Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Heksebrenning og syndebukker
Et av de uhyggelige trekkene ved forskremte mennesker under katastrofer er at de ofte gripes av forestillinger om at det er mulig å utpeke noen som kan gis skylden for all ulykken: noen tildeles rollen som syndebukker.


Av Jan Brøgger

En undersøkelse av hekseforfølgelsene i renessansen viser at det ikke er tilfeldig hvem som tildeles rollen som syndebukker. En stor del av ofrene under de europeiske hekseprosesser var forsvarsløse kvinner. Sammenlignende undersøkelser viser at det gjerne er forsvarsløse outsidere som utpekes som syndebukker. Som jødenes tragiske historie viser, står etniske minoriteter lagelig til for hugg.

Det kan også trekkes en parallell til situasjonen i de tysktalende land etter nederlaget i første verdenskrig. Den angst og usikkerhet som grep mange i det slagne folk, fikk en form som var i overenstemmelse med moderne tenkning, men likevel ikke fullt ut basert på rasjonalitet. Etter at millioner av unge soldater hadde falt på slagmarken og politisk uro og arbeidsløshet grep om seg, oppsto en atmosfære av angst og fortvilelse Menneskene forsto like lite av den galopperende inflasjonen og sammenbruddet av deres tradisjonelle livsform fra de optimistiske årene like etter århundreskiftet, som senmiddelalderens mennesker av pestens årsaker. Det åpnet muligheter for en mørk profetskikkelse som lovet det slagne og ydmykede folk et nytt tusenårsriket: Det tredje riket, som ikke varte lenger enn 12 år.

Som Søren Kierkegaard (1813-55) sier, må livet leves fremlengs, men forstås baklengs. Vi kan likevel la oss informere av fortiden, og vi må derfor være på vakt mot profeter som lover gull og grønne skoger i krisetider.

Artikkel - info 
Sist endret 07.03.2012 Terje Bautz
Opprettet 16.03.2006 Bjørn Svendsen
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut