablet om at de ville dra på jordomseiling. De ville bli de første nordmenn som foretok en lystseilas rundt jorda. Smått med penger hadde de, enkelt var det ikke i arbeidslivet heller, det var trange forhold som det ville være godt å komme bort fra. Og eventyr-lysten lå der selvsagt hos alle tre. De skaffet seg en Colin Archer losskøyte bygget i Risør 1908. Den var på 39 fot.



Av Nils Johan Rønniksen

Mange har vel hatt drømmen om å seile ut på ”de syv hav”, seile til Sydhavet og nyte et bekymringsløst liv der. Men nesten ingen greier å gjøre drømmen til virkelighet; de blir på land og lever et vanlig liv der og glemmer hva de drømte om.

Slik ble det ikke med de tre drammenserne Bryhn, Schyberg og Østmoen. I begynnelsen av 1930-årene stakk de hodene sammen og fablet om at de ville dra på jordomseiling; de ville bli de første nordmenn som foretok en lystseilas rundt jorda. Smått med penger hadde de, enkelt var det ikke i arbeidslivet heller, det var trange forhold som det ville være godt å komme bort fra. Og eventyr-lysten lå der selvsagt hos alle tre.

HOHO

De skaffet seg en Colin Archer losskøyte bygget i Risør 1908. Den var på 39 fot. Den hadde gaffelrigget mast, seilføringen til sammen var på 80 kvm. Skøyta var hvitlakkert med grønt dekk. Noe særlig seilererfaring hadde de ikke; det var innaskjærs i egen fjord og ikke stort annet.

Mye måtte skaffes til veie, og det greidde de med kløkt og oppfinnsomhet. De ble sponset av et reklamefirma i Oslo, Høydal & Ohme. I takknemlighet og oppfinnsomhet brukte de firmaets forbokstaver to(!) ganger og det ble til Ho-Ho, skøyta ble døpt Ho-Ho.

19. november 1933, det var en grå og iskald dag, stakk de ut fra Pipervikbrygga i Oslo. De hadde vel sine tanker om hvordan dette skulle gå, der de passerte Nesoddlandet og Oscarsborg og fikk sikt på storhavet utenfor Færder Så gikk de på grunn! Ved Jeløya! Skøyta glir heldigvis over, men det skurer illevarslende under kjølen. Ho-Ho blir tatt på slipp i Fredrikstad. Skadene er minimale, men ny propell og klyverbom anskaffes. Det tar fyr i glødehodemotoren, så den får de ikke noe mer nytte av under jordomseilingen.

Seilasen går om København. Der blir de vist særlig interesse av en gruppe foreldre der sønnene hadde vært kadetter på skoleskipet ”København”. ”København” var blitt sporløst borte i Sydishavet 1928. Øst-asiatisk Kompagni hadde utlovet en belønning på 100 000 danske kroner for den som kunne gi opplysninger om hva som hadde hendt med skoleskipet. Drammensgutta lovet å legge seilasen gjennom de farvann der skipet var forsvunnet.

Hadde de ikke før rundet Skagen, seiler de rett inn i en vinterstorm. Og slikt vær i Nordsjøen er ikke å spøke med. De må legge seg i lè av Skagens odde og feirer sin første jul der.

Nordsjøen og Biscaya blir prøvelser på tålmodighet og sjømannskap. Omsider kommer de seg ned til Las Palmas. Der havner de i kasjotten, mistenkt for tyveri fra en lystjakt som ligger til ankers i havna. Etter noen dager slippes de fri og er fri for all mistanke.

Strekningen Las Palmas – Buenos Aires, 4500 sjømil, tilbakelegges på 116 døgn. I Buenos Aires holdes det skipsråd: i overmodighet bestemmer de seg for å gjennomføre en seilas rundt hele kloden på 40/50 grader sydlig bredde

u t e n å gå til havn før de var tilbake til utgangspunktet, Buenos Aires. Det hadde ingen gjort før dem.

Det var mildt sagt en dristig plan. Alle som har det minste kjennskap til vær- og vindforhold i disse farvannene (”The Roaring Forties”) med is i sjøen og kjempebølger på mer enn 30 meter, vil si at dette var den rene galskap med et fartøy som Ho-Ho.

Men gutta la trøstig i vei, de skulle nok klare det, mente de. 800 sjømil sør for Kapp det gode Håp blir de i orkan tatt av en brytende kjempebølge og kastet helt rundt, masta ned og kjølen opp, men Ho-Ho rir av og retter seg opp. Bommen er knekt, reservebommer som var surret på dekk er knekt som fyrstikker, jolla knust til vaffelved. Gjenstander fra Ho-Ho flyter i sjøen rundt om. Men Ho-Ho er tett som ei potte. I en slik forfatning blir de nødt til å legge om seilingsplanen. Kursen blir lagt medvinds og medstrøms mot Hobart på Tasmania som de når etter 103 døgn og 9000 sjømils seilas.

De seiler opp til Sidney og videre til Norfolk-øya. Der vet de at en del av etterkommerne etter Bounty-myteristene bor. På den øya gikk det igjen helt galt. Etter at ankerkjettingen røk driver de inn i fjæresteinene og får knust hele babords side. Lyden av bord og spanter som knekker var forferdelig. De tenkte alle som en at nå var seilasen slutt og det så langt fra Drammen som en kan komme på denne jord.

Men ved hjelp av Bounty-folkenes etterkommere får de reparert Ho-Ho og gjort den seilbar igjen. Og i penger koster det ikke Ho-Ho gutta noen ting.

På Tahiti opplever de sydhavsparadiset slik de har lest og drømt om. Det er vanskelig å bryte opp derfra. Om Pitcairn må de seile, det har de lovet Bounty-folkene på Norfolk. De skal levere pakker og brev til slektningene deres på Pitcairn.

Det blir en lang seilas opp til Balboa ved Panamakanalen. Underveis blir skipshunden ”Perito” skyllet over bord.

De har ikke penger til å gå gjennom kanalen med. Kanaldirektøren forbarmer seg over dem, han vet jo at alternativet for gutta er å seile om Kapp Horn! - I Atlanterhavet på vei til Azorene kommer de igjen ut i en orkan og nær på blir de nesten rent i senk av en atlanterhavsdamper.

De kom seg hjem, men måtte slepes av hjelpsomme redningsskøyter oppover langs sørlandskysten. 19. desember legger de til i Holmsbu. Der holdes en heidundranes fest: de har greid det, de er de første nordmenn som har seilt jorda rundt som lystseilere.

I Drammen får de en kjempemottagelse. Torvet og bybrua er svarte av folk. Flagg og taler, dampbåtene på havna hilser de hjemkomne med ul og tut. Østmoen må holde takketale. De kom hjem til jul!

Artikkel - info 
Sist endret 07.02.2012 Terje Bautz
Opprettet 21.01.2008 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut