Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Lovgivning og rettspraksis på homofiliområdet
Fakta av lovgivning og rettspraksis rundt homoparagrafen - lesbiske og homofile

Av Hanne Garås


Loven er lik for alle, pleier vi å si.
Hvis loven er lik for alle da er det ingen forskjell juridiske sett på å være lesbisk, homofil eller heterofil. Men - det er nok ikke alltid sant at loven er lik for alle.

Straffbart

Frem til 1972 var seksuelle handlinger mellom menn forbudt ved norsk lov[1].
Bestemmelsen hadde vært foreslått opphevet mange ganger tidligere[2], men hver gang strandet det i Stortinget. I april 1972 vedtok Stortinget enstemmig å avkriminalisere homoseksualitet.[3]

Da hadde seksuelle handlinger mellom mennesker av samme kjønn vært straffbart i Norge trolig siden 1200-tallet[4].

Straffen

Først var straffen ”Baal og Brand”[5], etter inspirasjon fra heksejakten under middelalderen. Gradvis ble straffen endret til tukthus/straffearbeide[6] og så til fengsel.

Hvorfor var det straffbart?

Man fryktet for at slike ”syndige” handlinger var noe som alle i teorien kunne fristes til å utføre, og dermed var slike handlinger en fare for samfunnsmoralen.

Seksuelle handlinger mellom personer av samme kjønn

Gulatingsloven rettet seg kun mot seksuelle handlinger mellom menn.

I lovteksten i Christian 5s Norske lov av 1687 § 6-13-15 rettet forbudet seg mot ”omgjængelse, som er imod naturen”. Selv om man tradisjonelt[7] var enige om at sanksjonen bare skulle gjelde menn, var det domfellelser også mot kvinner[8].

I 1889 ble kriminalloven § 18-21 presisert slik at straffebudet rettet seg mot ”lægemelig omgjængelse (…) mellem personer af mandkjøn.” Begrunnelsen for endringen var blant annet at faren for at kvinner skulle fristes til slike handlinger ble antatt å være liten. I tillegg hadde det også med datidens syn på kvinner å gjøre.

Straffeloven av 1902 § 213 satte heller ikke straff for seksuelle handlinger mellom kvinner.

Rettspraksis

Det har vært få rettssaker gjennom årene. I en dom fra Høyesterett i 1847 skriver Høyesterett at det ikke foreligger tidligere rettspraksis på området.

Frem til 1889 var det fire saker i Høyesterett. I to av sakene var det kvinner som sto som tiltalte.

I den første saken var tre kvinner tiltalt[9]. En ble sett på som hovedtiltalt, og hun ble dømt til ett års tukthusarbeid. De to andre ble dømt til fengsel i 15 dager på vann og brød.

I 1854 ble Karen Dorothea Oladatter og Anne Marie Johannesdatter frifunnet for overtredelse av kriminalloven § 18-21[10].

I perioden 1889-1902 behandlet Høyesterett fire saker, hvor alle tiltalte var menn.

I perioden 1905-1950 ble trolig 119 menn dømt for brudd på straffeloven § 213[11]. Det er ikke kjent hvor mange som ble dømt etter straffeloven § 213 etter 1950.

Fra 1972

Endringer i lovgivningen henger nøye sammen med endringer i samfunnets oppfatning av en bestemt sak. Så også synet på homofili.

Etter 1972 har Stortinget vedtatt en rekke lover som skal sikre homofile og lesbiske vern og rettigheter, f eks:

· Antidiskrimineringslovgivningen - vern mot diskriminering

· Lov om husstandsfellesskap - rett til felles bolig ved samlivsbrudd eller død

· Lov om partnerskap - rett til å registrere samliv mellom to mennesker

· Arbeidsmiljøvernloven - vern mot diskriminering ved ansettelse

· Rett til adopsjon av stebarn

I dag

Kirken har også vært deltager i samfunnsdebatten. Praktiserende homofile/lesbiske nektes fortsatt enkelte jobber innen kirken.

I mai 2007 meldte barne- og likestillingsminister Bekkemellem at regjeringen vil legge frem et forslag om en felles ekteskapslov[12]. Lovforslaget vil trolig bli behandlet i Stortinget våren 2008, og får det flertall vil Norge få en felles, kjønnsnøytral ekteskapslov. En slik lovendring vil få innvirkning på andre lover også, som for eksempel barneloven, bioteknologiloven, arveloven og folketrygdloven.

Kilder:

Christian 5s Norske lov av 1687

Kriminalloven av 1842

Ot.prp.nr 8 (1927)

Ot.prp.nr 41 (1954)

Straffeloven av 1902

Straffelovsrådets statistikk av 1953

aftenposten.no

Martin Skaug Halsos: § 213 i almindelig borgerlig straffelov av 1902. Universitetet i Oslo, institutt for kriminologi og rettssosiologi skriftserie nr 1/01

Anette Halvorsen Aarset: Rettslig regulering av homoseksuell praksis 1687-1902. Rettshistoriske studier nr. 5. Universitetet i Oslo, institutt for offentlig retts skriftserie nr. 2/2000.



[1] Straffeloven av 1902 § 213

[2] Forslag til endringer var opp i Stortinget i periodene 1925-1927 (se Ot.prp.nr 8 (1927)) og 1953-1954 (se(Ot.prp.nr 41 (1954))

[3] Straffeloven § 213 ble opphevet ved lov av 21.april 1972 nr 18

[4] Gulatingsloven hadde straffebud med det er ikke funnet kilder som viser at reglene ble praktisert.

[5] Christian 5s Norske lov av 1687 6-13-15

[6] Kriminalloven av 1842 § 18-21

[7] blant rettsvitenskapsmenn og andre jurister

[8] Høyesterett behandlet to saker i 1847(Lnr 372) og 1854 (Lnr149)

[9] Høyesterett 1847(Lnr 372)

[10] Høyesterett 1854 (Lnr149)

[11] Statistikk laget i 1953 av Straffelovsrådet

[12] aftenposten.no 11.mai 2007

Artikkel - info 
Sist endret 08.09.2008 Terje Bautz
Opprettet 04.09.2007 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut