Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Rett til ferie og hytter for alle
Mot slutten av 1800-tallet kom det krav om kortere arbeidsdager. Mindre arbeid ble til mer fritid. Da oppsto også hyttelivet.


Av Anne Merete Knudsen

Fritid og ferie er et produkt av det industrialiserte samfunn og lønnsarbeidersystemet. Det var arbeiderbevegelsen som kjempet frem ordnede fritidsforhold. I 1890 ble 1. mai valgt som internasjonal markeringsdag for arbeiderbevegelsen. Det første hovedkravet var 8-timers arbeidsdag. Man ville dele døgnet i 8 timer arbeid, 8 timers søvn og 8 timer fri. På denne tiden var det vanlig med 10-12-timers arbeidsdag i industrien. I tillegg hadde de fleste arbeiderne søndag som fridag. I Norge ble kravet om 8-timers dagen innfridd med innføringen av 48-timers arbeidsuke i 1919.

De første som fikk rett til ferie var typografene i Oslo som fikk 3 dagers sommerferie fra slutten av 1890-årene. I 1916 hadde flere arbeidstakergrupper oppnådd en hel ukes ferie. Først i 1936 ble rett til ferie hjemlet i lov om arbeidervern. I 1947 fikk Norge en egen ferielov. Denne som trådte i kraft fra 1948, fastsatte tre ukers ferie for alle arbeidstakere. I 1964 ble ferien utvidet til 4 uker. Arbeidstakere over 60 år fikk rett til seks virkedagers ekstra ferie fra 1976

Høyere inntekter, bedre kommunikasjonsforhold og mer fritid, førte til at stadig flere fikk mulighet til å skaffe seg fritidshus. Frem til 1940-årene økte byggingen av fritidshus jevnt. De som hadde råd til det, kunne forholdsvis lett skaffe seg et landsted. Hyttebebyggelsen spredte seg over de mest attraktive områdene i rimelig avstand fra de større byene og tettstedene. Byggingen skjedde ofte tilfeldig og planløst og førte for mange hytteområder til dårlig landskapstilpasning, dårlig bygningsteknisk og arkitektonisk utførelse, uryddige og usanitære forhold og uklare eier- og naborettslige forhold. I 1950-årene startet debatten om utnyttingen av naturressursene. Det ble satt i gang en rekke tiltak med sikte på å oppnå større planmessighet i bruken av friluftsområdene og for å løse konflikter mellom de forskjellige interessegrupper.

I likhet med andre attraktive hytteområder skjedde det en fortetting av hyttebebyggelsen på Rødtangen utover på 1900-tallet parallelt med at flere fikk ordnede ferier og bedre økonomi. Ikke alle bygde nye hytter. Hotellets sovehytter ble solgt til private og bygd om til hytter. Flere fastboende solgte sine hus til sommergjester. Dette gikk så langt at Hurum kommune innførte konsesjonsplikt i 1977. Hytteområdene spredte seg etterhvert ikke bare langs fjorden, men også oppover i åsene. I dag er det innført byggeforbud for hytter på Rødtangen.

Litteratur
Hytter og fritidshus. NOU 1981:21. Oslo
Klepp, Asbjørn 1993: Den mangetydige fritiden. Den mangfoldige fritiden.

Artikkel - info 
Sist endret 12.01.2010 Terje Bautz
Opprettet 02.04.2006 Bjørn Svendsen
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut