Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Vikinger i vesterled
Bildet av en typisk viking er en skrålende samling menn som går berserkergang i fremmede land og hugger ned alt som kommer i veien for dem. Det finnes til og med en forestilling om at de tre nordiske landenes vikinger holdt sammen mot resten av verden og kjempet side om side. Stemmer dette bildet med virkeligheten?



Av Caisa Lindfors, Terra Scaniae

Nja, ikke helt. De norske vikingene seilte først og fremst til de nordlige og vestlige delene av de brittiske øyene, Irland og de vestre delene av Frankerriket . Danskene holdt seg til den søndre delen av Nordsjøen og kyststripen langs den engelske kanalen. I Irland slåss dansker og nordmenn mot hverandre om hvem som skulle ha makten øver øya. De svenske vikingene seilte østerut på elvene ned gjennom Russland. Det er faktiskt de svenske vikingene, eller russerne som de kalles med et annet navn, som Russland har fått navnet sitt etter. Det virker som om disse vikingtoktene i større grad var innstilt på handel og byutvikling enn de som seilte vestover.

Vi pleier å regne angrepet mot klostret på øya Lindisfarne, eller Holy Island som den også kalles, år 793 for den første kjente vikingtokten. Øya ligger i Nordsjøen utenfor Nord-Englands kyst. Vi vet at angrepet fant sted ettersom hendelsen beskrives av en mann som het Alcuin i hele fem bevarte brev. Her står det beskrevet hvordan vikingene gikk fram. Det som forskrekket Alcuin mest av alt var at vikingene gikk inn og plyndret hellige steder og drepte fredlige munker og prester. Hvordan kunne vikingene gjøre det?
Svaret ligger nok i at vikingene ikke var kristne! For dem var ikke kirken et hellig hus. De så bare gull, sølv og mennesker de kunne ta til fange og selge som slaver.

De lokale kongene forsøkte ofte å kjøpe seg fri fra vikingenes herjinger. En som ville slutte fred var kong Alfred, kongen av Wessex i England. Vikinghøvdningen Guttorm sluttet fred med kong Alfred omkring år 886 da Guttorm fikk et stort område nord i England som fikk navnet Danelagen. Til og med Frankerriket måtte gi seg og overlevere landområder til vikingene. Området de overtok i Frankerriket kaltes Normandie (Nordmennenes land) og det heter det fortsatt i dag i den nordvestre delen av Frankrike. Da vikingene hadde erobret landområdene ved kysten seilte de ned langs elvene mens de angrep klostre og handelsplasser som lå langs veien. Blant annet forsøkte de å overmanne Paris på 860-tallet.

Nå var det ikke bare plyndringer og erobringer som fikk vikingene til å reise utenlands. De som seilte til Island, Færøyene og Grønland gjorde det for å bosette seg på de ubebodde øyene. Det var først og fremst norske vikingefamilier som flyttet dit. Noen dro helt sikkert på grunn av høvdingestrider i hjemlandet, andre så muligheten til større landområder de kunne dyrke. Fra Grønland seilte Leif Eriksson, født på Island, med en gruppe vikinger til Amerika i begynnelsen av 1000-tallet. Man har funnet spor etter vikinger på Newfoundland, ved L´Anse aux Meadows. Hvem vet, kanskje har de seilt videre ned langs kysten?

Sett bort i fra plyndringer og kolonisering hadde vikingenes seiltokter et annet viktig mål, nemlig handel. Handelskontaktene mellom Europa og Norden hadde vært i gang lenge før vikingetoktene tok til. Det samfunnet som vikingene levde i var et fredlig jordbrukssamfunn der handelsplasser og små byer vokste fram. Handelen må ha fortsatt samtidigt som plyndringene pågikk etter som de utsatte landene fortsatte å ha gull, sølv og mynter å betale løsepenger med. Vikingsamfunnet var mye mer organisert enn det man kanskje tror ? med lover og tingsamlinger (domstoler) man måtte innrette seg etter.

Klimaet i vikingtiden var bedre enn det er i dag. Det innebar at avlingene vokste bra, noe som betydde at folk fikk nok å spise. Det kan vi se på de skjelettene som arkeologene har undersøkt, menneskene var like lange som vi er i dag.
I middelalderen, da klimaet ble kaldere og det fantes mindre mat ble folk kortere igjen. Den riklige tilgangen på mat under vikingtiden gjorde at folketallet økte, noe som igjen førte til at mange ikke hadde noe valg ? om man ville ha sin egen jordflekk å dyrke korn og annen mat på ble man tvunget til å se seg om etter nye landområder.

De som erobret nye landområder utenlands, for eksempel i England og i Frankrike, blandet seg ganske raskt med den lokale befolkningen. Men fortsatt finnes det spor av de nordiske språkene i form av for eksempel stedsnavn både i England og i Frankrike.

Litteratur
Ambrosiani, Björn m.fl. Vikingar i vetenskapens värld (red.) Bo G. Erikson. 1998.
Sawyer, Peter Kungar och vikingar. 1985.
Danelagen NE CD-rom 2000.
Holy Island (Lindisfarne) NE CD-rom 2000.

Artikkel - info 
Sist endret 19.01.2010 Terje Bautz
Opprettet 19.02.2006 Bjørn Svendsen
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut